Gull av gråstein

progresjon har gått noe ned for de siste tre kullene, sammenliknet med reformkullet
1994». 67 Likevel er dagens frafall uakseptabelt høyt.
Det er flere spørsmål som må stilles. To viktige er disse:
• Er det lite behov for teoretiske kunnskaper i yrkesopplæringen?
• Er frafallet noe som best adresseres ved å senke kravene til det de må lære – eller
ved å endre undervisningens innhold og praktiske opplegg? Skal man tilpasse seg
«ungdom som ikke makter kravene» – eller kan de rustes bedre fra grunnskolen
og oppover? Er elevmaterialet hovedproblemet eller er hovedproblemet organiseringen
av opplæringen?
Et innlegg om det første spørsmålet er gjengitt i den følgende tekstboksen. 68 Dernest
vises det til noen resultater fra Osloskolen som er relevante for svaret på det andre
spørsmålet.
52
67
Se «Kunnskapsstatus om frafall i videregående opplæring. Faktaark – februar 2006». Utdanningsdirektoratet.
Se http://udir.no/upload/Statistikk/Gjennomforing/Kunnskapsstatus_om_frafall_2.pdf
68
For en annen argumentasjon langs de samme linjer, se Eva Sund og Arild Raaheim, «Praktisk løsning?
– Det er korttenkt å møte skoletrøtte gutter med mindre teori og mer praksis.» Klassekampen, kronikk
3.12.2009. De sier bl.a. «Hvorfor aksepterer vi antakelsen om at noen gutter verken er interessert i eller
har evner til å ta til seg teori? Kanskje burde søkelyset heller rettes mot skolens syn på disse elevene og
lærernes manglende interesse for å sette seg inn i disse elevenes situasjon. … Det enkleste for noen elever er
å akseptere den lave listen de ser blir lagt for deres skolearbeid og læring. Elever som har lave forventninger
til egne prestasjoner, som har få mestringserfaringer og opplever mangel på kontroll, vil lettere enn andre
falle fra når de står overfor nye læringsutfordringer. Det betyr ikke nødvendigvis at de ikke er i stand til
å lære. – I diskusjonen om forholdet mellom teori og praksis i skolen mener vi at søkelyset må rettes mot
holdninger og verdisyn på alle nivå i utdanningssystemet. Diskusjonen angår politikere, departement,
skoleeiere, skoleledere, lærere og foreldre. Slik det er nå, kan det se ut som om det er stor enighet om at
hvis elevene som faller fra i videregående utdanning (hovedsakelig gutter fra arbeiderklassen med foreldre
som har kort utdanning) bare får mer praktisk opplæring, så er problemet løst. – Men hvilket problem
er løst, skolens eller elevens?. Det dreier seg ikke nødvendigvis om at de er mindre mottakelig for teori,
men om hvilken kunnskap og hvilke holdninger de har blitt møtt med opp gjennom livet. I alle deler
av arbeidslivet må en god teori være fundert på praktiske erfaringer, og god praksis vil alltid måtte være
forankret i teorier om hva som fungerer og hvorfor. I stedet for å understreke og forsterke skillet mellom
ulike elever burde vi søke etter innfallsvinkler og metoder som åpner for et annet, mer helhetlig syn på
hvordan teori og praksis henger sammen.»