2012-normalen for nynorsk rettskriving - Språkrådet
2012-normalen for nynorsk rettskriving - Språkrådet
2012-normalen for nynorsk rettskriving - Språkrådet
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Vi har fleire døme på at dei som bestiller omsetjingar frå bokmål til <strong>nynorsk</strong>, vel «så bokmålsnærtsom mogeleg». Dette skjer både i <strong>for</strong>lag som gir ut lærebøker, og i statsetatar som kjøper<strong>nynorsk</strong>versjonane sine frå profesjonelle omsetjarar <strong>for</strong> å innfri krava i mållova. (s. 4).I høyringsutkastet frå januar 2011 stod det (s. 37):For å demma opp mot at det offentlege og læremiddelprodusentar skal velja dei mestbokmålsnære <strong>for</strong>mene, går nemnda inn <strong>for</strong> at skule, berr og berre blir eine<strong>for</strong>mer.Skole kom inn att i den endelege tilrådinga, og setninga om å demma opp mot vartborte.På hi sida vil nemnda fjerna <strong>nynorsk</strong> frå bokmål der <strong>nynorsk</strong>tradisjonen ikkjetilseier det. Det gjeld samandregne <strong>for</strong>mer som kapitlet og teatret og bøying avframandord, til dømes geranien og genera. Det kompliserer språklæringa <strong>for</strong> både<strong>nynorsk</strong>- og bokmålselevar (fleire system) og er bokmålsfjernt i utrengsmål.Prinsipp 2Normeringa skal skje ut frå skriftspråkleg tradisjon og praksis (det skal vertaei nasjonal norm, ikkje regionale normer).Med ei nasjonal norm meiner nemnda ei norm som <strong>nynorsk</strong>brukarar over heile landet oppfattarsom akseptabel, <strong>for</strong>di ho inneheld eit <strong>for</strong>msett som ikkje knyter henne spesielt til ein særskildlandsdel (s. 40)Dette er ein definisjon som anten må prøvast i ei uravrøysting eller som fyrst kanprøvast om nokre år, dersom norma vert vedteken.Dersom eitt talemålstrekk er typisk <strong>for</strong> ein stor landsdel og eit anna <strong>for</strong> ein annan stor del avlandet, har det gjerne vore eit argument <strong>for</strong> å behalda begge som valfrie <strong>for</strong>mer (s. 40).Når nemnda samstundes går inn <strong>for</strong> valfridom i frekvente ord, legg ho opp til åkløyva <strong>nynorsk</strong>en opp i regionale variantar. Gjennomgangen ovan<strong>for</strong> stadfesterdette. Ei framlegg som legg opp til so mykje sprik, kan ikkje kallast nasjonal norm inokor rimeleg tyding av ordet. Nemnda er ikkje i stand til å skjera gjennom, <strong>for</strong>diho vantar omgrep om korleis <strong>nynorsk</strong>en kan vera samnemnar <strong>for</strong> norsk mål.Prinsipp 3Talemåls<strong>for</strong>mer med stor geografisk utbreiing skal tilleggjast vekt.Me viser her til det som er skrive under punkt 2. Dømet ynskja/ynskje, ynska/ynske,ønskja, ønska, ønskje, ønske viser til fullnads kvar nemnda legg tyngdepunktet i valetmellom nasjonal norm og regional (eller skal me seia individuell?) variasjon.Prinsipp 4Lite brukte <strong>for</strong>mer skal som hovudregel takast ut or norma, medan variantarsom står sterkt, skal jamstellast.