Utdanning nummer 07 2013 - Utdanningsnytt.no

More documents

Recommendations

Info

Minneord Hans Peter Gamnes Lørdag 24. november 2012 døde Hans Peter Gamnes. Et fortjenestefullt virke i skolen var dermed endt, og tiden kommet for tidligere kolleger og elever til å dele minner om en dyktig pedagog og fysiker. I brev fra Det kongelige kirke- og undervisningsdepartement av 20. september 1967, kan vi lese at lektor, cand. real Hans Gamnes er tilsatt fast i stilling ved Kirkenes Gymnas fra 1. august samme år. Han hadde da vært konstituert i stillinga i to år og kom tilbake til den skolen han hadde vært elev ved med ei solid realfagsutdanning i bagasjen. Han gikk ut fra Universitet i Oslo med svært godt resultat i fysikk. Han kunne altså ha valgt en forskerkarriere, men valgte lærerjobb og Kirkenes. Vi kan alltids lure på hvorfor, men er glade for det valget han gjorde. Han understreket ofte at han trivdes best bak kateteret og at det var der han ønsket å tilbringe sin tid i skolen. «Jeg blir kanskje sett på som en raring. Den lange utdannelsen – og så begynte jeg å jobbe i det offentlige og tjener dårligere enn jeg ville gjort andre steder. Men jeg tenkte ikke på lønna da jeg tok utdannelsen. Det er viktigere å trives i jobben», sa han i et intervju i lokalavisa. Mange elever er glade og takknemlige for det, og alle opplevde at han trivdes bak kateteret. Han var flink til å gjøre fysikken spennende og lett tilgjengelig, og han fulgte elevene tett opp. Når Hans ga en prøve, var prøven rettet til neste dag. Når Hans la opp laboratorieøvelser, var laben fylt av nysgjerrighet og undring over fysikkens mysterier. Elevene lærte at fysikken skulle stille naturen spørsmål, og eksperimentet skulle ha en sentral plass for å få frem svarene. Hans var først og fremst en dyktig fagmann og pedagog. Likevel tok han et annet valg i 1970 da han søkte om stillinga som rektor ved skolen. Ved kongelig resolusjon av 17. juli 1970 ble han beskikket som rektor ved Kirkenes gymnas – og «underrettet herfra» som det står i brevet. Denne stillinga hadde han i to perioder; fra 1970 til 1980, og seinere etter en to års permisjon, fra 1982 til 1984. Å være rektor i 1970-årene var ingen enkel jobb. Rektor var fremst blant likemenn, og begrepet styringsrett var ikke oppfunnet. Skolen ble styrt av lærerrådet, og rektors jobb var ofte å forberede saker for rådet. Ikke sjelden måtte rektor oppleve å bli nedstemt. Som ung lærer husker jeg at jeg beundret Hans for hans evne til grundig saksforberedelse og uendelige tålmodighet når vi unge nyansatte opponerte på 54 | UTDANNING nr. 7/12. april 2013 et ofte tynt grunnlag. Det hendte at lærerrådet kunne bli både konfliktfylt og ampert, men Hans beholdt roen, praktiserte vennlighet som strategi og styrte skuta på stødig kurs. Men det er nok læreren Gamnes som har satt dypest spor, og han valgte å gå tilbake til undervisning i 1984. Kanskje var han frustrert over manglende myndighet i jobben, men like sannsynlig var det at fysikklæreren i han våknet igjen. Han skjønte raskt at han hadde behov for faglig påfyll, og fikk permisjon i 1988/89 for å fordype seg i astronomi og astrofysikk. Men fortsatt skulle fysikken være jordnær, eksperimentell og skape undring over naturen som han var så glad i. Han skjulte aldri sitt miljøengasjement i undervisninga, og kanskje bidro han til å skape den miljøbevisstheten elevene ved Kirkenes videregående skole har vært kjent for. Hans var også bevisst på tradisjoner, og han var sentral i arbeidet med skolens 50-årsjubileum i år 2000 - like før den skulle slås sammen med Hesseng videregående skole. På mange måter kom dette arbeidet til å bli en slags sluttstein for lærergjerninga. Han flyttet over fordi skolen trengte en fysiker. Men det ble fort klart at han av helsemessige grunner så seg nødt til gå over i pensjonistenes rekker, og han gikk av i 2004 samtidig som han fikk kongens fortjenstmedalje – ikke minst for sitt virke i skolen. Lærergjerninga er både et takknemlig og utakknemlig yrke. Vi sår mye og høster mye, vi setter spor og er tema ved middagsbordet i mange hjem. Vi vet at vi får et ettermæle som kommer til å stå lenge – ikke nødvendigvis på arbeidsplassen, men blant de elevene som har opplevd oss på godt og ondt. Hans' ettermæle kommer til å være positivt og levende i mange år. I dag er lærerne opptatt av at de må være profesjonelle for å kunne få den respekt de fortjener. Det må ligge hardt og kvalitetsbevisst arbeid til grunn for det. Hans Gamnes sitt virke er et godt eksempel for alle som vil bygge opp statusen for yrket i fremtiden. Trond Hansen Rektor ved Kirkenes videregående skole
Sturla Johnsen | Advokat i Advokatfi rma Raugland AS FOTO INGER STENVOLL Juss Off entlig og privat sektor har ulike regler for innsyn i ansettelser. Innen privat sektor er det normalt ikke krav om at arbeidsgiver skal gi innsyn i dokumenter eller opplyse hvilke vurderinger som ligger til grunn i tilsettingssaker. Unntak kan blant annet følge av tariff avtale og særskilte lovbestemmelser. Et eksempel er arbeidsmiljøloven paragraf 13–7. Dersom en arbeidssøker mener seg forbigått som følge av diskriminering i henhold til arbeidsmiljøloven kapittel 13 (alder, politisk syn med mer), pålegges arbeidsgiver skriftlig å opplyse hvilken utdanning, praksis og klart konstaterbare kvalifi kasjoner for arbeidet den som ble ansatt har. I off entlig sektor er reglene noe annerledes enn i privat sektor. Saker om tilsetting i den off entlige forvaltning er unntatt fra reglene om dokumentinnsyn i forvaltningsloven paragraf 18. Justisdepartementet har derfor gjennom forskrift nummer 1456 av 15.12.2006 (forvaltningsforskriften) foretatt en utdyping og presisering av innsynsretten i tilsettingssaker innen off entlig sektor. Forvaltningsforskriftens paragraf 15 fastslår at den som har søkt en stilling, har rett til innsyn i en utvidet søkerliste. I tillegg til utvidet søkerliste har søkerne rett til innsyn i søknadene, med vedlegg, til de som blir innstilt eller tilsatt i stillingen. Dersom opplysninger som en part har krav på etter forskriften, er tatt inn i et annet dokument som parten har adgang til, kan forvaltningen vise til dette. Retten til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter gjelder også etter at det er truff et vedtak om tilsetting i saken. Søkeren har i henhold til Forvaltningsforskriftens paragraf 16 også rett til å få gjøre seg kjent med de deler av et dokument som inneholder faktiske opplysninger og vurderinger om søkeren selv. Faktiske opplysninger inkluderer også sammendrag eller annen bearbeidelse av faktum. Lov og rett Innsyn i søkerliste – arbeidsgivers opplysningsplikt Forvaltningsforskriften paragraf 16 a-c inneholder dog en del unntak fra hovedregelen. En søker har ikke rett til å se vurderinger som er gitt av tilsettingsorganet, innstillingsmyndigheten, noen som forbereder saken for disse eller som uttaler seg i egenskap av å være særlig rådgiver eller sakkyndig. Det er også gjort unntak for vurderinger fra partenes nåværende eller tidligere arbeidsgiver eller noen som har handlet på vegne av disse. Det er også unntak for vurderinger gitt av tidligere oppdragsgivere eller i særlige tilfeller personer som parten har hatt nær yrkesmessig kontakt med. En part har også rett til å gjøre seg kjent med de deler av dokumentet som inneholder faktiske opplysninger om søkere som har blitt innstilt eller tilsatt i stillingen. Det forutsettes at slike opplysninger skal ha hatt betydning for avgjørelsen. Forvaltningsforskriftens paragraf 18 gir parten innsynsrett i skriftlige referater som gjengir hva parten selv har sagt i intervju, dersom slikt referat er skrevet. En søker har også rett til å se et eventuelt referat fra intervju med en som er innstilt eller tilsatt i stillingen, dersom referatet inneholder nye opplysninger eller anførsler som er av betydning for saken. Søkeren har ikke rett til å gjøre seg kjent med vurderinger som er fremkommet i forbindelse med intervjuet. Forvaltningsforskriftens paragraf 19 inneholder også regler om at søkeren har rett til å gjøre seg kjent med hvem som er innstilt til stillingen og den rekkefølgen de er innstilt i. Søkeren har også rett til å gjøre seg kjent med om det foreligger dissens mellom medlemmene av vedkommende innstillingsmyndighet, samt hvor mange stemmer hver av de innstilte søkerne har fått. Forvaltningsforskriftens paragraf 19 fastslår at man som utgangspunkt ikke har rett til å se begrunnelsen som innstillingsmyndigheten har gitt for innstillingen, men at man har rett til å se de deler av innstillingen som inneholder nye faktiske opplysninger og anførsler av betydning for saken. «Den som har søkt en stilling, har rett til innsyn i en utvidet søkerliste.» 55 | UTDANNING nr. 7/12. april 2013
Page 1 and 2:
Min favorittlærer | 20 Idealistens
Page 3 and 4: Utdanning på nettet På Utdannings
Page 5 and 6: Tilsyn med barnevernet førte til p
Page 7 and 8: ng Lærer barnehagebarn om sex og s
Page 9 and 10: Bekymret over flukt fra tømrerlinj
Page 11 and 12: Da er det klart - norske skoleeleve
Page 14 and 15: 14 | UTDANNING nr 7/12. april 2013
Page 16 and 17: Hovedsaken DE UTSATTE ELEVENE - Jeg
Page 18 and 19: Dikt 18 | UTDANNING nr 7/12. april
Page 20 and 21: FOTO BO MATHISEN Eleven Hvem Audun
Page 22 and 23: - Fri leik inn, skjemaveld 22 | UTD
Page 24 and 25: Aktuelt Nokon for dei som treng Kve
Page 26 and 27: 26 | UTDANNING nr. x/x. xxx 2011 Fo
Page 28 and 29: Skipark Alle elevene som går på s
Page 30 and 31: Petit PERSONALROMMET av Jorunn Hant
Page 32 and 33: Aktuell bok ANMELDT AV Liv Bøyesen
Page 34 and 35: 34 | UTDANNING nr. 7/12. april 2013
Page 36 and 37: Innspill En fi nsk leksjon 36 | UTD
Page 38 and 39: Til «De nye spesialskolene/Svært
Page 40 and 41: Disiplin 40 | UTDANNING nr. 7/12. a
Page 48 and 49: Annonser Øst-Norge Fredrikstad er
Page 50 and 51: Annonser Øst-Norge/Vest-Norge/ Nor
Page 52 and 53: Annonser Kunngjøringer PP-klinisk
Page 56 and 57: Fra forbundet Utdanningsforbundet R
Page 58 and 59: Fra forbundet Dette spør medlemmen
Page 60: Nytt engelskverk for barnetrinnet
show all

Utdanning nummer 07 2013 - Utdanningsnytt.no

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?