Gull av gråstein

Del 3
Utgangspunktet
Idealtypisk kan man si at det foreligger to motstridende tankeretninger når det gjelder
de unges forutsetninger for opplæring.
7 Idealtype 1: I genene er det skrevet
Etter det ene syn er det meste skrevet i genene. Fra naturens side kommer elevene til
skolen med ulik utrustning. Da går en av de viktigste skillelinjer mellom de evnerike
og de tungnemme – og den er mer og mindre gitt en gang for alle. Denne måten å se
verden på uttrykkes i hverdagsspråkets mange synonymer for hvert av disse ordene:
smartinger og sinker, dugelige og dumminger, begavete og ubegavete. Forskjeller fra
naturens side går i arv – ikke bare kan man skjelne mellom de individer som har det i
hodet og de som har det i beina, men også mellom de familier som er teoretisk anlagt
og de som er mer praktisk anlagt. I tillegg kan det sosiale miljø som familier utgjør
forsterke de naturgitte forskjellene.
Slike anskuelser føyer seg gjerne til andre. For eksempel: Om det nå er slik at
intelligens stort sett arves, har vi jo en rimelig god begrunnelse for ulikhet – den
meritokratiske. De som er smarte, fortjener det de oppnår. Helst bør de tidlig skilles
ut i egne opplæringsløp, der de får oppgaver på høyde med deres intellektuelle muskler
og ikke heftes av de uoppvakte. Mer enn det: De som ikke får det til, de som har trukket
et dårlig genetisk lodd i livet, de må akseptere at dét er forklaringen på at de flinke
får mest. I et meritokrati kan de middelmådige ikke strekke seg lenger enn de er. Og
man bør ikke gjøre vondt verre for dem ved å presse dem inn i en skole som er «for
teoretisk» – det vil redusere deres opplevelse av mestring og motivasjon for å lære det
de faktisk kan makte, som først og fremst er av «praktisk» art.
Det synet fører også med seg et fatalistisk syn på skolens muligheter og oppgaver:
Den må ta dem som kommer, men kan ikke gjøre så mye med dem – naturen setter sine
grenser. En aktuell variasjon over temaet har man i et innlegg i Dagbladet om frafall i
videregående, der det hevdes: «På enkelte yrkesfag har mellom 50 og 70 prosent leseog
skrivevansker. Den generelle teorien gjør det langt vanskeligere for mange elever å
31