Boligforsyning og boligmarkedet - Helseetaten

2016 er boligbyggingen i Akershus kommet opp i 3 460 boliger pr. år og i Oslo 2 460.
Nedgangen fram til 2003 kommer av at BUMOD gir lave nasjonale byggetall i denne
perioden.
Det er for Akershus spesielt stor forskjell mellom denne metoden og de tradisjonelle
boligfrekvensberegningene. Viktige forskjeller er; ulike befolkningsprognoser, spesielt på
sammensetning etter alder, økte boligfrekvenser i BUMOD og en ekstra aktivitet på grunn av
forutsetningen om vekst i realprisen på boliger. Det kan være ønskelig i et hovedprosjekt å
oppdatere den regionaliserte modellen med aktuelle makroøkonomiske forutsetninger.
5. Konklusjoner
Bildet av hvordan boligmarkedet virker i Oslo og Akershus-regionen må nyanseres. Det kan
synes som om markedet har fungert best i kommunene rundt den nye hovedflyplassen. Her var
muligens beredskapen for boligbygging høyest, dvs at en forventet en sterk vekst som følge av
lokaliseringen av flyplassen. I dette området har de økte boligprisene blitt fulgt opp av økt
boligbygging, økt netto innflytting og befolkningsvekst.
Follo området har hatt den samme prisutviklingen som Nedre Romerike, holdt boligbyggingen
på et jevnt nivå og hatt større befolkningsvekst enn Nedre Romerike på 1990-tallet. Øvre
Romerike har det laveste prisnivået, lavest økning i boligprisene, liten nybygging og lav
befolkningsvekst. En kan si at også her har markedet fungert.
Vestområdet har et boligprisnivå ikke langt fra gjennomsnittet i Oslo. Boligbyggingen har
imidlertid vært liten de siste årene, noe som trolig har forsterket prisstigningen i
boligmarkedet. Samtidig har netto innflytting til området vært stor, noe som gir Vestområdet
den største befolkningsveksten av alle områdene i regionen. Dette antyder at boligmassen har
blitt sterkere utnyttet de siste årene i dette området.
Mange av Akershus-kommunene har en oppfatning av at boligbygging med medfølgende
sosial og teknisk infrastruktur sterkt vil belaste de kommunale budsjetter. De har derfor en
viss reservasjon mot å vokse for sterkt. samtidig vil liten boligbygging øke presset på
boligmarkedet og medføre en økning av innsatsen ovenfor unge og vanskeligstilte.
Oslo har det høyeste prisnivået og den høyeste prisstigningen på boliger siden 1993. Samtidig
har boligbyggingen vært relativt lav. I en analyse av Oslo er det viktig å gjøre et skille mellom
de indre bydelene, Oslo vest og resten av byen. Oslo vest har vært preget av fortetting uten at
det har gitt de store byggetallene. I de sydlige og østlige områdene hvor prisnivået er betydelig
lavere enn i vest, er det flere forklaringer på lav nybygging. For det første kan prisene i en lang
periode ha vært for lave for lønnsom utbygging. For det andre har det ikke vært klare nok
planer for nødvendige infrastrukturinvesteringene og for det tredje har innmeldte
41