Boligforsyning og boligmarkedet - Helseetaten

More documents

Recommendations

Info

3.3 Flyttehistorier til ulike kull 3.3.1 Flyttinger i livsløpsperspektiv Når vi skal analysere flyttinger i et livsløpsperspektiv, kan det være hensiktsmessig å følge personer og årskull gjennom livsfasen fra 15 til 35 år. Innenfor dette spennet dekkes en periode fra ungdomsfase til og med en alder der en gjerne er etablert med familie og barn. Det laveste nivået en vanligvis registrerer flyttingene på er kommunenivået. Det betyr at en må flytte mellom to slike enheter for å bli registrert i en flyttesammenheng. Vi identifiserer systematiske endringer i hvordan de langsiktige flytteprosessene forløper ved å følge flere årskull gjennom den samme aldersfasen. 3.3.2 Storbyregioner i en flyttesammenheng Storbyregionene har i tiltagende grad blitt en oppdragerarena for unge mennesker (Sørlie og Juvkam 2000). Dette har bidratt til å skjerpe de innenlandske demografiske skillelinjene, ettersom en har fått en vridning i retning av at en stadig større del av barna i Norge vokser opp i storbyområdene. I tillegg ser vi at stadig flere av de som vokser opp i andre regioner flytter til storbyregionene på midlertidig eller varig basis. Godt over halvparten av alle unge nyinnflyttere fra andre steder i landet flytter ut av byen igjen når de kommer i etableringsfasen. Ettersom de fleste flyttinger over kommunegrenser skjer fram til omtrent 35- årsalderen, betyr dette at utviklingen i dette flyttemønsteret er av stor betydning for både den nasjonale fordelingen av den yngre voksenbefolkningen og for nye barnekull. Ved at flyttingene påvirker aldersstrukturen i befolkningen, påvirkes også sammensetningen av boligbehov i kommuner og andre geografiske enheter av flyttemønsteret. Ved at mange kun bor i storbyen i en livsfase tidlig i voksenlivet er det mange som bare har behov for en bolig over en kortere tid. Ettersom den unge befolkningen i svært stor grad bosetter seg i de sentrale bydelene, skapes det i deler av byene en særlig sterk utskifting av befolkningen: »…mange nabolag er sterkt preget av den diskontinuitet som består i at ti og ti årskull for hvert tiår nesten fullstendig blir skiftet ut gjennom flytting» (Sørlie og Juvkam 2000, s.19). For å eksemplifisere: I Oslo ser vi at mellom 80 og 90 prosent av alle som er registrert bosatte i en av de seks indre bydelene som 29-åringer ikke bodde der som 20- åringer. Fra 20-28-årstrinnet ser vi at en i kullene født 1969-71 får en økning på 10000 personer i disse bydelene. Dette er mer enn to tredjedeler av veksten i disse kullene innen Oslo. Boligbehovene skal dermed dekke behovene til en raskt skiftende ung befolkning i de sentrale bydelene, som i hovedsak er leietakere, samt de fasemessig vekslende behovene til en mer stabil, noe eldre befolkning som i større grad eier boligene de bebor. Sammenhengen mellom livsfase og boligbehov gjør at behovssammensetningen påvirkes av hvor mange som er i de ulike livsfasene til enhver tid. 30
3.3.3 Hovedtrekk i Osloregionen Ser vi mer detaljert på flytting i Oslo-regionen, kan vi si at den skiller seg ut fra andre norske regioner blant annet ved at den betjener en stor del av landets befolkning i en kortere eller lengre tidsperiode. Når vi følger alle personer i landet gjennom aldersfasen 15-35 år, viser det seg at 34 prosent av mennene og 39 prosent av kvinnene har vært registrert bosatt i Osloregionen i løpet av fasen (gjelder årskullene født 1960-62). I befolkningen som har vokst opp på Østlandet gjelder det samme for omtrent 60 prosent. Nær halvparten av alle som flytter inn til Oslo-regionen, flytter imidlertid ut igjen innen fylte 35 år. For de som har vokst opp andre steder enn i Oslo-regionen er den altså i stor grad en transittregion som benyttes i utdanningsog etableringsfasene. Omtrent 85 prosent av dem som vokser opp i Oslo-regionen er fortsatt bosatt i regionen ved fylte 35 år. Ettersom strømmene inn til og tilbake til regionen har vært sterkere enn de ut fra den, har de årskullene vi belyser (1960-62-kullene) vokst med 31 prosent for menn og 35 prosent for kvinner i livsfasen 15-35 år for Osloregionen som helhet. Fraflyttingsnivået på omkring 15 prosent er på det nærmeste realisert innen årskullene har nådd 30 år. Det betyr ikke at personer over 30 ikke flytter, men at det meste av den fortsatte førstegangsflytting fra omtrent dette trinnet balanseres av tilbakeflytting til regionen. Dette er ikke spesielt for Oslo-regionen, men er en del av den normale dynamikken i sammenhengen mellom bosetting og flytting for den delen av befolkningen som har vokst opp i regionen. Oslo har naturlig nok en langt høyere bofasthet enn det en finner i byens omlandskommuner, men regner vi internflytting mellom kommuner som en form for bofasthet i de ulike omlandsregionene 10 , kommer Oslo og regionene rundt i gjennomsnitt omtrent likt ut gjennom aldersfasen 15-35 år. Tidligere i livsløpet er imidlertid bofastheten høyere i Oslo. Omtrent halvparten av dem som kommer tilbake til regionen i løpet av seksårsfasen fra 29 til 35 år, kommer tilbake til kommunen de vokste opp i. De øvrige regner vi som internflyttere. På 35-årstrinnet er det overraskende nok i gjennomsnitt litt flere tilbakeflyttere i omlandskommunene enn det er i Oslo. Over livsløpet skjer det i gjennomsnitt omtrent like mye internflytting innenfor hver av omlandsregionene som det er tilbakeflytting til hjemkommunene. »Røttene" har altså en stor betydning for omlandskommunene, tatt i betraktning av at den ene parten i et stort antall av de parene som etablerer seg sammen, ikke har vokst opp i samme kommune som den andre. For hver tilbakeflytter følger det derfor gjerne med en nyinnflytter eller internflytter. Antakelig betyr sosialt og kulturelt nettverk gjennom slekt, venner og kjennskap til lokalmiljøet mye for familielokalisering i hjemkommunene. 10 Internflyttere: Personer som har flyttet ut av den kommunen de bodde i som 15-åring, og som ved slutten av aldersfasen bor i en annen kommune i regionen 31
Page 1 and 2: Boligforsyning og boligmarkedet En
Page 3 and 4: Innhold FORORD.....................
Page 5 and 6: Kommunene har endret sine tomtestra
Page 7 and 8: ønsker å fokusere på hva som ska
Page 9 and 10: Tabell 2.2 Befolkning 1.01.2000 og
Page 11 and 12: eiseavstanden til sentrum. Området
Page 13 and 14: Netto renteutgifter i Oslo og Akers
Page 15 and 16: ligger omlag 15 prosent høyere enn
Page 17 and 18: 2.4 Nybygging i ulike delregioner 2
Page 19 and 20: Undersøkelsen viste videre at dire
Page 21 and 22: 2.6 Vurdering av balanseproblemer o
Page 23 and 24: - koordinere de ulike kommunale opp
Page 25 and 26: skolesektoren og en svak økning i
Page 27 and 28: Bærum, og like bak Asker, hadde de
Page 29: 750000 700000 650000 600000 550000
Page 33 and 34: noen interessante sider. Disse er i
Page 35 and 36: Det er en nokså entydig tendens ti
Page 37 and 38: I figur 4.2 er nybyggingen endogen.
Page 39 and 40: I Akershus falt antall personer i a
Page 41 and 42: 2016 er boligbyggingen i Akershus k
Page 43 and 44: Vi kan dele forslagene i tre hovedt
Page 45: Lingsom, Hans Kr. (2000) Boligbyggi

Boligforsyning og boligmarkedet - Helseetaten

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?