Gull av gråstein

Men ikke sjelden er det man har mest bruk for i ett fag, termer som ikke brukes i et annet.
Det betyr at jo mer man slår klasser sammen på tvers av yrkesfag, desto vanskeligere blir
yrkesretting av undervisningen. Da øker også risikoen for at elevene taper interessen
for fellesfaget fordi det ikke oppleves som relevant for det yrket de skal inn i. Det kan
i sin tur føre til at både ferdighetene og de faglige prestasjonene faller.
Dette kan tolkes som at skolen er «for teoretisk» og at «elevene er svake». Men
den tolkningen kan lett bli feil – hovedproblemet er et uhensiktsmessig undervisningsopplegg.
Og: Organiseringen av undervisningen inviterer til å stille feil diagnose. 90
For elevene er fylkenes praksis med å slå sammen klasser både i fellesfag og programfag
derfor klart uheldig. Fylkeskommunenes plikt til å legge til rette for at elevgruppene/klassene
skal organiseres slik at yrkesretting muliggjøres og fremmes, må derfor
innskjerpes. Det innebærer at det må gis rom for undervisning i mindre grupper.
«Besparelsen» man kan få på utdanningsbudsjettet ved sammenslått undervisning
kan i sin tur tyte ut på andre poster. Om elever taper motivasjonen og mislykkes,
uttrykker kostnadene seg enten som tapt inntekt eller som utgifter for andre etater – alt
fra trygd til uttellinger på helsebudsjettet. 91 Eller hvis elever som faller fra kommer ut
på skråplanet, blir fort tiltakene for rehabilitering langt dyrere enn om man satset og
lyktes innen utdanningsverket selv.
Dette er altså utgifter som må dekkes av andre samfunnssektorer enn utdanningsverket.
Det man sparer når elevene er 16–18 år, kan tapes i årene som følger – og
kostnaden kan være flerfoldig ganger det en økt satsing i skolen ville koste. Tenking og
handling bare ut fra etatsbudsjetter kan gi en dårligere samlet økonomi.
Kort sagt: Manglende yrkesretting fremtrer som at elevene er umotiverte og teoritrøtte
– til og med skoletapere – snarere enn at resultatene deres skyldes yrkesfjern
undervisning. Og det som ser økonomisk fornuftig ut fra én etat, blir til slutt et tap i
samfunnets helhetsregnskap. – Det bør ellers legges til at «teori» ikke bare er rettet
inn mot høyere utdanning – noe er også nødvendig for å kunne fungere som fullverdige
medlemmer av et åpent, kritisk og demokratisk fellesskap.
Effekten av en ekstra krone avhenger både av når den settes inn og hvordan det
skjer – altså av elevens alder og av undervisningens form.
72
90
For en interessant presentasjon av yrkesretting av matematikk for byggfag, se Dag Arne Midtland og
Glenn Johnsrud, Presentasjon på Moldekonferansen tirsdag 21. april 2009. (Powerpoint).
91
Se Torberg Falch, Anne Borge Johannesen og Bjarne Strøm, Kostnader av frafall i videregående opplæring
(Senter for økonomisk forskning, Trondheim 2009). Denne analysen viser at dersom frafall og forsinkelser
ble redusert med en tredjedel i forhold til dagens nivå, kunne den samfunnsøkonomiske besparelsen være
om lag over fem milliarder kroner for hvert eneste alderskull. I tillegg kommer utgifter som påløper på
andre måter – for eksempel effekter på helse og kriminalitet.