Gull av gråstein

ikke deltar på arbeidsmarkedet. Det slår sterkt ut for innvandrermødre: de er oftere
utenfor det ordinære arbeidsmarkedet og lønnet arbeid – og når de finner en jobb, er
den ofte dårlig betalt. Ikke-vestlige innvandrere er overrepresentert blant dem som
mottar kontantstøtte. Dermed blir det barna til fremmedspråklige foreldre – som vil
ha største utbytte av barnehagetilbud – som i minst utstrekning benytter det. 49
Barnehager er det første trinn i utdanningsløpet og gir sterke føringer for hele løpet
fram til voksen alder – spesielt, men ikke bare, når det gjelder språkutvikling. Å være
i barnehage sikrer at norsk læres på det alderstrinn da språk læres lettest: mennesker
er programmert til å lære språk naturlig og lett før de er seks år. Det påvirker ikke bare
deres språkferdigheter, men reduserer også problemer barn har ved skolestart på grunn
av manglende språkferdigheter og sosiale ferdigheter som barn får gjennom lek. Eller
formulert annerledes: Barna som ikke fanges opp av barnehagen, vil få større problemer
i grunnskolen. Det forplanter seg: de som kommer til videregående uten fullgod
grunnskole, har høyere frafall der og får dårligere feste i arbeidslivet.
Skal barnehager fungere som veksthus for læring av norsk, må de ha et overveiende
innslag av både pedagoger og andre som behersker norsk godt, slik at barna som er der
kan tilegne seg språket på barns naturlige vis: ved hele tiden å ta etter dem som kan
mer eller kan uttrykke noe annet. Med andre ord: Barnehageplass i seg selv er ikke
nok – det er språkmiljøet som er avgjørende. Kvaliteten på tilbudet er avgjørende. Selv
om det nå er tilnærmet full barnhagedekning, er det betydelige variasjoner i kvalitet
mellom barnehager.
I oktober 2008 ble det ved Kgl. Res. oppnevnt et utvalg for å foreta en helhetlig
gjennomgang av opplæringstilbudet for minoritetsspråklige i barnehage, skole og
høyere utdanning, for å legge forholdene bedre til rette for opplæringstilbudet til
minoritetsspråklige barn, unge og voksne. I desember 2009 kom en delinnstilling fra
dette såkalte Østbergutvalget, der det heter:
Selv om tallet på minoritetsspråklige barn i barnehage har steget de siste årene,
mener utvalget det fortsatt må arbeides aktivt for å øke deltakelsen. Utvalget ser på
utfasing av kontantstøtten, gratis kjernetid, inntektsgradering av foreldrebetaling,
søskenmoderasjon og informasjons- og rekrutteringskampanjer som aktuelle tiltak
for å øke deltakelse i barnehage blant minoritetsspråklige. I tillegg ser utvalget at det
fortsatt vil være behov for åpne barnehager, og for aktiv rekruttering til og utvikling
av innholdet i språkgrupper for barn som ikke går i barnehage.
Utvalget understreker betydningen av kompetanse hos ansatte i barne hagene som
helt sentralt for å kunne gi minoritetsspråklige barn et godt grunnlag for utvikling
49
Se Fordelingsutvalget (NOU 2009: 10), kapittel 9, samt vedlegg.
39