Utdanning nummer 07 2013 - Utdanningsnytt.no

More documents

Recommendations

Info

Hovedsaken DE UTSATTE ELEVENE – Jeg skriver dagbok. Hver kveld før jeg sovner, tar jeg meg tid til å tenke på hver enkelt elev jeg har hatt den dagen, og til å sortere tankene og inntrykkene mine, forteller Audhild Schei. – Vi håndhilser på barna hver dag, og på den måten ser vi og møter eleven. Det er en del av det som gjør barna trygge og gir dem tilhørighet, sier hun. Redningen – Det betydde så utrolig mye for meg, det hun gjorde. Hun var livreddende i hverdagen min og forandra mitt syn på både meg selv og resten av verden, sier Marius. I dag jobber han for organisasjonen «Barn av rusmisbrukere». Han er trygg og fornøyd, og hjelper andre barn og voksne som har opplevd det samme som ham. – Den varmen jeg fikk på skolen, har gitt meg motstandskraft, sier han. Marius Sørensen-Sjømæling vet at det er mange lærere som Audhild der ute. – De skal vite at et barn som opplever omsorg fra et menneske som ikke trenger å bry seg om deg, men likevel gjør det, det har enormt stor betydning, sier han, og fortsetter: – Det at læreren min brydde seg, ga meg tro på at jeg var verdt noe. Selv om Marius snakket med Audhild om hjemmeforholdene, fortalte han ikke alt. Når han fortalte, tilbakedaterte han informasjonen. – Etter hvert fortalte jeg Audhild litt om hvordan det var hjemme. Jeg sa ikke alt, og det tror jeg hun 16 | UTDANNING nr. 7/12. april 2013 skjønte, men nok til at hun forsto at det var tøft. Disse samtalene var gode for meg. Hun stilte få spørsmål og var aldri nysgjerrig. Hun lyttet til det jeg ville fortelle, sier han. – Ville du at læreren din skulle ta kontakt med barnevernet? – Nei, jeg ville ikke det. Jeg var så redd for at de skulle sende meg bort, så når jeg snakket med Audhild, sa jeg at det som faktisk skjedde helga i forveien, hadde skjedd flere år tidligere. På den måten sikret jeg at hun ikke gikk til barnevernet, sier han. Barnevernet var allerede på banen, og flere ganger måtte han bo hos besteforeldrene. Men ingen visste hvilken alvorlig omsorgssvikt han faktisk ble utsatt for. I dag er moren til Marius død, og han klarer å se at det tross alt det vonde også var noe godt i barndommen. – Jeg var glad i moren min. Hun ga meg masse kjærlighet, men ikke omsorg i form av mat, klær og alt det andre et barn trenger. Jeg bruker ikke tiden min på å være bitter, sier han. Gjennom sine år som lærer har Audhild Schei møtt mange elever. – Det er mange «Marius-historier», det gjelder å finne den lille fliken som kan løfte dem. En gang var det en som kastet stoler rundt i klasserommet. Jeg snakket med han og valgte å gi akkurat denne eleven en dagbok, sånn at han kunne få ut noe av det vonde han bar på. Audhild har også vært med elever på sykehuset for å besøke døende slektninger, når ingen andre - Det er viktig at barn kommer på plass i seg selv. Når noen sliter i mine klasser, legger jeg alt til side og jobber kun med det sosiale, forteller Audhild Schei FOTO: KARI OLIV VEDVIK hadde anledning. Hun tok til og med toget til Røros sammen med en elev som ikke hadde sett sin far på lenge. – Var det noen som slet i klassen, la jeg alt til side og jobbet med det sosiale. Av og til fortalte jeg om egne erfaringer. En skal ikke være så redd for å dumme seg ut og by på seg selv, bruke egne livserfaringer og vise omsorg, oppfordrer Audhild. – Det er en balansegang, jeg er ganske streng og tydelig. Jeg er ikke bestevennen til mine elever, jeg vil være en trygg voksen som de kan betro seg til og som de vet stiller opp. – Jeg blir veldig glad i elevene mine, og det gleder meg storlig når de har det bra, sier Audhild. Den viktige omsorgen Anne Grethe Danielsen er førsteamanuensis i pedagogikk ved Universitetet i Bergen. Doktorgraden hennes handlet om hva ungdomsskoleelevers forhold til lærere har å bety for motivasjon og trivsel på skolen. Funnene er entydige. Det betyr mye. – Elever som opplever å få omsorg av lærerne, har mye høyere motivasjon for skolearbeid enn de som ikke opplever det, sier Danielsen. Forskeren var overrasket over de klare funnene. Teorien Danielsen bygget sin forskning på, var den såkalte selvbestemmelsesteorien. Den definerer at mennesker har tre grunnleggende psykologiske behov: tilhørighet, kompetanse og autonomi eller medbestemmelse. I den rekkefølgen. Og det er én person som kan få elevene til å føle tilhørighet til gruppa, klassen og skolen. – Lærere som er vennlige, oppmerksomme og
«Den ene» – Lavterskelprosjektet «Du kan være den ene» skal hjelpe sårbare barn i Norge. Gjennom informasjonsaktiviteter og kampanjer arbeider Unicef Norge for å inspirere voksne til å ta ansvar for barn rundt seg og bidra til at alle inkluderes i fellesskapet. Budskapet er at én voksen som bryr seg, kan være nok til å skape en avgjørende positiv forskjell i et sårbart barns liv. Målet er at flere sårbare barn blir sett og ivaretatt av voksne rundt seg. – En ny undersøkelse fra Unicef Norge viser at stadig flere voksne bryr seg om barn som har det vanskelig. Nesten én av fire svarer at de alltid tar initiativ og hjelper til hvis de ser at et barn har det vanskelig. For tre år siden svarte kun 15 prosent det samme. tar seg tid, får den enkelte elev til å føle tilhørighet til klassen og skolen, sier Danielsen. Omsorg kan være noe så enkelt som å kunne elevens navn, være interessert og rettferdig. – Medelever er også viktige for at den enkelte kan føle tilhørighet, men læreren er mye viktigere, sier Danielsen. Også for følelsen av mestring, og at en selv får være med å bestemme, er læreren viktig. Danielsen har forsket på barn med vanskelige hjemmeforhold og deres forhold til skolen. – Noen barn klarer seg bra, til tross for vanskelige hjemmeforhold, sier Danielsen. Forskernes forklaring på at disse barna blir fornøyde og velfungerende voksne, er at de har hatt en annen viktig voksen i livet sitt. – Barn trenger minst én kompetent voksen i livet. For barn som har det vanskelig hjemme, er varme og omsorg fra læreren det viktigste med skolen, sier Danielsen. Danielsen har selv vært lærer i 15 år og har undervist på lærerhøyskolen. Hun mener at det å være lærer innebærer å bry seg om elevene som hele mennesker. – Det er mulig både å undervise og å være omsorgsperson. Man bør være det. Møtet mellom lærer og elev er et omsorgsmøte, sier Danielsen. Marius’ råd til lærere med elever som sliter, er: – Ingen venter seg at du skal ta med barnet hjem. Du trenger ikke involvere deg i hele saken. Det holder lenge at du er der for barnet på skolen, sier han. Kristin Oudmayer leder prosjektet «Den ene» i Unicef og er glad for undersøkelsen som viser at voksne bryr seg mer om andres barn. FOTO UNICEF – Barna trenger deg Unicef-kampanjen «Den ene» henvender seg nå til en av de viktigste personene i barns liv: læreren. – Vi ønsker ikke å instruere lærere i hvordan de skal møte barn, sier Kristin Oudmayer. Hun er fagansvarlig for Unicef, prosjekt «Den ene». Prosjektet har eksistert i noen år, og det tok utgangspunkt i hva voksne kan gjøre for andres barn. Flere aviser har brakt historier om foreldre til venner, nabokona eller trenere som har tatt seg spesielt av barn med vanskelige hjemmeforhold. Nå henvender Unicef seg spesielt til norske lærere, blant annet ved å holde foredrag og dele ut materiell. – Se de sårbare barna – Først tenkte vi at vi ikke ville gi råd til lærerne om hvordan de skal oppdage at et barn ikke har det godt hjemme, men mange lærere vil gjerne ha informasjon om dette, sier Oudmayer. Unicef holder derfor kurs med dette som tema for ansatte i både skole og barnehage. – Det viktigste vi lærer dem, er å stille gode spørsmål og å være gode lyttere, forklarer hun. I tillegg kan lærerne lære noen enkle grep som kan bety mye for et barn. – Noen barn har lite voksenkontakt og snakker nesten ikke med voksne, og da er det helt dagligdagse ting som å bruke barnets navn og ha øyekontakt som kan gjøre dagen bedre, sier Kristin Oudmayer. Etter prosjektet «Den ene» har Unicef mottatt mange fine historier om lærere som har betydd mye for barn, noen uten å vite det selv. – Det dreier seg som regel ikke om de store, ekstraordinære tingene, men ofte om lærere som har gitt elevene oppmerksomhet og vist at de «ser» dem, påpeker hun. Unicef har gjennom undersøkelsen «Du kan være den ene» funnet at når voksne ser barn som sliter, henvender de seg til skolen og lærerne. – Det er forståelig at foreldre er redde for å blande seg inn, men vi skulle ønske terskelen for å ta direkte kontakt med andre foreldre var lavere, sier Oudmayer. Lærerne kan hjelpe foreldre med å senke den terskelen og dermed sørge for at de selv slipper å være mellommann. – Lærerne kan ikke løse alt, og det å være en god voksen for elevene trenger ikke forplikte til så mye. I denne sammenhengen er det å inspirere foreldregruppa til å se alle barna, det viktigste en lærer kan gjøre, mener hun. – Mange lærere kan mye om dette fra før, men vi ønsker å være et supplement og vise hvordan de blant annet kan oppdage barn som sliter og invitere foreldre med i arbeidet med å bry seg om «hele klassen», sier Oudmayer. Inspirere foreldre – I all hovedsak ønsker vi å nå ut til foreldrene. Der ligger det mye ressurser, sier Oudmayer. Like viktig som å få lærerne til å se de utsatte barna, er det å hjelpe foreldre til å se andres barn. Et av tipsene er å sette av tid til å prate om dette på foreldremøtene. – Mange har hatt foreldremøter med «Den ene» som tema, som det har kommet mye godt ut av. For eksempel har lærere inspirert foreldre til å følge regler om ikke å holde noen utenfor når de inviterer til barnebursdag, sier hun. – Et godt miljø i en klasse er ikke bare lærerens anliggende. Få med foreldrene. Det at foreldre kan prate med hverandre uten alltid å gå via læreren, hjelper i en travel arbeidsdag. avslutter hun. 17 | UTDANNING nr. 7/12. april 2013
Page 1 and 2: Min favorittlærer | 20 Idealistens
Page 3 and 4: Utdanning på nettet På Utdannings
Page 5 and 6: Tilsyn med barnevernet førte til p
Page 7 and 8: ng Lærer barnehagebarn om sex og s
Page 9 and 10: Bekymret over flukt fra tømrerlinj
Page 11 and 12: Da er det klart - norske skoleeleve
Page 14 and 15: 14 | UTDANNING nr 7/12. april 2013
Page 18 and 19: Dikt 18 | UTDANNING nr 7/12. april
Page 20 and 21: FOTO BO MATHISEN Eleven Hvem Audun
Page 22 and 23: - Fri leik inn, skjemaveld 22 | UTD
Page 24 and 25: Aktuelt Nokon for dei som treng Kve
Page 26 and 27: 26 | UTDANNING nr. x/x. xxx 2011 Fo
Page 28 and 29: Skipark Alle elevene som går på s
Page 30 and 31: Petit PERSONALROMMET av Jorunn Hant
Page 32 and 33: Aktuell bok ANMELDT AV Liv Bøyesen
Page 34 and 35: 34 | UTDANNING nr. 7/12. april 2013
Page 36 and 37: Innspill En fi nsk leksjon 36 | UTD
Page 38 and 39: Til «De nye spesialskolene/Svært
Page 40 and 41: Disiplin 40 | UTDANNING nr. 7/12. a
Page 48 and 49: Annonser Øst-Norge Fredrikstad er
Page 50 and 51: Annonser Øst-Norge/Vest-Norge/ Nor
Page 52 and 53: Annonser Kunngjøringer PP-klinisk
Page 54 and 55: Minneord Hans Peter Gamnes Lørdag
Page 56 and 57: Fra forbundet Utdanningsforbundet R
Page 58 and 59: Fra forbundet Dette spør medlemmen
Page 60: Nytt engelskverk for barnetrinnet

Utdanning nummer 07 2013 - Utdanningsnytt.no

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?