Boligforsyning og boligmarkedet - Helseetaten
Boligforsyning og boligmarkedet - Helseetaten
Boligforsyning og boligmarkedet - Helseetaten
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
2.6.6 Boligbygging <strong>og</strong> kommunal økonomi<br />
Huseiernes Landsforbund har gjort en undersøkelse i en del Akershus-kommuner omkring<br />
tomtereserver <strong>og</strong> boligbygging (Huseiernes Landsforbund 1999). Et spørreskjema ble sendt ut<br />
i slutten av 1998 til samtlige kommuner, men bare 9 svarte. Svarprosenten ble svært liten <strong>og</strong><br />
resultatene kan gi et skjevt bilde av kommunene i Akershus. Likevel tar vi med noen av<br />
konklusjonene. Den lave boligbyggingen skyltes ikke mangel på tomter, men lav vilje fra<br />
kommunene til å bygge boliger. Om lag to tredjedeler av arealet som var regulert til<br />
boligformål var eid av private. Kommunene tok i bruk virkemidler som bremset<br />
byggeaktivitet i privat regi, som rekkefølgebestemmelser, lav reguleringsvirksomhet <strong>og</strong><br />
utbyggingsavtaler med regler om tidspunkt for utbygging. Skulle boligbyggingen økes, måtte<br />
det foretas investeringer i tekniske anlegg, skoler <strong>og</strong> barnehager, men flere svarte at<br />
kostnadene til dette var så høye at de ble en hindring for boligbygging. Ingen av kommunene<br />
samarbeidet med andre kommuner om utbygging <strong>og</strong> planlegging.<br />
Kommunene har ikke hjemmel for å forlange utbyggingsavtaler. Etter plan- <strong>og</strong> bygningsloven<br />
kan en lage rekkefølgebestemmelser. Når utbygger får informasjon om rekkefølgebestemmelser,<br />
kan utbyggingsavtaler benyttes som et virkemiddel til å få sosial <strong>og</strong> teknisk<br />
infrastruktur på plass, for eksempel ved at utbygger bekoster noe av dette. I slike avtaler kan<br />
en forhandle fram endringer i rekkefølgebestemmelsene. Ved utbyggingsavtaler kan en stille<br />
krav om bidrag til infrastruktur, boligtall <strong>og</strong> sammensetning av boligtyper. Disse tingene må<br />
på plass før utbygger kjøper tomten (eller inngå i opsjonsavtale). Dersom kommunene stiller<br />
for strenge krav, kan tomteprisen presses så lavt at grunneier mister interessen for å selge.<br />
Vi har inntrykk av at det er en vanlig oppfatning at kommunen vil tape på å ta i mot nye<br />
barnefamilier. Økte skatteinntekter vil ikke kompensere for kostnadene knyttet til<br />
investeringer i infrastruktur. Rattsø-utvalget antok at kapitalkostnadene over tid ville fordele<br />
seg som driftskostnadene. Investeringskostnader ble derfor ikke inkludert som et kriterium for<br />
fordeling av rammetilskuddet til kommunene. Agenda (2000) anslår et investeringsbehov pr.<br />
ny innbygger på 65 000 kroner. Av dette går 60 prosent til investeringer i skolebygg <strong>og</strong><br />
skoleanlegg. Det er investeringer som ikke kan belastes innbyggerne gjennom kommunale<br />
avgifter som bekymrer kommunene. Kommuner med sterk vekst vil derfor få et stort<br />
tidsmessig etterslep i rammetilskuddsøkning i forhold til investeringstidspunktet. Økte utgifter<br />
kan <strong>og</strong>så begrense opprusting av eksisterende infrastruktur. I rapporten fremmer Agenda<br />
forslag til nye kriterier som bøte på problemet.<br />
Så lenge reglene er som de er gir de kommunene et stekt insitament til i større grad å velte<br />
investerings-kostnadene over på privat sektor. Framveksten av utbyggingsavtaler kan tyde på<br />
at flere kommuner blir bevisst sin forhandlingsposisjon i regulerings- <strong>og</strong> utbyggingssaker.<br />
Lingsom (2000) skilte i et foredrag på NIFs boligkonferanse mellom konsekvenser for<br />
kommunal økonomi av hhv. fortetting, knutepunkt/senterutvikling <strong>og</strong> nye utbyggingsområder.<br />
Fortettings-prosjekter utnytter ofte eksisterende infrastruktur, men kan føre til tunge løft på<br />
24
Change language