13.07.2015 Views

2012-normalen for nynorsk rettskriving - Språkrådet

2012-normalen for nynorsk rettskriving - Språkrådet

2012-normalen for nynorsk rettskriving - Språkrådet

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

Vi har fleire døme på at dei som bestiller omsetjingar frå bokmål til <strong>nynorsk</strong>, vel «så bokmålsnærtsom mogeleg». Dette skjer både i <strong>for</strong>lag som gir ut lærebøker, og i statsetatar som kjøper<strong>nynorsk</strong>versjonane sine frå profesjonelle omsetjarar <strong>for</strong> å innfri krava i mållova. (s. 4).I høyringsutkastet frå januar 2011 stod det (s. 37):For å demma opp mot at det offentlege og læremiddelprodusentar skal velja dei mestbokmålsnære <strong>for</strong>mene, går nemnda inn <strong>for</strong> at skule, berr og berre blir eine<strong>for</strong>mer.Skole kom inn att i den endelege tilrådinga, og setninga om å demma opp mot vartborte.På hi sida vil nemnda fjerna <strong>nynorsk</strong> frå bokmål der <strong>nynorsk</strong>tradisjonen ikkjetilseier det. Det gjeld samandregne <strong>for</strong>mer som kapitlet og teatret og bøying avframandord, til dømes geranien og genera. Det kompliserer språklæringa <strong>for</strong> både<strong>nynorsk</strong>- og bokmålselevar (fleire system) og er bokmålsfjernt i utrengsmål.Prinsipp 2Normeringa skal skje ut frå skriftspråkleg tradisjon og praksis (det skal vertaei nasjonal norm, ikkje regionale normer).Med ei nasjonal norm meiner nemnda ei norm som <strong>nynorsk</strong>brukarar over heile landet oppfattarsom akseptabel, <strong>for</strong>di ho inneheld eit <strong>for</strong>msett som ikkje knyter henne spesielt til ein særskildlandsdel (s. 40)Dette er ein definisjon som anten må prøvast i ei uravrøysting eller som fyrst kanprøvast om nokre år, dersom norma vert vedteken.Dersom eitt talemålstrekk er typisk <strong>for</strong> ein stor landsdel og eit anna <strong>for</strong> ein annan stor del avlandet, har det gjerne vore eit argument <strong>for</strong> å behalda begge som valfrie <strong>for</strong>mer (s. 40).Når nemnda samstundes går inn <strong>for</strong> valfridom i frekvente ord, legg ho opp til åkløyva <strong>nynorsk</strong>en opp i regionale variantar. Gjennomgangen ovan<strong>for</strong> stadfesterdette. Ei framlegg som legg opp til so mykje sprik, kan ikkje kallast nasjonal norm inokor rimeleg tyding av ordet. Nemnda er ikkje i stand til å skjera gjennom, <strong>for</strong>diho vantar omgrep om korleis <strong>nynorsk</strong>en kan vera samnemnar <strong>for</strong> norsk mål.Prinsipp 3Talemåls<strong>for</strong>mer med stor geografisk utbreiing skal tilleggjast vekt.Me viser her til det som er skrive under punkt 2. Dømet ynskja/ynskje, ynska/ynske,ønskja, ønska, ønskje, ønske viser til fullnads kvar nemnda legg tyngdepunktet i valetmellom nasjonal norm og regional (eller skal me seia individuell?) variasjon.Prinsipp 4Lite brukte <strong>for</strong>mer skal som hovudregel takast ut or norma, medan variantarsom står sterkt, skal jamstellast.

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!