Gull av gråstein

faller mange fra. At denne forklaringen kan ha noe for seg, støttes av det faktum at
skoleprestasjoner i grunnskolen gir en god pekepinn om frafall i videregående. Mer
enn det: Der man har lagt opp til et praktisk første møte med videregående opplæring
(som på Hellerud videregående skole i Oslo), ser dette ut til å ha hatt en sterk effekt på å
fortsette opplæringen (jfr. nedenfor). På den annen side: Hvis dette var mest utslagsgivende,
skulle man kanskje forvente at frafallet var størst det første året – kanskje endog
det første semesteret – i videregående opplæring. Men «frafallsproblemet [oppstår] i
stor grad mot slutten av opplæringen. Det er knyttet til situasjonen for lærlinger og at
elever, ikke består [eksamen]. Problemer med å få læreplass kan også være av betydning.
Halvparten av dem som ikke fullfører har begynt på siste del (VK2 eller bedriftslære)
av opplæringen.» 77
To andre faktorer kan spille med. Den ene sier at det ikke er elevene selv som slutter
etter eget ønske – utdanningen deres blir avkortet av andre fordi de ikke får – eller tror
de vil få – en læreplass i bedrift etter de to første årene i skole. De velger ikke selv – de
blir valgt bort. Dette skjer av to grunner. For det første når det ikke er et tilstrekkelig
antall læreplasser tilgjengelig. De som ikke finner noen læreplass, må ikke bare tilbringe
resten av løpet i skole om de vil fullføre – de vil også vite at dette gjør at de vil stille
dårligere på arbeidsmarkedet enn dem som er ordinære lærlinger i bedrift. Den andre
grunnen kan være individuell diskriminering – for eksempel ved at lærebedrifter velger
lærlinger fra andre fylker i stedet for å hente dem fra sitt eget. Dette kan gjelde ikke
minst elever med fremmedkulturell bakgrunn. Her er det altså ikke så mye tilgang på
læreplasser som diskriminering av læresøkende som slår ut. Økt frafall er resultatet i
begge tilfeller.
Den tredje faktoren er at elever på yrkesfaglige utdanningsprogrmamer må foreta
et livsvalg på et langt tidligere tidspunkt enn de fleste elever i studieforberedende løp.
Enkelt sagt: Jo tidligere ungdom settes til å velge yrke, desto flere vil først velge feil.
De studieforberedende løp er:
• Allmenne, økonomiske og administrative fag
• Musikk, dans og drama
• Idrettsfag
Disse åpner for et bredt register av akademiske yrker – alt fra fysioterapi til ingeniørfag,
fra språkfag til veterinærmedisin, fra IT til lærerutdanning eller jus. Viften av
muligheter er stor. Og valgene kan vente – ja, mange kan vente med å velge yrke til et
godt stykke opp i 20-årene.
For yrkesfag er det annerledes. Der begynner valget av yrke alt med valget av et av
de åtte grunnkursene/programfag. Reform 94 ble etablert med brede innganger eller
grunnkurs. Det er nå ni yrkesfaglige utdanningsprogrammer:
77
Falch et al., 2009, s. 3.
59