02.09.2015 Views

Gull av gråstein

20147

20147

SHOW MORE
SHOW LESS
  • No tags were found...

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

ønsker å bruke mer tid på tilbakemeldinger, men kr<strong>av</strong>ene til hvordan dette skal gjøres,<br />

oppleves som byråkratisk og i liten grad læringsfremmende. 64<br />

11 Tiltak i videregående opplæring<br />

Som nevnt betyr svake faglige ferdigheter fra grunnskolen mest for frafall i videregående<br />

opplæring. Det betyr ikke at man i videregående bare kan vente på at elevene<br />

skal komme bedre forberedt fra grunnskolen. Det er en rekke grep som må tas både<br />

innenfor og med videregående opplæring.<br />

Regjeringen har lagt opp til og Stortinget har sluttet seg til ambisjonen om å bedre<br />

gjennomstrømning i videregående opplæring. I St.meld. nr. 31 (2007–2008), Kvalitet<br />

i skolen, er et <strong>av</strong> tre hovedmål at alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal<br />

gjennomføre videregående opplæring med kompetansebevis som anerkjennes enten<br />

for videre studier eller i arbeidslivet. I St.meld. nr. 44 (2008–2009), Utdanningslinja,<br />

gjentas denne ambisjonen om at flere skal fullføre videregående opplæring.<br />

Den første forutsetning for å handle er å vite – altså hva omfanget <strong>av</strong> frafall er, når<br />

det skjer, hvor det skjer og hvorfor det skjer. Et viktig forslag fra Karlsenutvalget (NOU<br />

2008: 18) er derfor at det bør utarbeides et felles rapporteringssystem som viser gjennomføringsgraden<br />

på den enkelte skole på hvert årstrinn og gjennomføringen i den<br />

enkelte lærebedrift. Fylkeskommunene må pålegges å bruke rapporteringssystemet.<br />

Men når en vet, må det også handles. Ikke minst gjelder det for å følge opp dem som<br />

faller fra. I forbindelse med Reform 94 ble den såkalte Oppfølgingstjenesten etablert. I<br />

de fem årene etter grunnskolen der man har rett til tre års videregående opplæring, har<br />

elevene også rett til hjelp fra oppfølgingstjenesten dersom de ikke søker videre gående<br />

skole eller læreplass, ikke tar imot slik plass, ikke er i varig arbeid eller slutter på skolen<br />

eller som lærling i løpet <strong>av</strong> skoleåret. Fylkeskommunen har hovedansvaret, men tjenesten<br />

forutsetter også et samarbeid mellom ulike enheter som har ansvar for tilbud til<br />

ungdom, som NAV. De som ønsker kontakt med oppfølgingstjenesten kan henvende<br />

seg til rådgiver i grunnskolen, videregående, PP-tjenesten, oppfølgingstjenesten, NAV<br />

og via nettstedet www.vilbli.no. De kan få råd om yrkesvalg, tilbud om opplæring eller<br />

praksisplass eller en kombinasjon <strong>av</strong> skole og arbeid. Det er forskjeller mellom fylkene<br />

i hvordan oppfølgingstjenesten fungerer. Men trolig er for mye lagt på elevenes eget<br />

initiativ og for lite på aktiv oppfølging fra oppfølgingstjenestens egen side. Det betyr<br />

også en nærmere kopling mellom det rapporteringssystem som Karlsenutvalget foreslo<br />

50<br />

64<br />

Se Frafall fra fagopplæringen – slik yrkesfaglærerne ser det (Utdanningsforbundet, Rapport 1/ 2009), s.<br />

32, og Bård Jordfald, Torgeir Nyen og Åsmund Arup Seip, Tidstyvene. En beskrivelse <strong>av</strong> lærernes arbeidssituasjon<br />

(Oslo: Fafo-rapport 2009:23).

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!