Utdanning nummer 07 2013 - Utdanningsnytt.no
Utdanning nummer 07 2013 - Utdanningsnytt.no
Utdanning nummer 07 2013 - Utdanningsnytt.no
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Minneord<br />
Hans Peter Gamnes<br />
Lørdag 24. <strong>no</strong>vember 2012 døde Hans Peter Gamnes. Et fortjenestefullt<br />
virke i skolen var dermed endt, og tiden kommet<br />
for tidligere kolleger og elever til å dele minner om en dyktig<br />
pedagog og fysiker.<br />
I brev fra Det kongelige kirke- og undervisningsdepartement<br />
av 20. september 1967, kan vi lese at lektor, cand. real Hans<br />
Gamnes er tilsatt fast i stilling ved Kirkenes Gymnas fra 1. august<br />
samme år. Han hadde da vært konstituert i stillinga i to år og<br />
kom tilbake til den skolen han hadde vært elev ved med ei solid<br />
realfagsutdanning i bagasjen. Han gikk ut fra Universitet i Oslo<br />
med svært godt resultat i fysikk. Han kunne altså ha valgt en<br />
forskerkarriere, men valgte lærerjobb og Kirkenes. Vi kan alltids<br />
lure på hvorfor, men er glade for det valget han gjorde.<br />
Han understreket ofte at han trivdes best bak kateteret og<br />
at det var der han ønsket å tilbringe sin tid i skolen. «Jeg blir<br />
kanskje sett på som en raring. Den lange utdannelsen – og så<br />
begynte jeg å jobbe i det offentlige og tjener dårligere enn jeg<br />
ville gjort andre steder. Men jeg tenkte ikke på lønna da jeg tok<br />
utdannelsen. Det er viktigere å trives i jobben», sa han i et intervju<br />
i lokalavisa. Mange elever er glade og takknemlige for det,<br />
og alle opplevde at han trivdes bak kateteret. Han var flink til<br />
å gjøre fysikken spennende og lett tilgjengelig, og han fulgte<br />
elevene tett opp. Når Hans ga en prøve, var prøven rettet til neste<br />
dag. Når Hans la opp laboratorieøvelser, var laben fylt av nysgjerrighet<br />
og undring over fysikkens mysterier. Elevene lærte at<br />
fysikken skulle stille naturen spørsmål, og eksperimentet skulle<br />
ha en sentral plass for å få frem svarene.<br />
Hans var først og fremst en dyktig fagmann og pedagog. Likevel<br />
tok han et annet valg i 1970 da han søkte om stillinga som<br />
rektor ved skolen. Ved kongelig resolusjon av 17. juli 1970 ble<br />
han beskikket som rektor ved Kirkenes gymnas – og «underrettet<br />
herfra» som det står i brevet. Denne stillinga hadde han<br />
i to perioder; fra 1970 til 1980, og seinere etter en to års permisjon,<br />
fra 1982 til 1984. Å være rektor i 1970-årene var ingen<br />
enkel jobb. Rektor var fremst blant likemenn, og begrepet styringsrett<br />
var ikke oppfunnet. Skolen ble styrt av lærerrådet, og<br />
rektors jobb var ofte å forberede saker for rådet. Ikke sjelden<br />
måtte rektor oppleve å bli nedstemt. Som ung lærer husker jeg<br />
at jeg beundret Hans for hans evne til grundig saksforberedelse<br />
og uendelige tålmodighet når vi unge nyansatte opponerte på<br />
54 | UTDANNING nr. 7/12. april <strong>2013</strong><br />
et ofte tynt grunnlag. Det hendte at lærerrådet kunne bli både<br />
konfliktfylt og ampert, men Hans beholdt roen, praktiserte<br />
vennlighet som strategi og styrte skuta på stødig kurs.<br />
Men det er <strong>no</strong>k læreren Gamnes som har satt dypest spor, og<br />
han valgte å gå tilbake til undervisning i 1984. Kanskje var han<br />
frustrert over manglende myndighet i jobben, men like sannsynlig<br />
var det at fysikklæreren i han våknet igjen. Han skjønte<br />
raskt at han hadde behov for faglig påfyll, og fikk permisjon<br />
i 1988/89 for å fordype seg i astro<strong>no</strong>mi og astrofysikk. Men<br />
fortsatt skulle fysikken være jordnær, eksperimentell og skape<br />
undring over naturen som han var så glad i. Han skjulte aldri<br />
sitt miljøengasjement i undervisninga, og kanskje bidro han til<br />
å skape den miljøbevisstheten elevene ved Kirkenes videregående<br />
skole har vært kjent for.<br />
Hans var også bevisst på tradisjoner, og han var sentral i arbeidet<br />
med skolens 50-årsjubileum i år 2000 - like før den skulle<br />
slås sammen med Hesseng videregående skole. På mange måter<br />
kom dette arbeidet til å bli en slags sluttstein for lærergjerninga.<br />
Han flyttet over fordi skolen trengte en fysiker. Men det ble fort<br />
klart at han av helsemessige grunner så seg nødt til gå over i<br />
pensjonistenes rekker, og han gikk av i 2004 samtidig som han<br />
fikk kongens fortjenstmedalje – ikke minst for sitt virke i skolen.<br />
Lærergjerninga er både et takknemlig og utakknemlig yrke.<br />
Vi sår mye og høster mye, vi setter spor og er tema ved middagsbordet<br />
i mange hjem. Vi vet at vi får et ettermæle som kommer<br />
til å stå lenge – ikke nødvendigvis på arbeidsplassen, men<br />
blant de elevene som har opplevd oss på godt og ondt. Hans'<br />
ettermæle kommer til å være positivt og levende i mange år.<br />
I dag er lærerne opptatt av at de må være profesjonelle for å<br />
kunne få den respekt de fortjener. Det må ligge hardt og kvalitetsbevisst<br />
arbeid til grunn for det. Hans Gamnes sitt virke er<br />
et godt eksempel for alle som vil bygge opp statusen for yrket<br />
i fremtiden.<br />
Trond Hansen<br />
Rektor ved Kirkenes videregående skole