Gull av gråstein

▶▶
Opplegg for voksne innvandrere som kombinerer videregående fagopplæring med
norskopplæring langs de linjer som utprøves av Oslo Voksenopplæring, iverksettes
i større skala.
Tilgangen på læreplasser
Ved læreplasser er bedriftene med på å sikre solide kvalifikasjoner og et høyt faglig nivå
på arbeidsmarkedet. Fagopplæringskontorene i de ulike fylker bistår på flere måter
når det gjelder å fremskaffe og formidle læreplasser. Dels skjer det ved godkjenning av
søknader om å bli lærebedrifter, dels ved støtte til opplæringskontorer som gir veiledning
og råd for ulike bransjer, dels ved formidling av lærlingtilskuddet. En lærebedrift
må utarbeide en plan for opplæringen i tråd med læreplanen for faget til lærlingen, ha
et system for oppfølging, veiledning, gjennomføring og vurdering, og melde læringen
til fag- eller svenneprøve ved læretidens slutt. Det skal gjøres vurderinger underveis,
både av lærlingene og av opplæringen i bedriften. En godkjent lærebedrift velger selv
hvilke lærlinger den vil ha. Praksis varierer: Noen søker selv etter lærlinger, andre velger
blant kandidatene utdanningsetaten eller opplæringskontoret formidler. Tilknytningen
skjer ved en standardisert lærekontrakt. Fordelene for en bedrift er at den kan sikre seg
fremtidig arbeidskraft, selv rekruttere, trene og forme fremtidige medarbeidere, og i
tilegg kan få kurs og annen kunnskap som formidles eksklusivt til lærebedriftene.
Lærebedrifter får tilskudd fra fylkeskommunene etter satser fastsatt av departementet.
Fylkeskommunen har finansieringsansvaret. I tillegg bevilges et ekstraordinært tilskudd
for lærlinger med ekstraordinære behov over Kunnskapsdepartementets budsjett.
I internasjonal sammenlikning er tilskuddet betydelig, men OECD peker på at det er
lite kunnskap om hvordan pengene brukes 95 og foreslår at det bør være et krav om at
opplæringsansvarlige i bedrifter bør få en form for obligatorisk opplæring.
For lærlingene – men også for bedriftene – har ordningen mange gunstige virkninger.
De lærer å bruke fagets redskap og metoder gjennom direkte arbeid fra dem som alt
mestrer faget. De får bruke utstyr som er à jour med utviklingen. De lærer arbeidslivets
normer og koder. De blir sosialisert inn i et arbeidsfellesskap med uformelle regler om
hvordan man ter seg og opptrer. Og dette skjer i en lærebedrift der miljøet er dominert
av voksne folk og deres kultur, ikke av jevnaldrende i en typisk ungdomskultur, slik
man finner på skoler.
Mange skoler har etablert uformelle forbindelser til et sett bedrifter der de enten
kan få utplassert elever, bruke utstyr eller sikre læreplasser. Disse uformelle relasjonene
er bygget på betydelig innsats, tillit og personlig kjennskap – men de er neppe tilstrekkelige
til å løse problemene. Av og til er de oppfatninger bedrifter og skoler har, ikke
95
OECD, Learning for Jobs (Paris, OECD 2008). Se http://www.kooperation-international.de/en/
norwegen/themes/info/detail/data/44753/backpid/12/?PHPSESSID=c332
75