Boligforsyning og boligmarkedet - Helseetaten

More documents

Recommendations

Info

eguleringsplaner ikke blitt ferdigbehandlet. Kapasitetsutnyttelsen i byggebransjen har også vært stor, slik at økte kostnader for byggherrer kan ha fått disse til å utsette prosjekter. Oslo hadde i 1995 en bedre boligdekning enn Akershus. Etter 1995 har boligbyggingen vært minst i Oslo i forhold til befolkningsveksten. Netto innflytting til Oslo har likevel vært stor. Mange unge har flyttet til de indre bydelene, der boligmassen trolig er blitt meget sterkt utnyttet. I de ytre sydlige, østlige og vestlige områdene av Oslo er det en mer normal sammenheng mellom boligbygging og befolkningsvekst. Oslo og Akershus trekker til seg en stadig større del av hvert årskull på mer permanent basis. Samtidig er Oslo et transittsted for enda flere. Jo flere i tjueårene som flytter inn til Oslo, jo flere i trettiårene finner vi i flyttestrømmene ut av Oslo ti år senere. Rekrutteringen av nye personer i tjueårene til Oslo vil i større grad enn før komme fra Akershus fordi Akershus har fått økt betydning som oppvekstsfylke for unge befolkningsgrupper. En større del av personer i trettiårene som senere flytter ut vil flytte til Akershus. Dette gir kommunene i Akershus store utfordringer i boligpolitikken. Det er uklart i hvilken grad disse unge kan overta småhus og eneboliger som en noe eldre generasjon i økende grad flytter fra. Nye generasjoner av eldre vil trolig i større grad foreta flyttinger til lettstelte blokkleiligheter, slik at en større del av småhusmassen kan frigjøres for unge barnefamilier. Nedgangen i fødselskullene fra slutten av 1970-tallet har allerede bidratt til en nedgang i antall personer i 20-årene som flytter til Oslo, selv om andelen av hvert kull som flytter til hovedstaden er økende. Fødselskullene holder seg lave over en ti års periode, før de igjen stiger, og vil sterkt påvirke utviklingen i ungdomsgruppen i årene framover. I Akershus har nybyggingen de siste årene vært i samsvar med beregninger av byggebehovet gjennomført på basis av konstante boligfrekvenser fra 1995 og befolkningsframskrivninger med PANDA-modellen fra 1998. Oslo har imidlertid hatt en lavere boligbygging enn det en gjennom en tilsvarende metode har anslått som byggebehov for kommunen, noe som må innebære at boligfrekvensene fra 1995 har gått ned for alle eller enkelte grupper. 6. Forslag til innretning av et hovedprosjekt Innrettingen av et hovedprosjekt må først og fremst bestemmes ut fra ønskene til kommunene, Akershus Fylkeskommune og Kommunal- og regionaldepartementet. Noen slike ønsker framgår allerede av prosjektgruppens notat med de problemstillinger som der er listet opp. Andre nye ønsker kan dukke opp ved behandlingen av dette forprosjektet. Vi vil på bakgrunn av konklusjonene i notatet liste opp noen alternativer til et hovedprosjekt. 42
Vi kan dele forslagene i tre hovedtilnærminger: 4. Beregning av behovet for nye boliger framover etter geografi og hustype 5. Studier av flytting, bolig og bostedspreferanser i regionen 6. Studier av kommuner og utbyggere som aktører i et skiftende boligmarked For det første kan det være aktuelt å oppdatere den regionale boligmarkedsmodellen for Oslo/Akershus, særlig demografidelen som kan gi et bedre grunnlag for framtidig husholdningsdannelse. Det må da bestilles en rekke befolkningsdata fra SSB. Alternativt kan en se bort i fra BUMOD-varianten og kun produsere befolkningsdata etter alder og par/enslige. Ved å kople boligfrekvenser til slike tall, vil en få et atskillig bedre grunnlag for å beregne framtidig behov for boliger. Boligfrekvensene måtte da også ta utgangspunkt i sivilstand, ikke bare i alder slik som i notatene til Oslo og Akershus. Det kan være ønskelig å gjennomføre en spørreundersøkelse av et utvalg av personer som akkurat har flyttet. En lignende undersøkelse er gjort for Stavanger-regionen og vil kunne brukes som sammenligningsgrunnlag. Problemstillingene kan være av typen: Hvordan har ulike sosiale gruppers flyttemønstre endret seg på 1990-tallet og i hvilken grad er det et klarere øst/vest mønster i flyttinger og preferanser i Osloregionen sammenlignet med Stavanger-regionen? I hvor stor grad er det samsvar mellom faktisk og ønsket bolig- og bostedsvalg, spesielt for unge i etableringsfasen? I hvilken grad kan vi gjennom avdekking av bolig- og bostedspreferanser samt analyse av flyttedata gjennom 1990-tallet si noe om attraktiviteten til Oslo og Stavangers indre områder (omfanget av »urbane» preferanser) og i hvilken grad har flyttemønsteret endret karakter i sentrums-områdene? En nærmere studie av aktørene i markedet, kommuner og utbyggere, kan være en vei å gå, men på dette feltet er det også gjort en del tidligere. Mange av synspunktene som kommer fram i slike undersøkelser synes å være bestemt av markedssituasjonen. 43
Page 1 and 2: Boligforsyning og boligmarkedet En
Page 3 and 4: Innhold FORORD.....................
Page 5 and 6: Kommunene har endret sine tomtestra
Page 7 and 8: ønsker å fokusere på hva som ska
Page 9 and 10: Tabell 2.2 Befolkning 1.01.2000 og
Page 11 and 12: eiseavstanden til sentrum. Området
Page 13 and 14: Netto renteutgifter i Oslo og Akers
Page 15 and 16: ligger omlag 15 prosent høyere enn
Page 17 and 18: 2.4 Nybygging i ulike delregioner 2
Page 19 and 20: Undersøkelsen viste videre at dire
Page 21 and 22: 2.6 Vurdering av balanseproblemer o
Page 23 and 24: - koordinere de ulike kommunale opp
Page 25 and 26: skolesektoren og en svak økning i
Page 27 and 28: Bærum, og like bak Asker, hadde de
Page 29 and 30: 750000 700000 650000 600000 550000
Page 31 and 32: 3.3.3 Hovedtrekk i Osloregionen Ser
Page 33 and 34: noen interessante sider. Disse er i
Page 35 and 36: Det er en nokså entydig tendens ti
Page 37 and 38: I figur 4.2 er nybyggingen endogen.
Page 39 and 40: I Akershus falt antall personer i a
Page 41: 2016 er boligbyggingen i Akershus k
Page 45: Lingsom, Hans Kr. (2000) Boligbyggi

Boligforsyning og boligmarkedet - Helseetaten

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?