Gull av gråstein

årene har det imidlertid vært vanskelig å skaffe læreplasser til alle elevene som har behov,
og mange har blitt tegnet en god stund etter at høstsemesteret har startet.» 31 Samtidig
viser andre undersøkelser at «Det å få læreplass har stor betydning for gjennomføringen
av videregående opplæring for mange av elevene.» 32
Når bedriftene i et stramt arbeidsmarked i stor utstrekning har kunnet hente arbeidskraft
i utlandet, som jevnt over både er høyt kvalifisert og høyt motivert, er det ingen
urimelig hypotese at det har bidratt til vanskene som ungdom fra norsk yrkesopplæring
har hatt med å skaffe seg læreplass etter to års skoleløp. 33
6 Endrete familieforhold i et nytt mediemiljø
Tenårene er en turbulent tid. Hormonene forandrer kroppen, i størrelse, form og i
drifter. Tenåringer skal gjøre seg selvstendige i forholdet til foreldrene og prøve ut nye
relasjoner overfor hverandre. De skal mestre overgangen fra grunnskole til videregående
opplæring. Det betyr for de fleste å finne sin plass blant ukjente elever i nye klasser, og
det betyr å orientere seg mot voksenliv og arbeidsliv.
I tidligere tider vokste ungdom gradvis inn i de voksnes verden. Som nevnt foran,
hadde så sent som i 1950 bare en sjettedel av befolkningen mer enn grunnskoleutdanning
– de øvrige gikk ut i arbeid. I arbeidet gikk de inn i relasjoner der godt voksne
var i flertall, dominerte miljøet, satte tonen og definerte kulturen – enten det var på
en gård, om bord i en båt eller inne i en fabrikk. Normene som ble håndhevet var
helt andre enn ungdomskulturens – arbeidslivets verden var de voksnes verden og et
brudd med barndommen og tenårene. De unge ble voksne ved å bli som voksne på
de voksnes premisser.
Siden den gang har det skjedd store endringer, og verden for de unge er i dag en
ganske annen. Skolen er en avsondret institusjon som omfatter de aller fleste til de er
blitt myndige – de fleste unge er uten varig kontakt med arbeidslivet før 18-årsalder, og
for omtrent halvparten varer denne tilstanden til et godt stykke opp i 20-årene. Skolen
findeler elevene etter alderssjikt, slik at de fleste kontakter de unge har er med jevnaldrende,
som dermed får en særlig stor innvirkning på hva de tenker og hva de gjør.
24
31
Ibid. S. 83.
32
Se Håvard Helland og Liv Anne Støren, Videregående opplæring – progresjon, g jennomføring og tilgang
til læreplasser. Forskjeller etter studieretning, fylke og kjønn og mellom elever med minoritets- og majoritetsbakgrunn
(NIFU STEP Skriftserie 26/2004), op. cit.
33
Finanskrisen kan gå inn her, se «Frykter permitteringer av lærlinger», Østlandssendingen 26.1.2009,
http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostlandssendingen/1.6448884