2012-normalen for nynorsk rettskriving - Språkrådet

2.3.1 i Innstillinga «Verb og svake hokjønnsord med stammeutgang på g eller k»:Dei verba som 2.3.1 tek opp skal i infintivsformene variera i offisiell skrift mellom tildømes bygga, bygge, byggja og byggje, slik eg her har skrive dei opp i alfabetiskorden. Framlegget innfører fleire nye former innanfor den skriftnormalen som skalgjelda i opplæringa i skulen og i tekstproduksjonen i staten, og skal visst innførast forå byggja bru mellom skriftmålstradisjonane og nyare talemål. Tanken er vel at ein i eiframtidig rettskrivingsreform kan kvitta seg med dei tradisjonelle formene med byggjaog byggje. Det tenkjer så å seia tanken på at den nye rettskrivinga ikkje skal verastabil.3.1.1 i Innstillinga «Nokre grupper av hankjønnsord i fleirtal»Det same gjeld framlegget i 3.1.1 om å jamstilla «bunader» med «bunadar». Her auligg det nært å tru at ei framtidig rettskrivingsreform heilt skal fjerna den uregelrettebøyinga av ord som bunad – det vil seia forma «bunader» – når berre folkemålsformaer vorten til «bunadar», trass i at uttalen i dag liknar «bunader» hjå dei flestenorsktalande.Dette er berre to døme på at Innstillinga bryt med mandatpunkta 1 og 2. Dei er toviktige døme, men dei kunne supplerast med mange andre døme på at Innstillingaverkar uferdig og usystematisk. Ho verkar ikkje å vera basert på systematiske val.Den nynorske rettskrivinga lyt fremja nynorskenSpråkrådet og Kulturdepartementet har i oppgåve å peika ut ei nynorsk rettskrivingsom sikrar at nynorsken som offisielt skriftmål er til å finna ut av som eige skriftmål,og verkeleg er til for dei som ynskjer å skriva dette skriftmålet korrekt og for dei somhar plikt til å skriva det korrekt, jamfør mandatpunkt 1.Innstillinga er karakterisert som rettskriving. Då lyt ho vera og presenterast som eisjølvsagt «uæveleg», men likevel endeleg rettskriving, og ikkje ei endelaus rettkiving.Rettskrivinga lyt synast fram som rettskriving, som mynster i det mynsterlause.Har ikkje nynorsken som skriftmål sterkare preg av å vera mynster, kan me gløymatanken på å gjera nynorsken sterkare gjeldande i den skriftkulturen som verkar inn pådet språklege medvitet og kunnskapen hjå born og unge. Me treng ikkje meirfolkemålbasert nynorsk i den nynorske rettskrivinga.Den heilt folkemålbaserte og usystematiske nynorsken finn mange personar på heiltav seg sjølve, gjerne heile tida når dei skriv i sine private samanhengar. Det kaningen hindra eller fortenkja dei i. Når dei vil, skal eller må ty til det skriftmålet deimeiner er det rette, så tyr dei til malen og mynsteret som er å finna. Det finn deigjerne i bokmålet. Staten ved Språkrådet og Kulturdepartementet har som offisielleog offentlege språkrøktarar plikt til å lata oss unge og gamle finna den malen ogmynsteret i nynorsken au.63