Last ned som .pdf - Flyktninghjelpen
Last ned som .pdf - Flyktninghjelpen
Last ned som .pdf - Flyktninghjelpen
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
AMERIKA<br />
Fordrevne barn er blant de<br />
mest utsatte i Colombia.<br />
Et KontInEnt I EndRIng<br />
I 2009 økte kamphandlingene i Colombia og drev nye mennesker på flukt. Landet ligger<br />
nå nest øverst på verdensstatistikken over internt fordrevne. Finanskrisen førte<br />
samtidig til en <strong>ned</strong>gang i antall migranter <strong>som</strong> reiste fra Latin-Amerika til USA.<br />
ØKtE KAMphAndlIngER I ColoMbIA Latin-Amerika har lagt borgerkrigene<br />
på 1980- og 1990-tallet bak seg. Det er ett viktig unntak fra<br />
dette: Den væp<strong>ned</strong>e konflikten i Colombia er fremdeles i full gang. I<br />
2009 tiltok sammenstøtene mellom regjeringshæren og FARC-geriljaen<br />
i Colombia på nytt, og gamle paramilitære grupper dukket opp<br />
igjen. Oppblomstringen av konflikten førte til en betydelig økning i<br />
overgrep mot sivilbefolkningen. I 2009 økte antall internt fordrevne<br />
med rundt 286 000 personer. Siden 1985 har opp mot 4,9 millioner<br />
mennesker blitt fordrevet fra sine hjem, og Colombia er det landet i<br />
verden etter Somalia med størst andel internt fordrevne.<br />
Alle parter i konflikten utsetter sivilbefolkningen for overgrep.<br />
De fleste fordrevne har flyktet fra landsbygda til urbane sentre.<br />
De siste årene har det vært færre massefluktsituasjoner. Ofte er det<br />
enkeltpersoner, en familie eller en mindre gruppe <strong>som</strong> flykter til<br />
et tryggere sted. Dermed blir fordrivelsen mindre synlig, uten at<br />
antallet går <strong>ned</strong>. Afro-colombianere, urfolk og kvinner er spesielt<br />
utsatt for overgrep og er overrepresentert blant personer på<br />
flukt.<br />
ColoMbIAnsKE flyKtnIngER Colombianerne flykter også over<br />
grens ene til nabolandene, og til Canada, USA og Europa. De fleste<br />
colombianske flyktningene i Latin-Amerika er uregistrerte<br />
flyktninger og mangler oppholdstillatelse og identifikasjonspapirer.<br />
Den største colombianske flyktninggruppen er i Ecuador.<br />
Mange av flyktningene kommer til isolerte jungelområder <strong>som</strong> er<br />
dårlig rustet til å ta imot dem. De er også utsatt for overgrep fra<br />
72<br />
Foto: REUTERS/Eliana Aponte<br />
Skiltet ved motorveien langs grensen mellom USA og Mexico nær san Diego taler sitt eget språk.<br />
colombianske væp<strong>ned</strong>e grupper <strong>som</strong> tar seg over grensen fra<br />
Colombia.<br />
Ecuador gjennomførte i 2009 en storstilt registrering av colombianske<br />
flyktninger i grenseområdene mot Colombia. Prosjektet<br />
var et samarbeid mellom regjeringen og UNHCR. Erfaringene fra<br />
prosjektet er gode, og UNHCR håper å lansere lignende tiltak andre<br />
steder.<br />
ØKonoMIsKE flyKtnIngER Latin-Amerika har de siste ti til tjue år<br />
hatt en positiv økonomisk og politisk utvikling. Fremdeles er de<br />
økonomiske forskjellene store, og fattigdom er utbredt. Fattigdom er<br />
en viktig årsak til den store migrasjonsstrømmen fra Latin-Amerika<br />
til USA og Canada. Når økonomiske <strong>ned</strong>gangstider gjør det<br />
vanskelig å få arbeid i de rike landene i nord, reduseres derfor<br />
strømmen. Det er likevel ikke riktig at alle <strong>som</strong> reiser hovedsakelig<br />
har et økonomisk motiv; bildet er mer sammensatt.<br />
Myndighetene i enkelte latinamerikanske land begår omfattende<br />
menneskerettighetsbrudd, andre er ikke i stand til å ivareta<br />
befolkningens sikkerhet og velferd. I flere land utsettes fagforeningsaktivister<br />
og personer <strong>som</strong> jobber for minoriteters rettigheter<br />
for overgrep. I Peru trues urbefolkningsledere <strong>som</strong> sloss mot<br />
industriprosjekter i regnskogen på livet, og i flere land er kriminaliteten<br />
skyhøy.<br />
Årsakene til at folk reiser fra hjemlandet sitt kan skyldes mange<br />
forhold. Dermed kan det være vanskelig å identifisere hvem <strong>som</strong><br />
har krav på beskyttelse etter internasjonale regler, og hvem <strong>som</strong><br />
Foto: Scanpix