2012-normalen for nynorsk rettskriving - Språkrådet

More documents

Recommendations

Info

inn att i rettskrivingi med at «regelen er enkel å læra». Det er nett det han ikkje er. Detteer eit av dei svake punkti i gjeldande rettskriving, og må rettast opp.HONOMObjektformi honom må få stå. Denne er framleis i ålmenn bruk, og kan gjera det enklareå skriva tydeleg. Endåtil bokmålet har skilje mellom subjekt og objekt i hannkjønn.I-MÅL OG I-SUPINUMMoglegheiti for å nytta i-mål (bygdi og fjelli), er eit gode for dei som vel å nytta det, menaldri ei ulempa for dei som ikkje nyttar det. Å fjerna i-målet er ein lettvinn måte åredusera valfridomen, men det vert ikkje lettare å skriva nynorsk. I-målet er eit viktignynorsk serdrag, som er vel verdt å ta vare på. Det er ljost levande i fleire dialektar påSørvestlandet og Austanfjells. I-mål og a-mål må vera jamstelte i ny rettskriving!På same måte er i-supinum ei viktig form for Austlandet. Denne er til og med jamstelthovudform i dag. Ogso i-supinum bør få stå.LATT OG TATTDet er ingen grunn til å jamstella lar – latt og tar – tatt. Desse formene vil øydeleggjaskriftbiletet. Formene lèt – late og tek – teke må vera eineformer!SAMSVARSBØYGNINGSkuleverket og statstenesta er viktige førebilete for språkbrukarane. Det er viktig atdesse nyttar samsvarsbøygning. Den vanlege språkbrukar vil ofte skriva slik som desseførebileti, og difor er det viktig at dei nyttar samsvarsbøygning. Skulen og staten måikkje vera dei fyrste til å vraka samsvarsbøygningi! Sidan det er nett desse gruppenesom er plikta til å fylgja rettskrivingi, må samsvarsbøygning framleis vera obligatorisk.Vensam helsingBjørn S. Sølsnæs (16)Hermansverk i Sogn58
Erlend BakkeLitle Fauskanger5314 KjerrgardenStyret i SpråkrådetAskøy, 13. mai 2011STYRET I SPRÅKRÅDET LYT BRIGDA «INNSTILLING TIL NY RETTSKRIVINGFOR DET NYNORSKE SKRIFTMÅLET» AV 1. APRIL 2011 FØR HO KANGODKJENNAST AV KULTURDEPARTEMENTETRettskrivingsnemnda for nynorsk la 1. april 2011 fram «Ny rettskriving for 2000-taletInnstilling til ny rettskriving for det nynorske skriftmålet». Innstillinga skal handsamastav styret i Språkrådet i møte 20. mai 2011. Så skal ho til Kulturdepartementet, somavgjer prosessen med å laga ny rettskriving for nynorsk. Den rettskrivingaKulturdepartementet godkjenner skal etter planen gjelda frå 1. august 2012.Eg vonar styret i Språkrådet framleis har bruk for synspunkt på Innstillinga, det vilseia før møtet 20. mai. Eg vonar sjølvsagt au at dei synspunkta på Innstillinga eglegg fram nedanfor, kan påverka innhaldet i den versjonen av Innstillinga somKulturdepartementet skal vurdera, det vil seia den versjonen styret i Språkrådetsender frå seg.Styret i Språkrådet innser vel i alle høve at det ikkje kan levera Innstillinga tilKulturdepartementet slik ho er levert til Språkrådet av Rettskrivingsnemnda.Om mandatet for Rettskrivingsnemnda og tolkinga av detMandatet for arbeidet fekk Rettskrivingsnemnda av styret i Språkrådet (Innstillinga s.27). Eg tuftar synspunkta mine på denne meininga: Innstillinga av 1. april syner atRettskrivingsnemnda har tolka dette mandatet for arbeidet for vidt og for laust.Det går an å skjøna at heile spørsmålet om nynorsk rettskriving er lett å tolka for vidtog vanskeleg å tolka for smalt. Det går ikkje an å skjøna at Rettskrivingsnemnda ikkjehar løyst opp i slike problem og dilemma, og ikkje har teke retteleg stilling.Difor er Innstillinga ikkje til å godtaka som ho er. Difor har styret i Språkrådet denvanskelege oppgåva å gjera Innstillinga smal nok.Eg meiner at Rettskrivingsnemnda ikkje har hatt mandat til å halda på eller innføra såmykje representasjon av ulike talemålsvariantar i rettskrivinga som Innstillinga faktiskgjer framlegg om. Den overdimensjonerte og i ein del tilfelle feildimensjonertetalemålsrepresentasjonen i Innstillinga, vil gjera rettskrivinga for lite stabil, for litetydeleg og for lite nynorsk. Det vil seia ei rettskriving som er for lite stabilt representivfor ein annan språkleg røyndom enn bokmål.59
Page 1 and 2:
SPRÅKRÅDETSTYRETMøtedato: 20. ma
Page 3 and 4:
talemålsvariasjon representerer i
Page 5 and 6:
1 På grunnlag av utgreiinga om nyn
Page 7 and 8: tråd med den grunnfesta tradisjone
Page 9 and 10: ut som framlegget til nemnda”. I
Page 11 and 12: nynorsk. Det manglar i det heile ty
Page 13 and 14: landet. Med dette framlegget kan de
Page 15 and 16: 2 Generelle merknader til ideal for
Page 17 and 18: innanfor ein slik heilskap (til dø
Page 19 and 20: 3.4 Kløyvd infinitiv ved sida av a
Page 21 and 22: Høyringsfråsegner Ny rettskriving
Page 23 and 24: Vedlegg:Fråsegn frå Kristin Fridt
Page 25 and 26: På s. 42-43 nemner nemnda at «myk
Page 27 and 28: palataldialektane omfatta av ein re
Page 29 and 30: og fore- (jf. føregå/foregå s. 9
Page 31 and 32: ‣ -skap-ord som er laga av eit ad
Page 33 and 34: li - blir - vart - blittNemnda skri
Page 35 and 36: styra - styrtesvara - svarteResulta
Page 37 and 38: Vi har fleire døme på at dei som
Page 39 and 40: Oslo, 13. mai 2011Til styret i Spr
Page 41 and 42: 2.2.2 trøde n. ‘kve’ trøde el
Page 43 and 44: 3.1.18 mågskap -en mågskap -en el
Page 45 and 46: merknad nedanfor), haldne utanfor.
Page 47 and 48: 2.1.1 dorg adv. dørg dørg(ende) J
Page 49 and 50: 2.2.1 [skumet] n. b.f. skummet skum
Page 51 and 52: 2.4.2 marinykleblom og marianyklebl
Page 53 and 54: vert tekne ut or norma (æsa, fræs
Page 55 and 56: TilStyret i Språkrådetv. Ottar Gr
Page 57: ■ æ - å■ au-olæsa og mæla m
Page 61 and 62: Styret i Språkrådet kan ikkje sen
Page 63 and 64: 2.3.1 i Innstillinga «Verb og svak
Page 65 and 66: Påstanden om bokmålstilnærming e
Page 67: drøm, drømme, kjøre, høre osv.A
show all

2012-normalen for nynorsk rettskriving - Språkrådet

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?