Gull av gråstein

2 Fakta om frafall: Noen sentrale funn
Frafall kan defineres på ulike måter. En måte er å si at frafall vil si videregående opplæring
som ikke er fullført innen fem år. Forsinkelser er videregående opplæring som er
fullført, men ikke innen normert tid på 3–4 år, og inkluderer derfor dem som trenger
ekstra tid, gjør omvalg eller tar «hvileår». 7 Sannsynligheten for å returnere til videregående
opplæring og fullføre synker dramatisk hvis eleven har vært ute av opplæring
mer enn ett år. Måler man frafall etter fem år i videregående opplæring, ser det ut til
at de fleste som vil fullføre er inkludert. 8
• Nesten alle – mer enn 95 prosent – starter i videregående opplæring samme år som
de avslutter grunnskolen. Det betyr at retten til videregående opplæring som ble
innført med Reform 94, er blitt reell.
• Med Reform 94 kunne man – under ellers like vilkår – vente at frafallet ville øke
fordi hele kullet ble tatt opp i videregående opplæring og fordi g jennomsnittsalderen
for elever i yrkesopplæring gikk ned. Resultatet ble motsatt: «Reform 94 førte
til en vesentlig forbedring av ungdommens gjennomføring av videregående opplæring.
Blant elever som startet i yrkesforberedende retninger på grunnkurs i 1991
fullførte bare 30 prosent opplæringen, mens dette gjaldt oppunder 60 prosent av
1994- og 1995-kullet. Det var også en forbedring av gjennomføringen for elever på
studieforberedende retninger på rundt 5 prosent fra 1991- til 1995-kullet. Bildet
av dagens situasjon er at andelen med normal progresjon har gått noe ned for de
siste tre kullene, sammenliknet med reformkullet 1994». 9
• Storparten av elevene har fortløpende progresjon og fullfører på normert tid. For
2002-kullet har for eksempel 55 prosent nådd studie- eller yrkeskompetanse på
normert tid, mens tallet etter fem år er 67 prosent. Det betyr at cirka en tredjedel
10
7
Se Torberg Falch, Anne Borge Johannesen og Bjarne Strøm, Kostnader av frafall i videregående opplæring,
(Senter for økonomisk forskning, Trondheim 2009), s. 20. Andre forskere har definert frafall på en noe
annen måte. Se H. Helland og L.A. Støren (2004), Videregående opplæring – progresjon, g jennomføring
og tilgang til læreplasser (Skriftserie 26/2004 NIFU STEP); K.N. Byrhagen, T. Falch og B. Strøm (2006),
Frafall i videregående opplæring: Betydningen av grunnskolekarakterer, studieretninger og fylke (SØF-
Rapport nr. 08/06) og E. Markussen, B. Lødding, N. Sandberg og N. Vibe (2006), Forskjell på folk – hva
gjør skolen? (Oslo: NIFU STEP, Rapport 3/2006). Se også Vibeke Opheim, «Kostnader ved frafall: Hva
betyr frafall i videregående opplæring for inntekt blant ulike grupper yrkesaktiv ungdom.» Søkelys på
arbeidslivet, Nr 3 (26) (Oslo: Institutt for samfunnsforskning, 2009), s. 325–340.
8
O. Raaum, J. Rogstad, K. Røed og L. Westlie: «Young and out: An application of a prospects-based
concept of social exclusion». Journal of Socio-Economics, 2009 (vol. 38), s. 173–187.
9
Se Kunnskapsstatus om frafall i videregående opplæring. Faktaark – februar 2006, Utdanningsdirektoratet.
Se http://udir.no/upload/Statistikk/Gjennomforing/Kunnskapsstatus_om_frafall_2.pdf