Last ned som .pdf - Flyktninghjelpen

Oppslag i Aftenposten i 1982 i forbindelse med markering av treårsdagen for Sovjets innmarsj i Afghanistan.
operative siden kan eksistere tilfredsstillende uten navigasjonshjelp
fra aktiv deltakelse i flyktningpolitisk debatt og forsvar av menneskerettighetene,
kan en tung talsmannsrolle fungere uten vekten fra
egne felterfaringer. Veldedighetstanken strakk ikke lenger til. Det
var behov for stadig mer profesjonalitet for å sikre kvalitet og etterrettelighet.
Samtidig var det viktig å ta vare på ressursene som ligger i
frivilligheten og enkeltmenneskers solidaritet og engasjement.
gamle konflikter lØses, nye oPPstår Helt på begynnelsen av
1990-tallet var Flyktninghjelpens prosjektvirksomhet knyttet til Vietnam,
Mosambik/Malawi, Latin-Amerika og Afghanistan. Men den
ble snart utvidet til også å omfatte det tidligere Jugoslavia, Kaukasus
og Angola. Borgerkrigenes tiår gjorde at sivilbefolkningen og mennesker
på flukt ble skyteskive for væpnede grupper, og begreper
som etnisk rensning ble en gjenganger i mediene.
I 1992 begynte Flyktninghjelpen å organisere transport av livsnødvendige
varer som mat, medisiner og utstyr i det krigsherjede
Bosnia-Hercegovina. Tre år etter var halvparten av Flyktninghjelpens
aktivitet og omsetning knyttet til områder i det tidligere Jugoslavia.
I Latin-Amerika ble de væpnede konfliktene løst, bortsett fra i Colombia
der volden ble trappet opp og antallet mennesker på flukt økte
dramatisk. Men som på 1980-tallet var det Afrika som forble det store
flyktningkontinentet. Folkemordet i Rwanda og konfliktene i Somalia,
Kongo og Sudan førte til massive fordrivelser og store lidelser.
På 1990-tallet eksploderte også Vest-Afrika, og store flyktningstrømmer
gikk på kryss og tvers mellom Guinea, Sierra Leone, Liberia og
Elfenbenskysten.
Det at verden ikke lenger bestod av to maktsystemer som holdt
hverandre i sjakk, gjorde det imidlertid også lettere å skape fred
noen steder. En viktig grunn til dette var at militær innblanding utenfra
forsvant eller ble redusert. Hundretusener av flyktninger kunne
vende hjem til Kambodsja, Mosambik og Guatemala. Samtidig ble
RRR
det enklere for opposisjonsgrupper i mange stater å kjempe for
forandringer. I det nye verdensbildet som åpnet seg, ble det også
mulig å endre de grensene som kolonimaktene hadde trukket opp
i Afrika. Dette banet veien for Eritreas selvstendighet i 1993.
Krigene og flyktningstrømmene på Balkan og i Kaukasus gjorde
at norske medier fikk mer enn nok dramatikk å skrive om fra Europa
og nærområdene. Den teknologiske revolusjonen førte til en nyhetskonkurranse
på et helt annet nivå enn tidligere. Nærhetsprinsippet
og tabloidiseringen førte til at den politiske konteksten og bakgrunnsstoffet
fra områder utenfor Europa ble skjøvet til side. Det viktigste
var å vite at noe hadde skjedd, og ikke nødvendigvis å forstå det. Sirkelen
fra 1950-tallet med Europa i sentrum ble imidlertid bare nesten
sluttet. Verden fremsto så kaotisk og ufortsigbar at vi måtte, ikke
minst av egeninteresse, engasjere oss i den.
inn i vår tid Mange opplever at vi lever i en farlig og kompleks tid.
Stadig blir vi sjokkert av hvordan lokale begivenheter eller konflikter
umiddelbart kan føre til globale reaksjoner. Karikaturtegningene
av profeten Muhammed viste dette i klartekst.
Krig og konflikt driver fortsatt millioner av mennesker på flukt,
skaper ustabilitet og lovløse stater. Maktkamp, kamp om territorium,
verdier, interesser, økonomi og ressurser har alltid vært en del av
konfliktbildet. Men nå har faktorer som miljøproblemer, migrasjon,
korrupsjon, smugling av våpen, narkotika og mennesker, økt internasjonal
kriminalitet, terrorisme og atomvåpen bidratt til å gi krigsårsakene
et annet innhold enn før. Årsakssammenhengene synes
vanskeligere å få tak på.
I stedet for fremgang førte oljen i Nigeria og diamantene i Sierra
Leone og Angola til død og ødeleggelse. «Bloddiamanter» var ikke
bare en lek med ord, men en bitter realitet. Narkotikaproduksjonen
både finansierer og forlenger kriger. I tillegg skaper den korrupsjon
og store flyktningstrømmer. I verdens tre største produsentland,
27
Foto: Rolf Chr. Ulrichsen / Aftenposten
RRR