Prioritering af nye lægemidler (589 kb -i PDF format). - Teknologirådet
Prioritering af nye lægemidler (589 kb -i PDF format). - Teknologirådet
Prioritering af nye lægemidler (589 kb -i PDF format). - Teknologirådet
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
aserer Statens helsetilsyn seg på egne retningslinjer av 3.desember 1992 for vurdering av<br />
søkere til bevilling. I tillegg til de private apotek, driver også staten og fylkeskommunene<br />
apotek. De siste 15 årene har 14 ansatte i det organ som utsteder bevillinger- Statens<br />
helsetilsyn - fått apote<strong>kb</strong>evillinger, noe som må sies å være en betenkelig praksis. I denne 15<br />
års perioden ble det i alt utstedt 300 apote<strong>kb</strong>evillinger. Fraværet av konkurransen i<br />
apoteknæringen har gitt apotekerne en solid inntekt. Det gjennomsnittlige driftsresultatet (lik<br />
summen av avkastning på investert kapital (hyller og skap) og lønn til apotekerens egen<br />
arbeidsinnsats) var i 1995 på hele kr 980 000. Det høyeste resultatet var på 3,7 millioner kr.<br />
Legene er agenter både for pasienter og stat. For pasienten skal legen velge ut legemidler som<br />
øker sjansen for helbredelse/lindring av plager. For staten skal legen velge det billigste<br />
legemiddelet blant ellers likeverdige preparater. Fra 22 april 1987 ble norske leger oppfordret<br />
til å foreskrive det billigste blant likeverdige alternativer. Oppfordringen ble erstattet med et<br />
påbud om å foreskrive det billigste generiske preparatet fra 1.april 1991. Generiske<br />
preparater er preparater med samme virksomme stoff i samme mengde og samme<br />
legemiddelform og som av Statens legemiddelkontroll er vurdert som medisinsk likeverdige.<br />
Oppfordringen fra 22.april 1987 og påbudet fra 1.april 1991 førte bare til en beskjeden<br />
reduksjon i legemiddelutgiftene i Norge. Fra 1.9 1993 ble det derfor innført et referanseprissystem<br />
som innebærer at det blir fastsatt en maksimalpris for hva trygden pliktmessig refunderer<br />
for en gitt gruppe generiske preparater. Denne maksimalprisen, kalt referanseprisen, er hittil<br />
satt lik prisen på billigste generiske preparat i gruppen pluss 5 prosent. Egenandelen beregnes<br />
av referanseprisen. Dersom legen foreskriver et preparat med høyere pris enn referanseprisen,<br />
må pasienten betale ordinær egenandel, tilsvarende 36 prosent av referanseprisen. I tillegg må<br />
pasienten betale forskjellen mellom utsalgsprisen og referanseprisen på det foreskrevne<br />
preparatet. Ordningen omfatter 7 legemiddelgrupper, med til sammen 475 preparater. Disse<br />
preparatene hadde en omsetning i 1995 på 700 mill. kr (apotekenes utsalgspris). Innføringen<br />
av dette referanseprissystemet førte ganske raskt til at alle preparater innen samme gruppe fikk<br />
samme pris, svarende til referanseprisen. Den årlige innsparelsen ble beregnet til rundt 115 mill<br />
kr.<br />
En annen oppgave som leger har, er å gi ekspertuttalelser om legemidler til bl.a. Statens<br />
legemiddelkontroll og til Rikstrygdeverket.<br />
3. Utvalgets tilrådinger<br />
Utvalgets innstilling inneholdt 32 tilrådinger, hvorav 12 var enstemmige og ytterligere 12 hadde<br />
et stort flertall bak seg. I 8 tilrådinger, hvorav 7 gjaldt apoteknæringen, delte utvalget seg på<br />
midten.<br />
182
Change language