Boligforsyning og boligmarkedet - Helseetaten

More documents

Recommendations

Info

eferansealternativet beregnet til ca. 2400 pr. år i perioden 1997-2015, rundt 2 000 boliger i starten av perioden og oppe i over 2 600 pr år mot slutten av perioden. I perioden 1997 til 2000 (igangsatte 1999) er det blitt fullført gjennomsnittlig 2 440 boliger pr. år. Tallet er betydelig høyere enn anslått byggebehov i starten av perioden, og også høyere enn gjennomsnittlig byggebehov for perioden 1997-2015. Det faktiske befolkningstallet i år 2000 er det samme som antatt i referansealternativet. Ut fra endringer i alderssammensetningen og kunnskap om boligpreferanser, vil det være mulig i et hovedprosjekt å foreta en drøfting av hvilke boliger det vil bli behov for å bygge framover, jmf. en lignende analyse for Stavanger-regionen (Barlindhaug og Gulbrandsen 2000b). Til sist i dette avsnittet vil vi vise fylkesvise resultater fra en regionalisering av prognosetallene framkommet gjennom beregninger på den nasjonale boligmodellen BUMOD. De nasjonale prognosene baseres bl. a. på forutsetninger om inntektsutvikling, renter, arbeidsledighet og sparing. Regionaliseringsmodellen baseres på regionale befolkningsframskrivninger og utviklingen i realprisen på boliger. Beregninger på historiske tall viser at sentrale regioners andel av boligbyggingen svinger betydelig med realprisen på boliger, i den forstand at den utgjør en større andel i høykonjunktur enn i lavkonjunktur. For de nordligste fylkene er det omvendt. Nedenfor vises prognoser for et utvalg av fylker, se Barlindhaug (2000b). 5000 4000 3000 2000 1000 Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland 0 82 84 86 88 90 92 94 96 98 2000 2002 2006 2016 Figur 4.6. Fullførte boliger etter fylke 1980-2021. Utgangspunkt for beregningene er estimerte fylkesvise andeler, faktisk nybygging 1982-1999 og BUMODs prognoser for nybygging 2000-2021. NB: Merk at skalaen fra 2002 avviker fra tidligere år. Både en forventet vekst i realprisen på bolig (beregninger foretatt i juni 2000) og en økende andel av befolkningen, tilsier en kraftig vekst i boligbyggingen både i Akershus og Oslo. I 40
2016 er boligbyggingen i Akershus kommet opp i 3 460 boliger pr. år og i Oslo 2 460. Nedgangen fram til 2003 kommer av at BUMOD gir lave nasjonale byggetall i denne perioden. Det er for Akershus spesielt stor forskjell mellom denne metoden og de tradisjonelle boligfrekvensberegningene. Viktige forskjeller er; ulike befolkningsprognoser, spesielt på sammensetning etter alder, økte boligfrekvenser i BUMOD og en ekstra aktivitet på grunn av forutsetningen om vekst i realprisen på boliger. Det kan være ønskelig i et hovedprosjekt å oppdatere den regionaliserte modellen med aktuelle makroøkonomiske forutsetninger. 5. Konklusjoner Bildet av hvordan boligmarkedet virker i Oslo og Akershus-regionen må nyanseres. Det kan synes som om markedet har fungert best i kommunene rundt den nye hovedflyplassen. Her var muligens beredskapen for boligbygging høyest, dvs at en forventet en sterk vekst som følge av lokaliseringen av flyplassen. I dette området har de økte boligprisene blitt fulgt opp av økt boligbygging, økt netto innflytting og befolkningsvekst. Follo området har hatt den samme prisutviklingen som Nedre Romerike, holdt boligbyggingen på et jevnt nivå og hatt større befolkningsvekst enn Nedre Romerike på 1990-tallet. Øvre Romerike har det laveste prisnivået, lavest økning i boligprisene, liten nybygging og lav befolkningsvekst. En kan si at også her har markedet fungert. Vestområdet har et boligprisnivå ikke langt fra gjennomsnittet i Oslo. Boligbyggingen har imidlertid vært liten de siste årene, noe som trolig har forsterket prisstigningen i boligmarkedet. Samtidig har netto innflytting til området vært stor, noe som gir Vestområdet den største befolkningsveksten av alle områdene i regionen. Dette antyder at boligmassen har blitt sterkere utnyttet de siste årene i dette området. Mange av Akershus-kommunene har en oppfatning av at boligbygging med medfølgende sosial og teknisk infrastruktur sterkt vil belaste de kommunale budsjetter. De har derfor en viss reservasjon mot å vokse for sterkt. samtidig vil liten boligbygging øke presset på boligmarkedet og medføre en økning av innsatsen ovenfor unge og vanskeligstilte. Oslo har det høyeste prisnivået og den høyeste prisstigningen på boliger siden 1993. Samtidig har boligbyggingen vært relativt lav. I en analyse av Oslo er det viktig å gjøre et skille mellom de indre bydelene, Oslo vest og resten av byen. Oslo vest har vært preget av fortetting uten at det har gitt de store byggetallene. I de sydlige og østlige områdene hvor prisnivået er betydelig lavere enn i vest, er det flere forklaringer på lav nybygging. For det første kan prisene i en lang periode ha vært for lave for lønnsom utbygging. For det andre har det ikke vært klare nok planer for nødvendige infrastrukturinvesteringene og for det tredje har innmeldte 41
Page 1 and 2: Boligforsyning og boligmarkedet En
Page 3 and 4: Innhold FORORD.....................
Page 5 and 6: Kommunene har endret sine tomtestra
Page 7 and 8: ønsker å fokusere på hva som ska
Page 9 and 10: Tabell 2.2 Befolkning 1.01.2000 og
Page 11 and 12: eiseavstanden til sentrum. Området
Page 13 and 14: Netto renteutgifter i Oslo og Akers
Page 15 and 16: ligger omlag 15 prosent høyere enn
Page 17 and 18: 2.4 Nybygging i ulike delregioner 2
Page 19 and 20: Undersøkelsen viste videre at dire
Page 21 and 22: 2.6 Vurdering av balanseproblemer o
Page 23 and 24: - koordinere de ulike kommunale opp
Page 25 and 26: skolesektoren og en svak økning i
Page 27 and 28: Bærum, og like bak Asker, hadde de
Page 29 and 30: 750000 700000 650000 600000 550000
Page 31 and 32: 3.3.3 Hovedtrekk i Osloregionen Ser
Page 33 and 34: noen interessante sider. Disse er i
Page 35 and 36: Det er en nokså entydig tendens ti
Page 37 and 38: I figur 4.2 er nybyggingen endogen.
Page 39: I Akershus falt antall personer i a
Page 43 and 44: Vi kan dele forslagene i tre hovedt
Page 45: Lingsom, Hans Kr. (2000) Boligbyggi

Boligforsyning og boligmarkedet - Helseetaten

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?