Boligforsyning og boligmarkedet - Helseetaten

Vi kan dele forslagene i tre hovedtilnærminger:
4. Beregning av behovet for nye boliger framover etter geografi og hustype
5. Studier av flytting, bolig og bostedspreferanser i regionen
6. Studier av kommuner og utbyggere som aktører i et skiftende boligmarked
For det første kan det være aktuelt å oppdatere den regionale boligmarkedsmodellen for
Oslo/Akershus, særlig demografidelen som kan gi et bedre grunnlag for framtidig
husholdningsdannelse. Det må da bestilles en rekke befolkningsdata fra SSB. Alternativt kan
en se bort i fra BUMOD-varianten og kun produsere befolkningsdata etter alder og
par/enslige. Ved å kople boligfrekvenser til slike tall, vil en få et atskillig bedre grunnlag for å
beregne framtidig behov for boliger. Boligfrekvensene måtte da også ta utgangspunkt i
sivilstand, ikke bare i alder slik som i notatene til Oslo og Akershus.
Det kan være ønskelig å gjennomføre en spørreundersøkelse av et utvalg av personer som
akkurat har flyttet. En lignende undersøkelse er gjort for Stavanger-regionen og vil kunne
brukes som sammenligningsgrunnlag. Problemstillingene kan være av typen:
Hvordan har ulike sosiale gruppers flyttemønstre endret seg på 1990-tallet og i hvilken grad er
det et klarere øst/vest mønster i flyttinger og preferanser i Osloregionen sammenlignet med
Stavanger-regionen? I hvor stor grad er det samsvar mellom faktisk og ønsket bolig- og
bostedsvalg, spesielt for unge i etableringsfasen? I hvilken grad kan vi gjennom avdekking av
bolig- og bostedspreferanser samt analyse av flyttedata gjennom 1990-tallet si noe om
attraktiviteten til Oslo og Stavangers indre områder (omfanget av »urbane» preferanser) og i
hvilken grad har flyttemønsteret endret karakter i sentrums-områdene?
En nærmere studie av aktørene i markedet, kommuner og utbyggere, kan være en vei å gå,
men på dette feltet er det også gjort en del tidligere. Mange av synspunktene som kommer
fram i slike undersøkelser synes å være bestemt av markedssituasjonen.
43