Gull av gråstein

ANBEFALINGER
▶▶
▶▶
▶▶
Det etableres et sentralt register for læreplasser i hele den offentlige sektor med årlig
rapportering, som publiseres. Statsrådene for de ulike sektorer stiller opp årlige
måltall for lærlinger i sin sektor og de underliggende etater. En tilsvarende ordning
etableres på fylkes- og kommunenivå.
Krav til læreplasser inngår som et standardkrav ved offentlige anbud over en fastsatt
størrelse og varighet.
Det etableres en ordning der alle offentlige og private arbeidsgivere – altså også de
som ikke tar inn lærlinger – betaler en avgift proporsjonalt med antall ansatte. I
den grad bedriftene tar inn lærlinger, returneres avgiften, og de mottar i tillegg det
ordinære lærlingtilskuddet. Systemet kan lages slik at alt går i null: Ingen vil tjene
på at andre tar regningen – altså kostnader ved og ansvar for fagopplæring i arbeidslivet.
Tvert imot: det vil koste ikke å bidra. (Danmark har innført et system som
fungerer etter disse prinsipper gjennom den såkalte Arbeidsgivernes Elevrefusjon.
Innkrevingen skjer samordnet med innbetalingen til folketrygden [ATP]).
Hver høst er det altså en rekke elever som ikke får læreplass. Uansett årsak, strukturelle
eller personlige, vil konsekvensene for den enkelte og samfunnet bli de samme: enhver
som ikke får læreplass blir en fagarbeider mindre. I det nåværende system er elevene i
yrkesfaglige løp sikret kun de to første årene, og for mange er det stor usikkerhet om
bedriftsdelen av opplæringen.
Det er et nasjonalt ansvar å tilby elever som ikke får læreplass et fullgodt alternativ
– å gjøre det til en realitet haster. Og siden gruppen elever som ikke får læreplass er
sammensatt, må det reflekteres i de alternativene elevene bør få.
Karlsenutvalget gikk inn for at elever som ikke får læreplass, får rett til et toårig
praksisbasert løp i regi av skolen. I samarbeid med lokalt arbeidsliv er det mulig å
skreddersy en opplæring/«verdiskaping» nær praksis i en bedrift. Samtidig er det
viktig, slik det er understreket foran, å rekruttere nye lærebedrifter i mange fag. Dette
arbeidet må ses i sammenheng med å skaffe praksisplasser til et slikt, alternativt løp.
Det forutsetter også tett samarbeid mellom skole og arbeidsliv, der elevens praktiske
opplæring fram til fag- eller svennebrev må være det overordnede hensyn.
For andre elevergrupper med lave karakterer eller «Ikke bestått» i enkelte fag og
liknende, bør det kunne tilbys et «mellomår» for å forbedre karakterene, tid til fordypning
og modning i faget, eventuelt i kombinasjon med praksisopphold i bedrift eller
virksomhet dersom det er mulig. Dette er ikke en løsning for mange, men for de som
ellers ikke vil få læreplass. Det er viktig at tiltak ikke bidrar til å forskyve problemene
til året etter, med flere søkere på kanskje færre læreplasser.
77