Last ned som .pdf - Flyktninghjelpen

BULGARIA
EUROPA R ARmEniA
I 1988 brøt det ut krig mellom Armenia og Aserbajdsjan om området
Nagorno-Karabakh. Selv om krigshandlingene er slutt, har det ikke
vært mulig å finne en varig løsning på konflikten. Dette rammer
mange av de som måtte flykte fra kampene og ikke har kunnet vende
tilbake.
SPEnt FORhOld Regionen Nagorno-Karabakh er hovedsakelig befolket
av armenere, men ble under Sovjettiden definert som del av
den azerisk-dominerte republikken Aserbajdsjan. Da Armenia og
Aserbajdsjan ble selvstendig i 1991, hadde armenerne i Nagorno-
Karabakh allerede tatt til våpen for å bli uavhengige. Opprøret ble
støttet av Armenia, og krigshandlingene førte til at armenere og
azerere ble drevet på flukt mellom de to landene. Krigen pågikk til
1994 og endte med at Nagorno-Karabakh i praksis ble et autonomt
område, støttet av Armenia. Til tross for en rekke forhandlinger
mellom landene er det imidlertid ikke inngått noen endelig fredsavtale
mellom partene.
Krigsutfallet gjorde det mulig for de fleste etniske armenerne å
vende tilbake til Nagorno-Karabakh. Azerere som måtte flykte har
derimot ikke kunnet vende hjem. Aserbajdsjan regner Nagorno-
Karabakh som en del av Aserbajdsjan. For aserbajdsjanske myndigheter
er kravet om at de fordrevne azererne skal få vende tilbake,
en viktig del av det å fastholde eierskapet til Nagorno-Karabakh.
AvhEngig Av tyRkiA Den regionale stormakten Tyrkia spiller en
viktig rolle i konflikten om Nagorno-Karabakh. Tyrkia er en nær
alliert av Aserbajdsjan, og brøt all kontakt med Armenia som følge
av krigen. En bedring i forholdet mellom Armenia og Tyrkia vil
sannsynligvis innebære at forhandlingene mellom Armenia og Aser-
116
TYRKIA
RUSSLAND
GEORGIA
ARMENIA
Jerevan
ASERBAJDSJAN
FREmdElES ingEn løSning
nØkkeLtaLL > armenIa
Folketall (mill) 3,1
Areal km 2 29 800
Flyktninger fra Armenia 22 081
Internt fordrevne 8 400
Flyktninger i Armenia fra andre land 3 646
Frivillige tilbakevendinger til Armenia i 2009 –
Asylsøkere fra Armenia til Norge i 2009 30
Tall ved inngangen til 2010
bajdsjan om Nagorno-Karabakh har større sjanse for å lykkes. Det
har vært gjort flere forsøk på å få til forsoning mellom Tyrkia og
Armenia. I 2009 gjorde partene viktige fremskritt. Landene kom
så langt at de undertegnet en intensjonsavtale om å åpne grensen
og gjenoppta diplomatiske forbindelser, men siden oktober 2009
har forholdet igjen kjølnet. I mars 2010 var avtalen ennå ikke godkjent.
Få OPPlySningER Det er i dag knapt med informasjon om situasjonen
til de rundt 8400 armenerne som måtte flykte i forbindelse
med krigen, og som ikke har kunnet vende hjem eller finne permanente
løsninger i Armenia. Det skyldes at mange er godt integrert,
men også at de har kommet i skyggen av andre flyktninggrupper.
Ifølge en rapport fra Flyktninghjelpens senter for internt fordrevne
i Genève (IDMC) i 2009, sier internt fordrevne at manglende permanent
bolig er den største forskjellen mellom dem og resten av
befolkningen. De sier også at det er ekstra vanskelig for internt fordrevne
å få banklån, selv med fast inntekt. Mange bor i områder
med høy arbeidsledighet og mangelfullt helse- og skolevesen. Siden
2000 har regjeringen utarbeidet planer for å hjelpe de fordrevne,
men manglende finansiering har gjort at ingen av planene er satt
ut i livet.
Demokrati og menneskerettigheter står svakt i Armenia. Opposisjonen
utsettes for fengsling og inndragelse av eiendom. Det er
noe av bakgrunnen for at 6226 armenere søkte asyl i andre land i
2009. Antallet personer som søker asyl i Armenia er derimot lavt.
I 2009 var det 66 personer.