Gull av gråstein

Og mye godt arbeid er gjort ved mange skoler. 87 Departementet kan sette trykk bak
yrkesrettingen ved å danne små arbeidsgrupper med oppgave å sammenfatte den «best
practice» som alt er i bruk.
Men det er andre krefter som virker mot yrkesretting. Den offentlige forvaltning
er inndelt i skott – i enheter og etater med hver sine budsjetter. Budsjettene er
gjerne stramme, og alle etater har pålegg om effektivisering for å få mest for pengene.
Men det som er fornuftig og gir besparelser for én etat, kan fort slå over som uløste
oppgaver for en annen, som så må bruke av sine midler for å håndtere disse. Fylkenes
utdanningspolitikere kan gjøre det som fremtrer som gunstig «under de gitte rammebetingelser».
Resultatet er at de som gjør det som er fornuftig der de er, ender opp
med å skade hverandre – og først og fremst elevene. Sagt annerledes: den enes løsning
er den andres problem.
Økonomer har et helt språk for å beskrive slike situasjoner – de snakker for eksempel
om «eksterne effekter» når kostnadene eller gevinsten ved en aktivitet ikke tilfaller
den som utfører aktiviteten. At man har begrep som kan beskrive situasjonen betyr
ikke at man har en politikk for å ta tak i den. 88
Når det gjelder videregående opplæring, har man former for finansiering og lokal
maksimering som kan undergrave elevenes læring – og som i tillegg lett fører til mistolkning
av hvilke evner de har. Mer enn det: en etat som gjør det fornuftige i forhold
til sitt budsjett, kan velte kostnader over på en annen.
For å spare penger har en rekke fylker slått sammen yrkesfagklasser som «likner
hverandre» eller som skal ha undervisning i de «samme fag», for eksempel engelsk.
Legesekretærer og frisører kan da komme i samme klasse uten at det er noe substansielt
faglig fellesskap til stede. For eksempel vil en elev som skal bli sykkelreparatør kunne
ha bruk for engelske gloser som Calipher brake, mudguard, cogset og spokes, en som skal
bli murer kunne ha bruk for gloser som stretcher, header, frog og English bond, en som
skal bli legesekretær og skal ta imot en engelsktalende pasient kan ha bruk for termer
som strep throat, sprained ankle, jaundice eller Lyme’s disease. 89
87
Se f.eks. om rørleggerfaget, «Her er oppskriften», Telemarksavisa 6.2.2010.
88
For en behandling av ulike problemer som oppstår mellom ulike enheter og forvaltningsnivåer innen
utdanningssystemet, se Jorunn Møller, Tine Sophie Prøitz, Petter Aasen (red.), Kunnskapsløftet – tung bør
å bære? Underveisanalyse av styringsreformen i skjæringspunktet mellom politikk, administrasjon og profesjon
(Oslo: NIFU STEP, Rapport 42: 2009).
89
Det er svært prisverdig når statsråd Kristin Halvorsen i VG 4. februar 2010 sier: «Nå skal rørleggerelever
lære det engelske navnet på rørtang i stedet for å lese Shakespeares originaltekster. Det er en del av Kristin
Halvorsens grep mot det enorme frafallet i videregående skole. Og endringen kommer allerede i høst. Da
skal fellesfagene endres slik at elevene opplever at undervisningen er relevant for yrkesutdanningen.» Det
forunderlige er at departementet ikke har fulgt dette opp før 16 år etter innføringen av Reform 94.
Se også Didrik Myrstad (faglærer byggfag) «Yrkesfagene i videregående skole», Nordlys, 27.01.2010
71