Gull av gråstein

• Mer utdanning og mer kunnskap har gitt høyere produksjon, økt inntekt, høyere konsum,
flere varer og nye tjenester. Trangboddheten er slutt, de fleste har tilgang ikke bare
til bil, men også til informasjon fra medier og internett, til feriereiser i utlandet og
interrail, til mobiltelefon – og ja, til etter- og videreutdanning.
• Mer utdanning og kunnskap har gitt bedre helse. I løpet av det forrige århundre ble
det lagt nær en generasjon til levealderen og ti centimeter til gjennomsnittshøyden.
Ny innsikt har nedfelt seg i politikk for bedre boliger (alle har tilgang på bad), bedre
kosthold (frukt), sanitæranlegg (WC) og hygiene (alt fra tannpleie til trippelvaksine)
og jevnt over sunnere livsførsel (røykeloven). Alle har fastlege.
• Kunnskapsinnholdet i alt vi omgir oss med øker. Vaskebrett er avløst av vaskemaskin.
De fleste hjem inneholder i dag flere mikroprosessorer enn de fleste fabrikker for
25 år siden. Melk som før ble tatt rett fra kua og solgt i spann, blir nå pasteurisert,
separert og homogenisert og solgt i melkekartonger. Og ja, den kommer fra NRF
– Norsk Rødt Fe – som selv er et kunnskapsprodukt, en avansert avlsrase som stambokføres
av Kukontrollen.
• Arbeidsplassene er blitt tryggere og mer interessante. Siden Statistisk sentralbyrå
begynte sine levekårsundersøkelser om arbeidsmiljø i 1970-årene, er det skjedd
påtakelige bedringer. Den siste undersøkelsen (2006) viser at andelen med fysiske
arbeidsmiljøproblemer er betydelig redusert bare de siste to tiårene, fordi mange
arbeidsplasser med farlige maskiner, skadelige kjemikalier, med støv, damp, sterk
varme osv., er blitt borte. De sosiale forholdene på arbeidsplassen er radikalt bedret.
Hele ni av ti sier de er tilfredse og opplever arbeidsglede i jobben – altså at de både
takler og liker den. Og mange mener de har gode muligheter på jobben både til å
bruke det de kan og til å lære noe nytt. Men det er betydelige variasjoner mellom
ulike sektorer, både når det gjelder fysiske belastninger, innvirkning, tilbakemelding,
kommunikasjon og lærevilkår.
• Sterkere innvirkning for den enkelte på sin arbeidssituasjon og arbeidsplass. SSBs
undersøkelser viser at mange mener at de har stor grad av selvbestemmelse i eget
arbeid – altså at de kan velge tempo og tidspunkt for pauser og måten de utfører
jobben på. Informasjon og innvirkning har selvsagt også økt ved bedriftsdemokrati
og fagforeningsvirksomhet, slik dette er knesatt i arbeidsmiljøloven. Mer utdanning
har gjort det lettere for arbeidstakerne å medvirke i beslutninger om bedriften og
målbære sitt syn – og selvsagt å holde seg informert om og telle med i utformingen
av landets politikk.
Utdanning har gjort det
• lettere å tilpasse seg og omstille produksjonen. Der man i det
gamle samfunn trådte inn i foreldrenes rolle og i all hovedsak kunne gå ut fra at
redskap og produksjonsformer endret seg langsomt, har de fleste i dag arbeid der
18