Oslo kommune Bydel Frogner Bydelsadministrasjonen
BU-sak 37/11
BU-sak 37/11
- No tags were found...
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Fattige<br />
barnefamilier<br />
Årsberetning for <strong>Bydel</strong> <strong>Frogner</strong> 2010<br />
Se beskrivelse nedenfor<br />
Hundepatruljen<br />
Innsatsområde i folkehelseplanen: Psykososiale nærmiljøer.<br />
Delmål: Sosiale nettverk i nærmiljøet skal styrkes<br />
Delmål: Barn og unges mestringsevne skal styrkes<br />
Målgruppe:<br />
Barn som pårørende av psykisk syke. Ved en liten ”feil” kom invitasjonen ut til flere barn enn de<br />
som strengt tatt rommer ”barn av psykisk syke”. Det har vist seg å være et hell i uhellet. Samtlige<br />
barn har psykiske utfordringer, men de som sliter med store omsorgsbelastninger som pårørende<br />
får støtte av de som f eks sliter med mobbing osv.<br />
Kort beskrivelse:<br />
Vi har lånt en hund hver, og gått på tur sammen én gang i uka. Ni barn og ni hunder har vært i<br />
aktivitet, med base i <strong>Frogner</strong>parken. Tirsdager mellom 16-18 har vært fast tidspunkt for selve<br />
turene. Tre voksne ledere har også vært fast knyttet til turene. I tillegg har fastlege i <strong>Frogner</strong><br />
<strong>Bydel</strong> vært tilgjengelig for konsultasjoner gjennom perioden. I hverdagene mellom hver tur har<br />
også leder av prosjektet vært tilgjengelig for barna i forhold til utfordringer de måtte stå i. I løpet<br />
av høsten har gode relasjoner blitt etablert, og særlig de barna som virkelig har en tøff hverdag<br />
med psykiske utfordringer i sitt hjemmemiljø har benyttet seg av dette.<br />
Målsetting:<br />
Hundepatruljen har blitt en fast aktivitet for barna, en gang i uka. Ikke minst har det oppstått<br />
relasjoner mellom barna, mellom hundeiere og barna, og mellom lederne og barna. Dette er gull<br />
verdt. Samholdet har blitt svært godt. Vi er en tropp, og bygger stadig mer identitet rundt det å<br />
være en del av Hundepatruljen. Det har skjedd mye på et halvt år. Mobbing har fått en slutt.<br />
Leksehjelp har fått en form. Selvtilliten har økt. Gleden er påtagelig, og den er synlig for alle som<br />
møter oss ute på tur. Kontakten som er etablert gjennom relasjonen til Hundepatruljen, rommer et<br />
enormt potensiale for myndigheter til å nå frem til en svært sårbar målgruppe, som er sky i forhold<br />
til å be om hjelpen de trenger.<br />
Evaluering<br />
Opprinnelig var tanken å gjennomføre en fokusgruppe i regi av to fastleger. Det ble underveis<br />
vurdert til å være feil verktøy i forhold å evaluere Hundepatruljen. Barna er trygghetssøkende, og<br />
hadde opplevd det som fremmedgjørende å bli satt inn i en ny sammenheng, med fremmede, uten<br />
ledere og de kjente voksne, for å snakke om tiltaket. Kanskje senere, men ikke i løpet av denne<br />
høsten. Derimot har vi gjort flere andre ting for å evaluere, som utgjør en bredere og dypere verdi<br />
for selve Hundepatruljen. Først ble barna invitert til et eget møte innendørs, med noen av hundene<br />
til stede, for å snakke om Hundepatruljen. Dette er noen av hovedpunktene som kom frem fra<br />
barna selv:<br />
64