Utdanning nummer 07 2013 - Utdanningsnytt.no

More documents

Recommendations

Info

34 | UTDANNING nr. 7/12. april 2013 Pedagogikk Ulf Skauli Lektor, Numedal videregående skole FOTO: PRIVAT Den gode førstetimen I denne artikkelserien gis korte glimt inn i den «gode praksisen». Tekstene bygger på videofi lmede timer og er ment som et mulig grunnlag for samtale og refl eksjon. Del 3 Å fl yte inn i arbeidsuken Cath står inntil tavlen. Hun har stått stille der, i den tiden det tok syvendeklassingene å komme inn i rommet. Elevene har stått ved siden av pultene sine og i kor sagt «god dag» som svar på hennes hilsen til dem. Cath har vært deres lærer i tre år, så de kjenner morgenrutinen. Nå har de satt seg. Pultene er tomme. De tar opp bare det hun ber om, ikke andre ting. Cath har en klar holdning: Det er hun som bestemmer hvordan det skal være i hennes klasserom. Elevene fi nner frem blyanter, og Cath henter den første av bunkene som ligger klare på det lille bordet foran henne. Hun kom til klasserommet for en time siden og ordnet alt som skulle deles ut, i en oversiktlig rekkefølge, både for henne og for elevene. Hun deler ut ukens arbeidsplan. Samtidig sier hun takk for i går. Klassen har besøkt en av ungdomsskolene som er aktuelle for neste år. Da oppløses denne klassen, og elevene tilhører nye skoler. Cath spør hva de syntes. Elevene forteller om strenge lærere. Cath, som kjenner de fl este av lærerne der, avvæpner oppmuntrende. Skolegården hadde virket skummel. Noen av elevene på ungdomsskolen hadde sagt at klassene der voktet hver sin del av skolegården, og at det ikke var lurt å «gå feil»! Ivrig drøfter syvendeklassingene dette, og blir etter hvert trygge på at det neppe var sant. Berit forteller opprømt at mange hadde bærbare datamaskiner på pultene hele tiden, og at noen spilte spill i timene! Hele tiden går Cath bort til hver enkelt elev som snakker og henvender seg direkte til eleven. Hun trekker elever som ikke ber om ordet, inn i samtalen, og klasserommet summer i en intens og ivrig dialog. Etter hvert går Cath over til ukeplanen. Det avtalte foreldremøtet er avlyst, så elevene må skrive inn, med blyanten sin, beskjed til de foresatte, og den nye datoen. Deretter går Cath igjennom dagens program: Hva de skal arbeide med i de ulike timene. Hun sier hvilke lærere de skal ha, også, for skolen har studenter på besøk som igjen skal få prøve seg i noen av timene. Elevene liker det, og en oppskjørtet diskusjon omkring studentene bryter løs mellom elevene. Kari blir litt vel ivrig og høyrøstet, i en diskusjon med Fredrik som sitter to pulter bak henne. Kari kan bli slik. Cath går imidlertid bare forbi henne, legger hånden sin et øyeblikk på Karis skulder, og Kari faller umiddelbart til ro. De har avtalt dette. Rollespilt og trent på det, og må bruke det stadig mindre og mindre. En påminnelse om å øve på hjerte-lungeredning står på arbeidsplanen. Klassen har hatt dette som prosjekt, og fl ere elever forteller ivrig om sine siste erfaringer med å «redde» både søsken, mammaer og pappaer, til og med naboer og besteforeldre. Cath oppfordrer alle til å fortsette og også lære opp andre i dette. Deretter er tiden kommet til ukas tema i matematikk. Nå snakker Cath enda roligere og lavmælt. Med nesten overdrevent tydelige setninger får hun klassen med på forståelsen av brøkens ulike deler og multiplikasjonens egentlighet. Det hviler en konsentrert ro over klassen. Cath bruker tavlen, skriver en multiplikasjon av brøker og gjennomgår operasjonen sakte, nøye og intenst. Deretter forteller hun hvor viktige regler er i matematikken og skriver opp regelen for multiplikasjon av brøker. Hun skriver sakte og rolig og uttaler hvert ord samtidig. Så leser hun regelen høyt, samtidig som hun peker på og viser til det oppsatte regnestykket. Deretter leser alle i klassen regelen i kor, men Cath peker igjen. Enda en gang leser klassen regelen i kor, før de får beskjed om å skrive den i regelbøkene sine. Deretter venter oppgavene på side 33. Arbeidsdagen, arbeidsuken er i gang. Elevene fl øt på en måte bare inn i den, og alle arbeider stille og konsentrert. Etter en stund står Cath igjen stille på plassen tett inntil tavlen. Elevene ser henne, og hun sier rolig: «Da kan dere legge blyant og bøker ned i vesken, og så tar vi friminutt.»
Innspill Integrasjons- og segregasjonsdebatten Odd Haugstad pedagogisk-psykologisk rådgiver/forfatter FOTO: PRIVAT Det er med en grad av forbauselse jeg registrerer hvilken kunnskapsløshet debatten rundt de forsterkete tilbudene preges av. Integrering har i og for seg ikke så mye med organisasjonsform å gjøre. For meg virker det som om enkelte mener at all god integrering foregår i den «vanlige» klassen. Tiltak i spesialgrupper kan administreres og lokaliseres ut fra følgende tre modeller: 1) Interne tiltak som er lokalisert i tilknytning til skolen eller like i nærheten. 2) Eksterne tiltak er slike tilbud lagt til egne lokaler. 3) Selvstendige tilbud er eksterne tilbud som har liten eller ingen kontakt med den ordinære grunnskolen. Disse tilbudene hører til de alternative skolene. Uansett hvilke tilbud en fi nner å sette i verk for elever med bistandsbehov, må det foreligge en sakkyndighetsvurdering. Det må foreligge et enkeltvedtak i henhold til skolelovens paragraf 5,1. Dessverre viser undersøkelser at så mye som cirka 50 prosent av disse smågruppetilbudene mangler både individuell opplæringsplan og sakkyndighetsvurdering i form av et enkeltvedtak («Er alle med?», Spesialpedagogikk 8/12). Dette er også spesifi sert i et eget rundskriv (Udir. 3-2010). Dette er selvsagt høyst beklagelig. Det har vist seg at mange av disse tiltakene, særlig de interne løsningene hvor det er et nært samarbeid mellom kontaktlærer og lærer i smågruppene, synes å være en viktig suksessfaktor (Johnsen 2009: «Den ene dagen»). Det er laget bindsterke verk om hva sosial integrering egentlig innebærer. Jeg vil i den forbindelse henvise til vår egen arena. Helt tilbake til Blomkomiteens utredning på begynnelsen av 1970-tallet og fram til i dag har det i ulike stortingsmeldinger om spesialundervisning blitt presisert at en først er fullt integrert når følgende forhold er på plass: En må føle og ha medansvar, føle delaktighet i det som skjer, og føle tilhørighet til fellesskapet. Jeg vil i den forbindelse minne om Germaine Greers ord: «Ingen ensomhet er så smertelig som den du opplever i nærheten av noen som har sluttet å kommunisere med deg.» Når en skal sy sammen et tilbud for et menneske med et mer eller mindre omfattende bistandsbehov, handler det også om å ta de ovenfor nevnte faktorene med i den samlede faglige vurderingen. Jeg har som leder i den pedagogisk-psykologiske tjenesten vært med på å bygge opp forskjellige tilbud med hovedbasis i elevenes klasse. Etter en langvarig utredning og faglig, medisinsk, pedagogisk-psykologisk overveielse, fant vi at et forsterket tilbud med sterk tilknytning til elevens klasse var den beste ordningen for den aktuelle eleven. Det forsterkete tilbudet ble dermed en styrking av elevens tilbud «i klassen». Eleven måtte av sosialfaglige grunner ha deler av sitt tilbud utenfor klassen. Dette tilbudet og denne modellen fungerte så godt at det etter hvert ble utbygd til også å gjelde andre elever med et kvalifi sert bistandsbehov ved skolen. En debatt som utelukkende svartmaler de forsterkete løsningene, synes for meg å bero først og fremst på kunnskapsløshet om hva full integrering/segregering egentlig handler om når det gjelder tiltak og modeller som kan bli nødvendige å iverksette for den enkelte. Når det gjelder organiseringen av forsterkete tilbud, bør en i større grad sette sammen grupper bestående av elever både med en prososial atferd (sterke sosiale) og elever med en antisosial atferd. I henhold til blant annet Koplan m.fl . synes antisosial atferd å «fi nslipes» og forsterkes i møtet med andre med en avvikende atferd. Debatten handler kanskje like mye om skolens tilbud og ressurser. Dersom en utarmer «klassens» og skolens ressurser, blir det nødvendig med fl ere og fl ere tilbud utenfor «den ordinære klassens» rammer, og det vil bli fl ere og fl ere elever som ikke får det tilbudet de har krav på etter skoleloven. 35 | UTDANNING nr. 7/12. april 2013
Page 1 and 2: Min favorittlærer | 20 Idealistens
Page 3 and 4: Utdanning på nettet På Utdannings
Page 5 and 6: Tilsyn med barnevernet førte til p
Page 7 and 8: ng Lærer barnehagebarn om sex og s
Page 9 and 10: Bekymret over flukt fra tømrerlinj
Page 11 and 12: Da er det klart - norske skoleeleve
Page 14 and 15: 14 | UTDANNING nr 7/12. april 2013
Page 16 and 17: Hovedsaken DE UTSATTE ELEVENE - Jeg
Page 18 and 19: Dikt 18 | UTDANNING nr 7/12. april
Page 20 and 21: FOTO BO MATHISEN Eleven Hvem Audun
Page 22 and 23: - Fri leik inn, skjemaveld 22 | UTD
Page 24 and 25: Aktuelt Nokon for dei som treng Kve
Page 26 and 27: 26 | UTDANNING nr. x/x. xxx 2011 Fo
Page 28 and 29: Skipark Alle elevene som går på s
Page 30 and 31: Petit PERSONALROMMET av Jorunn Hant
Page 32 and 33: Aktuell bok ANMELDT AV Liv Bøyesen
Page 36 and 37: Innspill En fi nsk leksjon 36 | UTD
Page 38 and 39: Til «De nye spesialskolene/Svært
Page 40 and 41: Disiplin 40 | UTDANNING nr. 7/12. a
Page 42 and 43: 42 | UTDANNING nr. 7/12. april 2013
Page 48 and 49: Annonser Øst-Norge Fredrikstad er
Page 50 and 51: Annonser Øst-Norge/Vest-Norge/ Nor
Page 52 and 53: Annonser Kunngjøringer PP-klinisk
Page 54 and 55: Minneord Hans Peter Gamnes Lørdag
Page 56 and 57: Fra forbundet Utdanningsforbundet R
Page 58 and 59: Fra forbundet Dette spør medlemmen
Page 60: Nytt engelskverk for barnetrinnet

Utdanning nummer 07 2013 - Utdanningsnytt.no

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?