Gull av gråstein

I tv-serien «Lærerne» som gikk på NRK i høst, fulgte vi blant annet en helt nyutdannet
lærer, og der så vi problemet i et nøtteskall. Når den nyutdannede læreren møter opp på
Høgskolen i Oslo og fortvilet legger fram problemene han strir med daglig, er beskjeden:
«Du må se for deg hvordan du vil at dagen din skal bli». Takkskarruha!
Jeg snakker ikke om mer praksis ute i skolene. Jeg snakker om at lærerutdanningen som
et minstemål snakker om og diskuterer med studentene forskjellige metoder, om den
profesjonelle læreren, om kommunikasjon, om foreldre, om god skoleutvikling, om å
takle vanskelige elevsituasjoner, om å vurdere, om krav – i det hele tatt diskuterer hva
det vil si å være en lærer.
Noe er på gang. Den nye lærerutdanningen inneholder elementer som er spennende,
blant annet en større vektlegging av pedagogikk og oppdeling av utdannelsen i barne- og
ungdomstrinn. Men kanskje viktigst av alt er innføringen av en mentorordning for ferske
lærere, og mer videreutdanning.
Støtten fra erfarne, dyktige lærere er uvurderlig. Å få satt dette inn i system er på tide.
Samtidig skjer det en profesjonalisering av ledelsen på skolen. En god skole er først og
fremst et ledelsesansvar.
Når politikere og skoleutviklere uttaler seg om hva som skal til for å få en bedre skole,
kommer begreper som ro, orden, disiplin, karakterer i barneskolen, skriftlig vurdering og
strengere lærere.
Når man spør lærerne hva som skal til for å få en bedre skole, svarer de fleste faglig påfyll
og etterutdanning. Det er en selvfølgelighet at en som skal undervise i kanskje så mye
som 45 år trenger påfyll, men når en nyutdannet lærer trenger påfyll, er det noe feil med
utdanningen. Nå er det på tide at universitetene og høyskolene lytter.
Det er kanskje på tide å ta steget ut av de pedagogiske laboratoriene og ta noen år ved
kateteret med tavlekritt, smartboard og foreldresamtaler?
Det er i flere sammenhenger uttrykt bekymring over at yrkesfagene er blitt for teoretiske.
Etter Tjoras beskrivelse kan man nok konkludere at lærerutdanningen er for teoretisk.
Spørsmålet er hvordan dette man motvirkes. Ett svar er det som gis i den aller siste
setningen: De som skal undervise lærere for grunnskole og videregående opplæring må
selv ha regelmessig praksis i skolen. Det som trengs er ikke først og fremst mer teori
– det er mer personlig erfaring. Samtidig er det klart at undervisningsmiljøet i skolen
stadig forandres – det er nok å minne om det som ble nevnt foran, om endringen i
skolenes mediemiljø eller de oppgaver som det økende innslag av flerkulturelle skoler
innebærer.
Karlsenutvalget foreslo en rekke tiltak for å styrke rekrutteringen til og opplæringen
av yrkesfaglærere. Blant dem var:
• At høyskolene utvikler heltids-, deltids-, modulbaserte og nettbaserte studier for
yrkesfaglærere
69