Boligforsyning og boligmarkedet - Helseetaten

More documents

Recommendations

Info

Fraflyttingen fra de fem omlandsregionene benyttet i Juvkam og Sørlie (2000) har samlet i løpet av 20-årsfasen fra 15- til 35 årstrinnet endt opp med å bli mindre enn for Oslo. På 29- årstrinnet var det motsatt, fraflyttingen var da størst fra omlandet. Dette illustrerer det typiske samspillet og vekslingen mellom byen og omlandene. I årskullene født 1966-68 er det en langt sterkere nedgang i fraflyttingen fra Oslo enn fra omlandet på 29-årstrinnet, sammenlignet med kullene født seks år tidligere. Dette representerer på den ene side et økt potensial og et bedre utgangspunkt for Oslo med hensyn til å få lokalisert flere fra disse kullene i løpet av fasen fram mot 35-årstrinnet (skjer fra og med 1998), og på den annen side et økt potensial for mer utflytting fra byen til omlandet etter fylte 29 år. Det er nå en endring på gang i sistnevnte retning, samtidig som det første potensialet trolig ikke forsvinner. En del kan altså forklares med økning i flytte-potensialet, grunnet lavere fraflytting i tidlig fase. Forsinkelser i førstegangsut-flyttingene, som følge av økt utdanning og andre forhold spiller inn her. Likevel betyr det nok lite sammenlignet med tilsvarende betraktninger basert på endringene i nyinnflyttingene til Oslo. Gjennom nyinnflytting fram til 29-årstrinnet hadde det bygget seg opp et mye større flyttepotensial for de siste enn for de første kullene. Nyinnflyttingen for regionen som helhet hadde både for kvinner og menn nådd sin topp på 29-årstrinnet, men vridningene fra by til omland gjennom videreflytting fram mot 35-årstrinnet er betydelig. I løpet av seksårsfasen 29- 35 år (den fasen hvor familieetableringene i hovedsak avsluttes, og hvor stadig flere gjennom forsinkelser i prosessene også gjennomføres) får omlandsregionene en økning i nykommernivået som svarer til omtrent halvparten av all videreflyttingen ut fra Oslo. Et hovedspørsmål er hvordan dette kan tenkes å virke på flyttingene over livsløpet videre, og ikke minst på nettoresultatet av flyttingene. En del av forklaringen på at omlandet i økende grad har profittert på byens bekostning på slutten av 1990-tallet kan være knyttet til dynamikken som følger av at Oslo stadig rekrutterer flere unge. Noe av dette kan skyldes en framskyndet tilflytting til Oslo-regionen under høykonjunkturen mot slutten av fasen for disse kullene. Vi kan i så fall trolig vente en sterkere videreutflytting ut av Oslo-regionen i forhold til i kullene foran. Det langsiktige resultatet blir likevel sterkere i Oslo så lenge noe av den foreløpig økte flyttegevinsten også representerer en økt permanent innflytting. De trendjusterte tallene i Juvkam og Sørlie (2000) viser at dette antakelig er tilfelle. Uansett vil den sterkere midlertidige nyinnflyttingen til Oslo påvirke den kommende flytteomfordelingen i regionen som helhet, og antakelig komme hele regionen til gode. 3.3.4 Flytteutvekslingen mellom Oslo og omlandet Av de temaer som ofte berøres når lokaliseringen i Oslo-regionen debatteres, er påvirkningen av flyttingene fram og tilbake over bygrensen av regionens egen befolkning (de som er oppvokst der). Ofte framstilles denne som svært avgjørende i et konkurranseforhold, om det er byen eller omlandet som skal få utviklingen. Livsløpsanalyser av den type vi har gjort her viser at dette spørsmålet på mange måter er sterkt overfokusert, men at spørsmålet likevel har 32
noen interessante sider. Disse er imidlertid bare i liten grad knyttet til dimensjonering og størrelsesforhold. Tradisjonelt har Oslo i det lange løp avgitt en større del av sin befolkning til omlandet enn omvendt. Nettoresultatet er imidlertid svært lite, sammenlignet med den veksten som både byen og omlandet får. For å illustrere med tall for årskullene født 1960-62: Gevinsten for Oslo som følge av innenlandsk flytting gjennom aldersfasen 15-35 år var 48 prosent for menn og 50 prosent for kvinner. Uten nettotapet mot omlandet ville denne gevinsten vært 1 prosent høyere for menn og 3 prosent høyere for kvinner. Siden ungdomsgruppen i omlandsregionene var nær halvannen gang større enn i Oslo, betyr nettogevinsten omlandet har fått gjennom 20-årsfasen i forhold til Oslo enda mindre prosentvis. Av flyttegevinsten på 19 prosent for menn og 24 prosent for kvinner kan altså kun 1-2 prosent tilskrives utvekslingen med byen. Riktignok har disse nettokomponentene vært høyere før (dvs. for tidligere årskull), men poenget er at byen og omlandet i økende grad har utvekslet sin egen befolkning i et balanserende samspill, hvor omlandet stadig har fått en liten gevinst. For dagens unge voksne (etterfølgende årskull) kan dette samspillet muligens ha nådd et kritisk punkt. Vi skal se litt nærmere på hvordan kullene født 1966-68 ligger an. Disse er ennå langt fra ferdig med etableringsfasen, men i forhold til kullene født seks år før er situasjonen for dem annerledes. Da kullene født 1960-62 var 29 år, hadde Oslo en nettogevinst i forhold til omlandet på omtrent 500 personer av begge kjønn (540 menn og 474 kvinner). Av veksten for Oslo, som på dette tidligere trinnet i livsløpet var høyere (66 og 77 prosent henholdsvis), betydde denne midlertidige gevinsten 7-8 prosent av veksten. Hovedpoenget er imidlertid at balansen på trinnene i 20-årene gikk til fordel for Oslo, naturligvis i tråd med at ungdommene hadde vært gjennom søke- og opplæringsfasen, og at mange ungdommer i omlandet hadde brukt Oslo for dette formålet. Utbalanseringen skjer altså som vi flere ganger har vært inne på gjennom etableringsfasen fram mot 35-årstrinnet. Forholdene på boligmarkedet i Oslo har vært framholdt som en årsak til at folk i større grad flytter mot omlandet. Dette kan være utløsende for det potensialet vi her har illustrert. Om boligmarkedet ikke hadde utløst dette potensialet måtte vi, som forklart, ha konkludert med at endring er på gang. Nå vil boligmarkedsforklaringen, hvis den er riktig, kun bidra med å holde de prosessene ved like som vi har hatt i alle år. 3.4 Bolig- og bostedspreferanser For Oslo og Akershus-området er det ikke gjennomført detaljerte studier om bolig- og bostedspreferanser. Barlindhaug og Gulbrandsen (2000b) gjennomførte en undersøkelse av bolig- og bostedspreferanser i 10 kommuner i Stavanger-regionen. Resultatene fra disse undersøkelsene er ikke direkte overførbare til hovedstadsregionen, men enkelte trekk vil nok være felles. 33
Page 1 and 2: Boligforsyning og boligmarkedet En
Page 3 and 4: Innhold FORORD.....................
Page 5 and 6: Kommunene har endret sine tomtestra
Page 7 and 8: ønsker å fokusere på hva som ska
Page 9 and 10: Tabell 2.2 Befolkning 1.01.2000 og
Page 11 and 12: eiseavstanden til sentrum. Området
Page 13 and 14: Netto renteutgifter i Oslo og Akers
Page 15 and 16: ligger omlag 15 prosent høyere enn
Page 17 and 18: 2.4 Nybygging i ulike delregioner 2
Page 19 and 20: Undersøkelsen viste videre at dire
Page 21 and 22: 2.6 Vurdering av balanseproblemer o
Page 23 and 24: - koordinere de ulike kommunale opp
Page 25 and 26: skolesektoren og en svak økning i
Page 27 and 28: Bærum, og like bak Asker, hadde de
Page 29 and 30: 750000 700000 650000 600000 550000
Page 31: 3.3.3 Hovedtrekk i Osloregionen Ser
Page 35 and 36: Det er en nokså entydig tendens ti
Page 37 and 38: I figur 4.2 er nybyggingen endogen.
Page 39 and 40: I Akershus falt antall personer i a
Page 41 and 42: 2016 er boligbyggingen i Akershus k
Page 43 and 44: Vi kan dele forslagene i tre hovedt
Page 45: Lingsom, Hans Kr. (2000) Boligbyggi

Boligforsyning og boligmarkedet - Helseetaten

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?