Gull av gråstein

løp. Eller formulert på en annen måte: de som er på studieforberedende løp driver og
forbereder seg til å velge, mens de som har valgt yrkesfaglige løp alt er på vei mot et
yrke. 79
Hvis denne siste faktoren slår inn, skulle frafallet være særlig stort for elever som ikke
kommer inn på sitt førstevalg i Vg1. De fleste – ni av ti – kommer inn på førstevalget
for Vg1. Men de siste ti prosentene som ikke gjør det, vil oppleve at andre har valgt
vekk det de ønsker mest. Og det kan selvsagt gå på motivasjonen løs – det de hadde
håpet på, er utelukket alt ved 16-årsalder. 80
ANBEFALING
▶▶
Tilbudsstrukturen tilpasses slik at en større andel kommer inn på sitt førstevalg for
Vg1, og rådgivningen utvides og bedres slik at flere blir oppmerksom på alternative
studieløp.
Overgangen grunnskole – videregående: Introduksjonskurs
Som nevnt foran er det sterk dokumentasjon på at elever som har svake resultater
fra grunnskolen, sliter mer i fellesfagene når de starter i videregående opplæring, for
eksempel i matte. For mange går det på motivasjonen løs – mange av dem ville ønske
at overgangen skulle være en overgang til noe annet og mer yrkesnært.
Elevene som kommer til videregående med kun ståkarakter vil få store startvansker:
dels skal de ta igjen de det mistet i grunnskolen, dels skal de følge med i fag som forutsetter
at kunnskapsgrunnlaget er til stede. Manglende forutsetninger kan gjøre hver
dag til et nederlag – og til tap av følelsen av mestring.
79
I Karlsenutvalget fremheves det som en fordel at strukturen som ble lagt med Reform 94, med brede
innganger i Vg1 og tiltakende forgrening på Vg2 og ved opplæring i bedrift «gir ungdom mulighet til
å utsette det endelige valget av yrke to år ut i videregående opplæring.» Videre heter det: Utvalget legger
også vekt på at dagens struktur med spesialisering i siste del av opplæringen bidrar til at endringer i
kompetansebehovene i et yrke ofte kan ivaretas med endringer bare i læreplanen for bedriftsopplæringen.
Utvalget mener det er en styrke ved den norske fagopplæringen at arbeidet med grunnleggende ferdigheter
vektlegges så sterkt, og at fellesfagene har et felles innhold og en sentral plass i alle utdanningsprogrammene.
Dette bidrar etter utvalgets oppfatning til å gi arbeidslivet fagarbeidere med høy kompetanse og
store evne til omstilling.» (NOU 2008: 18) s. 76.
80
En rapport fra NIFU STEP viser at frafall i betydelig grad påvirkes av hvorvidt man får sitt førsteønske
innfridd, men at effekten varierer med studieretning: «Viktigere i denne sammenheng er forskjellene
mellom de som får sitt førsteønske innfridd og de som ikke får det. Forskjellen (i prosentpoeng) mellom
de som fikk sitt førsteønske innfridd og de som ikke fikk det, er størst blant elevene på helse- og sosialfag
og på allmennfag. Å havne på disse studieretningene mot sitt førsteønske, synes å medføre økt risiko for
ikke å fullføre. Forskjellen er også meget stor blant elevene på hotell- og næringsmiddelfag.» Se H. Helland
og L.A. Støren (2004), Videregående opplæring – progresjon, g jennomføring og tilgang til læreplasser
(Skriftserie 26/2004 NIFU STEP).
61