Last ned som .pdf - Flyktninghjelpen

EUROPA R bElgiA
I midten av 2009 klarte ikke belgiske myndigheter lenger å tilby
husly til alle asylsøkerne som kom til landet. Til tross for at myndighetene
lovte å sette i verk tiltak, endte mange asylsøkere opp med å
bo og sove på gaten.
ny POlitikk Belgia vedtok en ny flyktning- og asyllov i 2007. Det
gamle regelverket hadde fått kritikk, og de nye lovene endret reglene
på viktige områder: Saksbehandlingen av asylsøknader ble
enklere, og definisjonen av hvem som skal kunne få beskyttelse i
Belgia ble utvidet. Etter at de nye reglene trådte i kraft, har behandlingstiden
av asylsøknader gått ned, og antall saker som venter på
behandling er halvert.
I 2009 var likevel ikke alle gamle asylsaker ryddet av veien, og
fremdeles fantes det asylsøkere som hadde ventet på en avklaring
av saken sin i flere år. Våren 2009 åpnet myndighetene for at asylsøkere
som hadde ventet urimelig lenge kunne søke om fast oppholdstillatelse.
I 2009 begynte Belgia på ny å motta overføringsflyktninger. Sist
gang var på midten av 1990-tallet. Belgia prioriterte å gjenbosette
enslige kvinner, både med og uten barn. I september 2009 kom de
første overføringsflyktningene. Gruppen bestod av irakere som har
bodd i Syria og Jordan.
PREkæR bOligSitUASjOn Belgia mottok 17 190 asylsøknader i 2009,
40 prosent flere enn året før. De tre største opprinnelseslandene
var Serbia, Afghanistan og Russland. I begynnelsen av 2010 var Belgia
ett av flere europeiske land som opplevde en stor økning av
asylsøkere fra de tidligere jugoslaviske republikkene. Årsaken var
at EU fra 1. desember avskaffet visumplikt ved innreise til unionen
fra de tidligere republikkene.
I juli 2009 brøt mottakssystemet for asylsøkere sammen. Kapa-
118
STORBRITANNIA
FRANKRIKE
NEDERLAND
Brussel
BELGIA
SVEITS
DANMARK
TYSKLAND
SVERIGE
TSJEKKIA
ØSTERRIKE
nØkkeLtaLL > BeLGIa
POLEN
SLOVAKIA
UNGARN
SPREngt mOttAkSAPPARAt
Folketall (mill) 10,6
Areal km 2 30 528
Flyktninger fra Belgia 97
Internt fordrevne –
Flyktninger i Belgia fra andre land 33 778
Frivillige tilbakevendinger til Belgia i 2009 –
Asylsøkere fra Belgia til Norge i 2009 –
Tall ved inngangen til 2010
siteten hos det føderale byrået med ansvar for å bosette asylsøkere,
var sprengt. Opp mot 1000 asylsøkere måtte bo på gaten. Situasjonen
bedret seg ikke utover høsten, og i november 2009 opprettet frivillige
organisasjoner en flyktningleir i sentrum av Brussel for å skape
oppmerksomhet rundt asylsøkernes situasjon.
Det er uenighet om hvorvidt boligmangelen skyldes langvarig
passivitet fra myndighetenes side, eller om årsaken er at det kommer
flere asylsøkere enn tidligere. Myndighetene annonserte høsten
2009 tiltak for å løse problemet, men flyktningorganisasjoner kritiserte
tiltakene for å være for få og for kortsiktige.
dåRlig StAndARd Boforholdene i belgiske interneringssentre for
asylsøkere får også kritikk, både fra frivillige organisasjoner og fra
den europeiske menneskerettighetskommissæren. Kommissæren
beskriver forholdene i de sentrene som er plassert ved den internasjonale
flyplassen i Brussel som ”totalt uegnet for internering”.
Sentret er satt sammen av gamle, forfalne flyhangarer og ligger rett
ved rullebanen. Med en liten hage som uteområde og støy fra flyplassen,
er det nesten umulig å holde på med aktiviteter.
Belgia har, som mange andre europeiske land, både lukkede,
fengselslignende interneringssentre for asylsøkere og mer åpne
sentre, med bare noen få sikkerhetstiltak. Den belgiske ombudsmannen
kritiserte i 2009 forholdene både ved de lukkede og de
åpne interneringssentrene. De lukkede sentrene får blant annet
kritikk for å sette folk i isolat uten god grunn.
I de åpne sentrene må beboerne ofte sove i store sovesaler, og
det er umulig å opprettholde familie- og privatliv.