Utdanning nummer 07 2013 - Utdanningsnytt.no

Innspill
En fi nsk leksjon
36 | UTDANNING nr. 7/12. april 2013
Øyvind Sørreime
rektor ved
Skeie skole
FOTO: TOM-EGIL JENSEN
Norsk utdanningssystem påvirkes
av det suksessrike fi nske utdanningssystemet.
Den avgjørende
fi nske påvirkningen i norsk
utdanningssystem skjer likevel
først når skolepolitikk ikke lenger
blir partipolitikk, når læring ikke
lenger knyttes til resultatstyring,
og når fellesskapets ansvar for
barns og unges læring overtar for
konkurransens utilstrekkelighet.
Pasi Sahlberg, direktør i det fi nske Utdanningsdepartementets
nasjonale senter for internasjonal
mobilitet og samarbeid, og en internasjonal størrelse
innen utdanningssystemer og skoleutvikling,
ga i 2011 ut boka «Finnish Lessons – What
Can the World Learn from Educational Change in
Finland?». En delegasjon fra Utdanningsforbundet
møtte Sahlberg på en lærerkonferanse i Edmonton,
Alberta, Canada i februar, der han formidlet
essensen i boka til fl ere hundre lærere. Bokas
formål har vært å forklare suksessen i det fi nske
skolesystemet. Artikkelen forfølger spørsmålet i
bokas tittel.
Finnene ble selv såpass overrasket over den vedvarende
internasjonale oppmerksomheten de fi kk
ved å innta topplasseringene i OECDs PISA-undersøkelser
(Programme for International Student
Assessment), at de ifølge Sahlberg valgte å analysere
årsakene til plasseringen for på en måte å forstå seg
selv. På underlig vis, eller kanskje på typisk fi nsk
vis, er fi nnene selv på grensen til å være ukomfortable
med den internasjonale oppmerksomheten
plasseringene har skapt. Ikke fordi de er unødvendig
beskjedne, men fordi de mener at skole og læring
dreier seg om mye mer enn det som blir målt der.
I løpet av det siste tiåret har både OECDs egne
PISA-forskere (eksempelvis Andreas Schleicher
og Peter Mortimore) og andre internasjonale tungvektere
innen utdanningsforskning, som professor
Andy Hargreaves, studert fenomenet fi nsk utdanningssystem.
Alle konkluderer med at Finlands utdanningssystem
skiller seg ut ved å ha små sprik mellom
de dårligste og beste skoleprestasjonene; ved å ha
høyest skår på elevenes leseferdigheter, matematikk
og naturfag gjennom drøyt ti år; topp
yrkesstatus og tillit til lærerne, høyest søkning til
lærerutdanningen, og konsensus i utdanningspolitikken.
Skolepolitikk er i ubetydelig grad blitt partipolitikk.
I mine øyne en ønsketilstand i et norsk
utdanningssystem også.
Kjennetegn på den fi nske suksessen
Den fi nske suksessen forklares med langsiktighet,
kontinuitet, utholdenhet, standhaftighet,
like muligheter for alle, tillit og fellesskap. Sahlberg
legger vekt på at skolen i Finland lykkes fordi
utdanning i lang tid har hatt en betydningsfull
plass i utviklingen av det fi nske samfunnet. Da
den fi nske økonomien på begynnelsen av 1990-
tallet var presset, ble brei satsing på utdanning et
av hovedgrepene i den nødvendige nasjonaløkonomiske
snuoperasjonen.
Videre, da de fl este utdanningssystemene på
samme tid ble påvirket av Den tredje veis fi losofi
(Anthony Giddens teori om å kople markedets
resultatstyring med off entlig politisk styring), valgte
ikke Finland å følge den retningen. Der fl ertallet av
angloamerikanske utdanningssystemer og deres
meningsfeller, Norge inkludert, innførte resultatstyring
og konkurranse som tillegg til off entlig styring i
utdanningssystemet, holdt Finland fast på sitt autonome,
samarbeidende off entlige system. Fram til i
dag bruker Finland verken nasjonale prøver, store
bruker- og elevundersøkelser eller andre nasjonale
standardiserte tester og undersøkelser. Dermed bruker
de heller ikke off entliggjøring av skoleresultater
og konkurranse mellom skoler og kommuner som
styringsverktøy for å sikre høy kvalitet i skolen. Og
fi nske elever presterer likevel best. Det paradoksale
er også at der testing, standardisering, off entliggjøring
og konkurranse brukes mest, i England og USA,
ser man ikke de forventede resultatene i barns og
unges læring.
I Finland er det vanskeligere å komme inn på
lærerutdanningen enn på legeutdanningen. Skolene
gis dermed høyt kvalifi serte mastergradsutdannede
lærere. Masterutdanningen sikrer at
undervisningen i klasserommet bygger på både
teori, forskning og erfaring. Skolene har høy tillit,
og stort eget handlingsrom gir plass for kreativ
eksperimentering.
Omkring halvparten av elevene har i løpet av
grunnskoletiden i perioder fått spesielt tilrettelagt
undervisning. Antallet elever som slutter før tiden
på videregående skole, er lavt.
Den nåværende nasjonale rammeplanen bygger
på de grunnleggende ideene om en felles fi nsk
folkeskole som ble utviklet allerede på 1970-tallet.
Hva lærer vi av Finland?
Professor Andy Hargreaves, forsker, forfatter, foreleser
og leder ved lærerutdanningen ved Boston
College i USA, har etter fl ere studier av fi nsk skole
blitt inspirert av det fi nske utdanningssystemet. I
sin bok «Den erde vei – en inspirasjon til endring
i skolen» (2012), skriver han sammen med forskerkollega
Dennis Shirley, at «skoleforskningen
har gjennom en årrekke vist at de fl este årsakene
til store forskjeller i elevenes resultater skyldes
forhold utenfor skolen.» Skolene kan, sier de, løse
mange av problemene, men ikke alle, ikke engang
de fl este. For å lykkes med danningen og læringen
er skolene «avhengige av å samarbeide med nærmiljøet
og storsamfunnet.» Det er dette Hargreaves
og Shirley mener at Finland har fått til.
Vi omsetter god praksis fra Finland til Norge,
gradvis og langsomt, slik en bærekraftig utvikling
skal fungere. Ett fi nsk inspirert grep innført i norsk
utdanningssystem er Tidlig innsats. Tidlig innsats
betyr å sette inn spesialpedagogiske tiltak rettet
mot elever så tidlig som mulig, gjerne så tidlig som
i barnehagealderen. Gjennom Tidlig innsats bygges
også tilliten opp mellom skole og samfunn.
Den nasjonale satsingen Gnist er et annet grep.
Gnist er navnet på en brei satsing for å styrke
kvaliteten på lærerutdanningen og videreutvikle
lærerprofesjonen. I Gnist jobbes det for å øke statusen
til lærerne og rekruttere fl ere gode lærere for
fremtiden. Politiske signaler fra regjeringspartier
og opposisjon tyder på at nasjonale læreplaner
ikke lenger skiftes ut hvert tiende år. Kontinuitet i
utdanningen sikres.
Men det avgjørende steget har vi ennå ikke tatt.
For, som Sahlberg sier, « e Finnish Way of educational
change should be encouraging to those
who have found the path of competition, choice,
test-based accountability, and performance-based
pay to be a dead end». Den forestående valgkampen
vil vise om vi tør å tro på det.