Boligforsyning og boligmarkedet - Helseetaten

More documents

Recommendations

Info

For unge innflyttere til en storby er arbeid og utdanning det viktigste flyttemotivet. De velger ofte en leid bolig. I Stavanger-regionen kunne denne boligen gjerne ligge i en av Stavangers nabokommuner, og ofte være en sokkelbolig. Selve Stavanger kommune er liten i utstrekning, vegnettet er godt utbygd og effektivt, slik at reisetiden inn til sentrum er kort også fra nabokommunene. Kort reisetid inn til Oslo er ikke alltid tilfelle for Oslos omegnskommuner, om en ikke er bosatt i nærheten av jernbane. Preferansene for å bo sentralt, og spesielt i de indre bydelene av Oslo, synes å være stor, og større enn i Stavanger. Men her mangler det opplagt bedre data for Oslo. En undersøkelse av flyttere inn og ut av Oslo-Akershus regionen som helhet viste at 58 prosent av innflytterne oppga arbeidsforhold og 16 prosent utdanningsforhold som viktigste flyttemotiv (Pedersen 2000). I denne undersøkelsen er flyttinger innen regionen ikke med. Blant utflytterne oppga 27 prosent arbeidsforhold, 14 prosent boforhold og 18 prosent sosialt nettverk (familie, slekt, venner) som viktigste flyttemotiv. Innflytterne var betydelig yngre enn utflytterne. I Stavanger var mønsteret at unge familier med barn nevnte ønsket om en større bolig, en eid bolig og en lokalisering med et godt bomiljø for barn som de viktigste grunnene for å flytte. Mange yngre barnefamilier kjøpte seg derfor et småhus i Stavanger eller i en av nabokommunene. Også leietakere som akkurat hadde flyttet, ble bedt om å oppgi sine framtidige flytteplaner og preferanser. Disse avvek ikke fra begrunnelsene som de noe eldre hadde gitt for sin siste flytting. Den sterke områderettede boligetterspørselen i Oslo, spesielt i indre øst som omtalt ovenfor, har bidratt til store områdemessige prisforskjeller i bruktboligmarkedet. Høye bolig- og leiepriser kombinert med områdenes økende tiltrekningskraft på unge har trolig også bidratt til at boligmassen er blitt høyere utnyttet (Barlindhaug og Gulbrandsen, 2000b). Denne preferansestrukturen kan også ha vært en av grunnene til lav boligbygging i områder med lave bruktboligpriser til tross for at det i disse områdene har vært tilstrekkelig med arealer for boligformål. Dersom boligmarkedet i de indre bydelene av Oslo fungerer slik vi har beskrevet ovenfor, vil det ikke lenger være noen entydig sammenheng mellom boligbygging og befolkningsvekst verken for disse enkeltområdene eller for byen som helhet. Først når Folkeog boligtellingen i 2001 foreligger vil vi få bedre svar på dette. Vi kan forvente at de som i en periode nå har etablert seg i Oslos indre bydeler, vil søke etter småhus i ytterkanten av byen eller i Oslos nabokommuner ved etablering av familie med barn. Som vi så tidligere, vil andelen 30-39 åringer fortsatt øke, slik at denne typen flyttinger vil forsterkes. Samtidig bidrar små kull i aldersgruppen 20-29 år til å minske presset på Oslos indre bydeler. Dersom en stadig større del av hvert kull velger å flytte til Oslo for en kortere eller lengre periode, vil dette trekke i motsatt retning. I alle fall tror vi at det er en utfordring å bosette den store gruppen av 30-39 åringer som ønsker seg et småhus med et godt oppvekstmiljø for barn. 34
Det er en nokså entydig tendens til at familier med barn tenker seg en boligkarriere som ender med et småhus, i beste fall en enebolig. Etter at barna flytter ut, har en i liten grad tilpasset seg det minskede plassbehovet ved å flytte til noe mindre og kanskje mer lettstelt. Tendensen til slike flyttinger er imidlertid økende med nye generasjoner av eldre, også yngre eldre. Økt etterspørsel etter småhus fra familier med barn kan derfor tildels dekkes fra den eksisterende beholdning av eneboliger som noe eldre husholdninger flytter fra. Vi er usikre på hvor sterk denne tendensen er og vil bli i regionen. En undersøkelse av flyttere kunne fange opp dette og bidra til å forklare bakgrunnen for slike valg. 4. Befolkningsframskrivninger og boligbygging framover 4.1 Innledning I nasjonale befolkningsprognoser må en ta stilling til innvandring, fruktbarhet og levealder. Skal en fordele befolkningen i landet på delområder, fylker eller kommuner, må en i tillegg si noe om flyttemønsteret. Flytteforutsetninger som innebærer vekst i ett område må kompenseres med lavere innflytting til andre områder. Forutsetninger om framtidig flytting kan, men må ikke, bygge på historisk flytting. Når det gjelder framtidig flytting, kommer boligbyggingens virkning på befolkningsutviklingen inn. Antakelig påvirker total boligbygging i liten grad befolkningsutviklingen i landet som helhet. Men på kommunenivå er det annerledes. I enkelte analytiske tilnærminger tas befolkningsprognosene som gitt og boligbyggingen avledes fra dette enten gjennom normerte boligfrekvensberegninger eller gjennom mer detaljerte forutsetninger om hvordan markedet for nye boliger vil fungere. I andre tilnærminger tas planlagt boligbygging for gitt og befolkningsprognoser avledes på grunnlag av innflytting i nybygde boliger og forutsetninger om inn- og utflytting til og fra den eksisterende boligmassen. Disse modellene er beskrevet i figurene nedenfor. 35
Page 1 and 2: Boligforsyning og boligmarkedet En
Page 3 and 4: Innhold FORORD.....................
Page 5 and 6: Kommunene har endret sine tomtestra
Page 7 and 8: ønsker å fokusere på hva som ska
Page 9 and 10: Tabell 2.2 Befolkning 1.01.2000 og
Page 11 and 12: eiseavstanden til sentrum. Området
Page 13 and 14: Netto renteutgifter i Oslo og Akers
Page 15 and 16: ligger omlag 15 prosent høyere enn
Page 17 and 18: 2.4 Nybygging i ulike delregioner 2
Page 19 and 20: Undersøkelsen viste videre at dire
Page 21 and 22: 2.6 Vurdering av balanseproblemer o
Page 23 and 24: - koordinere de ulike kommunale opp
Page 25 and 26: skolesektoren og en svak økning i
Page 27 and 28: Bærum, og like bak Asker, hadde de
Page 29 and 30: 750000 700000 650000 600000 550000
Page 31 and 32: 3.3.3 Hovedtrekk i Osloregionen Ser
Page 33: noen interessante sider. Disse er i
Page 37 and 38: I figur 4.2 er nybyggingen endogen.
Page 39 and 40: I Akershus falt antall personer i a
Page 41 and 42: 2016 er boligbyggingen i Akershus k
Page 43 and 44: Vi kan dele forslagene i tre hovedt
Page 45: Lingsom, Hans Kr. (2000) Boligbyggi

Boligforsyning og boligmarkedet - Helseetaten

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?