Boligforsyning og boligmarkedet - Helseetaten

ligger omlag 15 prosent høyere enn på en gjennomsnittlig brukt bolig, alt annet likt
(Christoffersen, Gulbrandsen og Barlindhaug 2000).
2.3.6 Produksjonskostnadene varierer med geografi
Barlindhaug (2000a) har gjort en analyse av prisen som kjøper har betalt for nye eneboliger 5 . I
den grad det var mulig, ble kjøperne bedt om å oppgi kostnadsdata. For individuelle
byggherrer var dette mulig, mens de som hadde kjøpt boliger av utbyggere ofte ikke kjente
annet enn den prisen de hadde betalt for det ferdige produktet. Tabellen nedenfor viser
utviklingen i råtomtprisene (kun prisen for tomtearealet) for fem ulike geografiske inndelinger
av landet. Oslo, Asker og Bærum utgjør én gruppe, de 4 andre storbyene en annen, mens
resten av kommunene er inndelt etter veksten i befolkningen mellom 1994 og 1996.
Tabell 2.3. Gjennomsnittlig råtomtpris etter område og igangsettingsår. 1000 kroner
1992 1993 1994 1995 1996 Vekst 92-96 %
BEF.VEKST < 0 63 68 71 77 86 37
BEF.VEKST 0-1.5% 91 102 110 125 140 54
BEF.VEKST 1.5+% 146 134 155 180 194 33
OSLO ASKER BÆRUM 275 385 377 442 538 95
BERG.TRH.KRS.STAV 214 202 243 258 270 26
ALL 127 131 151 173 181 43
Råtomtprisen i Oslo-området har hatt den kraftigste økningen fra 1992 til 1996 med 95
prosent. I utgangspunktet lå råtomtprisene i dette området 29 prosent høyere enn i gruppen
Bergen, Trondheim, Kristiansand og Stavanger. Tallene ovenfor er gjennomsnittstall. I en mer
detaljert analyse har vi beregnet det prosentvise avviket fra prisen på en tomt på en
husbankfinansiert enebolig i en kommune med middels befolkningstilvekst.
200
150
183
154
100
50
0
-50
86
45
35 36
40
12 13
-4 -4
OSLO BTKS ASKBAE LAVVEKST MIDVEKST HOYVEKST
Husbank Privat finansiering
5 Analysen baser seg på data innsamlet av SSB i forbindelse med at SSB lager en prisindeks for eneboliger.
15