Boligforsyning og boligmarkedet - Helseetaten

More documents

Recommendations

Info

170 150 130 110 90 70 50 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999-1 Husleie Boligpris Bokostnad Figur 2.4. Boligpriser, bokostnader og husleier i Oslo. Kilde Byggforsk/Gjensidige-NOR Eiendom/ Oslo Kommune. Indekser 1988=100. Husleiene 4 sank mindre enn boligprisene mellom 1988 og 1992. Mens boligprisene i Oslo nådde bunnen i 1993, tok husleiene til å stige fra 1992. I første kvartal 1999 hadde husleiene steget mer enn boligprisene siden 1988. Bokostnadene følger en utvikling fra 1992 som ikke er ulik utviklingen i rentebelastningen, vist i tidligere figur. Ved stabilitet i inflasjon og skattefordel knyttet til eie av egen bolig er ikke dette uventet. Da boligprisene gikk mot bunnen, var det rimeligere å leie enn å eie en bolig, sammenlignet med 1988. Mellom 1996 og 1997 var forholdet mellom eie og leie som i 1988. Deretter har husleiene økt kraftigere enn bokostnadene. I beregninger av historiske bokostnader er det vanlig også å inkludere eventuelle verdigevinster eller tap. Når prisene stiger trekkes den reelle verdiøkningen fra i bokostnadene, mens verditapet i et fallende marked legges til. Bildet hadde blitt gunstigere for eiere som kjøpte tidlig på 1990-tallet dersom vi hadde tatt hensyn til den kraftige verdiøkningen disse har hatt på boligen siden de kjøpte den. 2.3.5 Nybygging bestemmes av boligpriser og byggekostnader Det er forholdet mellom prisene i bruktmarkedet og produksjonskostnadene som bestemmer om det er lønnsomt for utbyggere å tilby nye boliger. De som sitter med ervervede tomter vil kreve at salgsprisen på boligene som skal bygges også dekker kostnadene utbyggeren har hatt til tomtekjøp. Utbyggere som skal kjøpe tomter vil ut fra forventninger om salgspriser, byggekostnader og reguleringsbestemmelser vite hva de maksimalt vil være villige til å betale for en tomt. Når prisen i bruktmarkedet skal sammenlignes med salgsprisen på en ny bolig, må en ta hensyn til alderen på boligen. Et grovt anslag viser at salgsprisen på en nybygd bolig 4 Basert på prisforlangende i annonser i Aftenposten. Kilde: Viggo Nordvik, Byggforsk 14
ligger omlag 15 prosent høyere enn på en gjennomsnittlig brukt bolig, alt annet likt (Christoffersen, Gulbrandsen og Barlindhaug 2000). 2.3.6 Produksjonskostnadene varierer med geografi Barlindhaug (2000a) har gjort en analyse av prisen som kjøper har betalt for nye eneboliger 5 . I den grad det var mulig, ble kjøperne bedt om å oppgi kostnadsdata. For individuelle byggherrer var dette mulig, mens de som hadde kjøpt boliger av utbyggere ofte ikke kjente annet enn den prisen de hadde betalt for det ferdige produktet. Tabellen nedenfor viser utviklingen i råtomtprisene (kun prisen for tomtearealet) for fem ulike geografiske inndelinger av landet. Oslo, Asker og Bærum utgjør én gruppe, de 4 andre storbyene en annen, mens resten av kommunene er inndelt etter veksten i befolkningen mellom 1994 og 1996. Tabell 2.3. Gjennomsnittlig råtomtpris etter område og igangsettingsår. 1000 kroner 1992 1993 1994 1995 1996 Vekst 92-96 % BEF.VEKST < 0 63 68 71 77 86 37 BEF.VEKST 0-1.5% 91 102 110 125 140 54 BEF.VEKST 1.5+% 146 134 155 180 194 33 OSLO ASKER BÆRUM 275 385 377 442 538 95 BERG.TRH.KRS.STAV 214 202 243 258 270 26 ALL 127 131 151 173 181 43 Råtomtprisen i Oslo-området har hatt den kraftigste økningen fra 1992 til 1996 med 95 prosent. I utgangspunktet lå råtomtprisene i dette området 29 prosent høyere enn i gruppen Bergen, Trondheim, Kristiansand og Stavanger. Tallene ovenfor er gjennomsnittstall. I en mer detaljert analyse har vi beregnet det prosentvise avviket fra prisen på en tomt på en husbankfinansiert enebolig i en kommune med middels befolkningstilvekst. 200 150 183 154 100 50 0 -50 86 45 35 36 40 12 13 -4 -4 OSLO BTKS ASKBAE LAVVEKST MIDVEKST HOYVEKST Husbank Privat finansiering 5 Analysen baser seg på data innsamlet av SSB i forbindelse med at SSB lager en prisindeks for eneboliger. 15
Page 1 and 2: Boligforsyning og boligmarkedet En
Page 3 and 4: Innhold FORORD.....................
Page 5 and 6: Kommunene har endret sine tomtestra
Page 7 and 8: ønsker å fokusere på hva som ska
Page 9 and 10: Tabell 2.2 Befolkning 1.01.2000 og
Page 11 and 12: eiseavstanden til sentrum. Området
Page 13: Netto renteutgifter i Oslo og Akers
Page 17 and 18: 2.4 Nybygging i ulike delregioner 2
Page 19 and 20: Undersøkelsen viste videre at dire
Page 21 and 22: 2.6 Vurdering av balanseproblemer o
Page 23 and 24: - koordinere de ulike kommunale opp
Page 25 and 26: skolesektoren og en svak økning i
Page 27 and 28: Bærum, og like bak Asker, hadde de
Page 29 and 30: 750000 700000 650000 600000 550000
Page 31 and 32: 3.3.3 Hovedtrekk i Osloregionen Ser
Page 33 and 34: noen interessante sider. Disse er i
Page 35 and 36: Det er en nokså entydig tendens ti
Page 37 and 38: I figur 4.2 er nybyggingen endogen.
Page 39 and 40: I Akershus falt antall personer i a
Page 41 and 42: 2016 er boligbyggingen i Akershus k
Page 43 and 44: Vi kan dele forslagene i tre hovedt
Page 45: Lingsom, Hans Kr. (2000) Boligbyggi

Boligforsyning og boligmarkedet - Helseetaten

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?