2012-normalen for nynorsk rettskriving - Språkrådet

2.4.2 vækje f. veikje (finst ikkje) –2.4.2 vell n. (-foreining) vel vel el. vell Delvis2.4.2 verde n. verd n. el. verdi m. verd n. el. verdi m. Ja2.4.2 ødle f. øgle øgle Ja2.4.2 ørsk adj. ørsken ørsk el. ørsken Delvis2.5.2 blottstella v. blottstilla blottstille Ja2.5.2 framstella v., framstilla,framstille,Jaframstelling f. framstillingframstilling2.5.2 fristella v. fristille fristille Ja2.5.2 jamstella v., jamstille, jamstilling jamstille, jamstilling Jajamstelling f.2.5.2 likestella v., likestille, likestilling likestille, likestilling Jalikestelling f.2.5.2 omstella v.,omstille, omstilling omstille, omstilling Jaomstelling f.2.5.2 samstella v. samstille samstille Ja2.5.2 tilfredsstella v., tilfredsstille, tilfredsstille, Jatilfredsstelling f. tilfredsstilling tilfredsstilling2.5.2 oppstelling f. oppstilling oppstilling Ja2.5.2 ordstelling f. ordstilling ordstilling Ja2.5.2 problemstelling f. problemstilling problemstilling Ja2.5.2 utstelling f. utstilling utstilling JaMerknad: I 18 ord stramar rettskrivingsnemnda inn i ein slik grad at nynorsken vil stå att med berre éi form derbokmål har to. Av di den nye norma for nynorsk får «plass» innanfor bokmålsnorma, har eg kategorisert dessetilfella som «delvis» samsvar med bokmål i tab. 2. Det gjeld m.a. briks el. brisk m. (NN berre brisk), e(i)nøre el.e(i)ttøre m. (NN berre eittøre), eksis el. eksersis m. (NN berre eksersis), hankjønn el. hannkjønn n. (NN berrehankjønn), kvarg el. kvark m. (NN berre kvark), rhinskvin el. rinskvin (NN berre rhinskvin), tipp el. tips (NNberre tips), trikk el. triks (NN berre triks) og trillebør el. trillebår f. (NN berre trillebår). Jamvel omsamnorsktida er omme, skulle ein tru at Språkrådet ville vera tent med sams normering av fleire av desse orda.Som nemnt: Av 290 tilfelle der valfridomen vert skoren ned, vel nemnda den forma somsamsvarar med bokmål i 234 av dei («ja»-former i tabellen ovanfor). Det tyder at nemndaberre i 56 tilfelle lèt sermerkt nynorske former stå att. Mellom dei sermerkt nynorske formenesom nemnda vil taka ut or norma, er mange tidlegare hovudformer i læreboknormalen, somhanga v., massing m., lippe f., brote m., læsa v., mæla v., baune f., ty n., dana v., skruve m.,galenskap m., skråme f., tilfelleleg adj., verde n. og jamstella v. Dei einaste reinebokmålsformene i den gamle læreboknormalen som nemnda vil taka ut, er etter det eg kan sjåholdning f., tall f. ‘fure’, mye adj., sia adv. og ein del former med -ø- for -øy- (høra, kjøra,rør, ør, røst, trøst og trøtt).Om me så går til dei 56 tilfella der nemnda reint faktisk stramar inn i nynorsklei, ser me atden største gruppa av desse gjeld skrivemåtar med monoftong for diftongane ei, øy og au (pkt.2.1.2), t.d. [peka] for peika, [flom] for flaum, [drøm] for draum, [glømma] for gløyma og hørafor høyra. I alt utgjer desse monoftongformene 22 av dei 56 bokmålsformene som nemnda vilstryka. Men nemnda er alt anna enn konsekvent på dette området, t.d. vil ho taka uttradisjonelle former som greive, baune og laugsta.Dei bokmålsformene som då står att – 34 i talet – er av ymist slag. Ofte dreiar det seg omtidlegare sideformer med klår samnorskprofil, som t.d. [annen], [bare], [hjerte], [valp], [vold],[mala], [skynda], [gjøra].Framlegget gjer det monaleg vanskelegare å skriva det ein kan kalla ein tradisjonsorientertnynorsk innanfor rettskrivinga. Dei etymologiske skrivemåtane, som har vore berande inynorsken sidan Ivar Aasen, vert færre. Serleg tydeleg er dette i vokalismen, der t.d. denhistoriske fordelinga mellom e og æ vert endå meir skipla ved at ei rad skrivemåtar med æ52