Boligforsyning og boligmarkedet - Helseetaten

Tabell 2.5. Boligfrekvenser i 1988 og 1995 etter alder og sivilstand. Oslo og Akershus
Boligfrekvenser Oslo Boligfrekvenser Akershus Boligfrekvenser landet
1988 1995 1988 1995 1988 1995
Alle par 99,7 98,3 99,5 99,3 99,0 98,4
Enslige 20-29 år 42,9 63,6 18,6 35,8 27,8 44,2
Enslige 30-39 år 84,1 94,8 70,2 85,5 77,7 88,6
Enslige 40-49 år 91,8 93,9 84,3 96,4 84,0 96,8
Enslige 50-59 år 97,8 98,9 91,4 97,0 87,3 96,8
Enslige 60-69 år 91,4 97,6 91,1 75,0 86,9 90,1
Enslige 70+ år 92,2 96,3 81,3 96,2 86,9 89,7
Kilde: Boforholdsundersøkelsene 1988 og 1995.
Hovedinntrykket fra tabellen er at boligfrekvensene både for de enslige i aldersgruppen 20-29
år og 30-39 år er høyere i Oslo enn i Akershus og at det har vært en kraftig økning i disse
frekvensene mellom 1988 og 1995. Mens 42,9 prosent av de enslige i aldersgruppen 20-29 år
hadde egen bolig i 1988, var denne andelen økt til 63,6 prosent i 1995. Også i Akershus har
økningen i boligfrekvensen for denne gruppen vært stor, men nivået i Akershus ligger lavere
enn i landet som helhet. Så og si alle par har egen bolig. I Oslo har det vært en liten nedgang i
boligfrekvensene for par i perioden. Tallene for 1995 er imidlertid basert på et langt mindre
utvalg enn i 1988. Dette skyldes at det ble trukket et stort ekstrautvalg for Oslo og Akershus i
Boforholdsundersøkelsen 1988. Et uheldig utslag av dette er den relativt lave boligfrekvensen
på 75 % som vi finner for enslige i alderen 60-69 år i Akershus for 1995.
Til tross for befolkningsvekst og relativt lav boligbygging i perioden har det vært en økning i
boligfrekvensene og dermed i boligdekningen mellom 1988 og 1995. Forklaringen kan være
en endring i sammensetningen av befolkningen etter alder og sivilstand, samtidig som en stor
del av befolkningsveksten har vært barn i alderen 0-19 år uten et selvstendig boligbehov
(Barlindhaug og Gulbrandsen 2000a, s. 19).
Barlindhaug og Gulbrandsen (2000a) viste at det i de indre områdene av Oslo har vært en
sterk befolkningsvekst uten en tilsvarende økning i boligmassen gjennom 1990-tallet. Det er
grunn til å spørre om ikke boligfrekvensene har gått ned på 1990-tallet i de indre bydelene av
Oslo. Dette kan ha skjedd gjennom en forsterket tendens til at flere kjøper eller leier bolig
sammen i disse områdene. Preferansene for Oslo indre øst virker å ha vært så stor at
botettheten blant nye innflyttere har økt. Mye tyder på at utnyttelsen av boligmassen er blitt
høyere gjennom at enslige eldre har blitt erstattet av unge par eller andre unge som bor
sammen. Mange hushold med kun én inntekt har vært nødt til å slå seg sammen med andre for
å kunne bo i disse sentrale områdene.
20