Utdanning nummer 07 2013 - Utdanningsnytt.no

More documents

Recommendations

Info

Petit PERSONALROMMET av Jorunn Hanto-Haugse 30 | UTDANNING nr. 7/12. april 2013 Friminutt Møblerte hjem med klaver Hilde Eskild lærer, forfatter og forteller ARKIVFOTO: PRIVAT I Norge kommer de heldige barna fra et møblert hjem. I Danmark kommer de fra et hjem med klaver. Mange steder blir barn født med sølvskje i munnen. Dessuten mener jeg å ha hørt at det er et forhold mellom antall bøker i et hjem og avkommets prestasjoner på skolen. Da jeg jobbet i folkehøgskolen, satt jeg en kveld og pratet med en kollega og en elev om barndom. Min kollega fortalte at da han var orten år, fi kk han ta toget alene til Oslo. Eleven så på ham og lo. Så sa hun: «Da jeg var fem år, gikk jeg alene på rulleskøyter i Oslo sentrum midt på natta.» Min niese fi kk prøve seg som assistent i ungdomsskolen i et halvt år før hun la ut på jordomseiling i fl y. Hun fi kk en ganske heavy gruppe å holde styr på. De var ikke så mange, men det vir- «De hadde altfor mye håndbagasje, syntes hun, men møtet med dem ga henne lyst til å bli lærer.» ket absolutt sånn. Rektor antydet forsiktig at de hadde litt lite håndbagasje. Min niese protesterte. De hadde altfor mye håndbagasje, syntes hun, men møtet med dem ga henne lyst til å bli lærer. På skolene møtes de. De fra hjem med og uten møbler og klaver. De med mye og de med lite håndbagasje. De med sølvskje og de med junkfood i munnen. Da jeg gikk på de lave trinnene på skolen, merket jeg meg nok at noen var ganske kjedelige å høre på når de leste høyt. Det tok sånn tid. Det ble lite les og mye stopp. Av og til måtte noen sitte inne i friminuttet med læreren for å få orden på bokstavrekkefølgen. Men vi ventet tålmodig, vi, hvis hun var fl ink til å hoppe strikk. Bøker og pianoer interesserte meg midt under benet sammen med hundelort og grus. Lesing og matematikk var det ikke så nøye med. Det var stas med dem som var fl inke til å tegne. De gjorde det så fi nt i minnebøkene. Jeg så etter helt andre egenskaper hos mine medmennesker enn jeg gjør nå. Akkurat hvilke, husker jeg ikke. Det kunne oppsummeres i adjektivet «snill», og jeg hadde full oversikt over hvem jeg likte og hvem jeg var redd for. Selvfølgelig hadde barna rundt meg ulik status. Det kom vi ikke utenom midt på 1970-tallet heller, men vi forbandt det aldri med foreldres inntekt og utdanningsnivå. Av og til tenker jeg at jeg var fl inkere til å se selve menneskene da enn jeg er nå, når jeg er utdannet til det. Tilbakeblikk For 50 år siden Fra ungdomsskole til gymnas De første elevene på den linjedelte ungdomsskolen som leser etter Forsøksrådets planer, var oppe til eksamen i fjor. … Dette skoleåret blir kandidattallet adskillig større, idet praktisk talt hele årskullet fra Bergen by kommer inn i bildet. … – Det er vel bare et tidsspørsmål når ungdomsskolen helt har avløst realskolen som grunnlag for gymnaset. Tidsskrift for handelsutdannelse nr. 4 /1963 For 25 år siden Ingen fl aggsak Heretter vil vi gjøre en profesjonell jobb i arbeidstiden og utover den påta oss arbeid vi blir pålagt og betalt for. Å appellere til vår samvittighet eller stille spørsmål ved lærernes nasjonale sinnelag er nyttesløst, dessuten er det demagogi av verste sort. … Organisasjonen understreker nok en gang at 17. mai er lærernes fridag, og at det derfor er opp til hver enkelt hvordan de vil disponere dagen. Norsk Skoleblad nr. 13/1988
Frisonen Med smalahove og hjemmelaget øl tar lærer Geir Follesø og fi re naboer vare på gamle tradisjoner. TEKST Marianne Ruud | mr@utdanningsnytt.no Hvert år samles rundt 25 voksne til fest i en nedlagt skole på Risasjøen i Nordhordland. Der serveres det smalahove, røkt, tørket, saltet og tilberedt på tradisjonelt vis. Til sauekjøttet drikkes «Humørbrygg» fra Risasjøen, et egenprodusert øl brygget etter gammel oppskrift. – Smalahovene kjøper vi fra slakteri. Vi setter dem på staur og svir dem på bål. Etter å ha skrapt av ulla, saltes hodene og tørkes. For sju år siden fi kk vi ideen om å lage vårt eget øl, forteller Geir Follesø. – Svigerfaren til min nærmeste nabo, Atle, kommer fra en gård med lange ølbryggingstradisjoner og eget bryggerhus. Gården ligger i jordbruksbygda Yndesdal i Gulen kommune i Sogn og Fjordane. Hilmar Yndesdal tilbød seg å lære oss ølbrygging, forklarer Follesø. – Hvordan foregår ølbryggingen? – Friske einekvister kokes til såkalt «einelog». I denne spalten forteller våre lesere om hva de trives med å gjøre i fritiden. Naboene Atle Leknes og Øyvind Borlaug er her i ferd med å hurtignedkjøle brygget slik at det kan tilsettes gjær. FOTO GEIR FOLLESØ Brygger sitt eget øl Deretter blandes varmt vann og maltkort til en tynn grøt. Blandingen pakkes inn i dyner, så den holder 60–70 grader i noen timer. Det kalles mesking. Sukkeret i kornet, som senere blir næring til gjærcellene, trekkes ut av mesken. Så siles væsken gjennom einekvister for ekstra god smak. Uttappingen skal foregå rolig, som når en gammel mann tisser. – Fra en liten tøypose, kalt humlepung, tilsettes humlen. Neste steg er at væsken avkjøles til rundt 20 grader. Deretter helles den på vinballonger. Så tilsettes ølgjær, gjærlås monteres, og ølet skal gjære ut et par uker. – Hva bør man passe på under ølbryggingen? – Å være ekstremt renslig. Kommer det uønskede bakterier ned i brygget, ødelegges gjæringen. – Har dere mislykkes med noe? – Nei, ølbryggingen har gått etter planen fra første gang vi prøvde. – Hilmar var altså en god læremester? – Utvilsomt. Sjekking av nettsteder var unødvendig, men nå er ølbrygging og mikrobryggerier blitt så populært at det fi nnes mange oppskrifter på nett. Follesø forteller at ølbryggingen skjer i septem- Mine tips Geir Follesø (48) Hvem Lærer ved Kalland barne- og ungdomsskole i Austrheim i Nordhordland. Hva Brygger øl etter gammel oppskrift. Det er lov å brygge øl hjemme, så lenge det ikke er for salg. Dette trenger du: Vann, malt, humle, gjær, eventuelt einekvister, vinballong og fl asker. ber eller oktober. Deretter godgjør ølet seg på fl asker til smalahovefesten ved juletider. Læreren er også medlem av ølklubben «Bjørgvin mjødlaug». – Vi er fem gutter som gikk sammen på gymnaset og som alle bor i Bergensområdet. Ølklubben møtes tre ganger i året. Ølsmakingen tar vi enten på en pub eller hjemme hos hverandre. – Har mjødlauget smakt «Humørbrygg» fra Risasjøen? – Nei. Det vil de gjerne, så jeg får nok invitere dem på smalahove. – Hva med dem som ikke liker smalahove? – De får ikke komme på festen. Å spise smalahove er en forutsetning for å få være med. – Hvorfor akkurat ølbrygging? – Ølbrygging har dype røtter på Vestlandet. I Gulatingsloven, som eksisterte allerede før år 1000, var det påbud om å brygge øl til gudene. Ølet skulle drikkes til deres ære. En bonde kunne miste alt han eide, halvparten til biskopen og halvparten til kongen, hvis han ikke hadde brygget øl på tre år. Vi synes det er artig å ta vare på en gammel tradisjon, sier Follesø. 31 | UTDANNING nr. 7/12. april 2013
Page 1 and 2: Min favorittlærer | 20 Idealistens
Page 3 and 4: Utdanning på nettet På Utdannings
Page 5 and 6: Tilsyn med barnevernet førte til p
Page 7 and 8: ng Lærer barnehagebarn om sex og s
Page 9 and 10: Bekymret over flukt fra tømrerlinj
Page 11 and 12: Da er det klart - norske skoleeleve
Page 14 and 15: 14 | UTDANNING nr 7/12. april 2013
Page 16 and 17: Hovedsaken DE UTSATTE ELEVENE - Jeg
Page 18 and 19: Dikt 18 | UTDANNING nr 7/12. april
Page 20 and 21: FOTO BO MATHISEN Eleven Hvem Audun
Page 22 and 23: - Fri leik inn, skjemaveld 22 | UTD
Page 24 and 25: Aktuelt Nokon for dei som treng Kve
Page 26 and 27: 26 | UTDANNING nr. x/x. xxx 2011 Fo
Page 28 and 29: Skipark Alle elevene som går på s
Page 32 and 33: Aktuell bok ANMELDT AV Liv Bøyesen
Page 34 and 35: 34 | UTDANNING nr. 7/12. april 2013
Page 36 and 37: Innspill En fi nsk leksjon 36 | UTD
Page 38 and 39: Til «De nye spesialskolene/Svært
Page 40 and 41: Disiplin 40 | UTDANNING nr. 7/12. a
Page 48 and 49: Annonser Øst-Norge Fredrikstad er
Page 50 and 51: Annonser Øst-Norge/Vest-Norge/ Nor
Page 52 and 53: Annonser Kunngjøringer PP-klinisk
Page 54 and 55: Minneord Hans Peter Gamnes Lørdag
Page 56 and 57: Fra forbundet Utdanningsforbundet R
Page 58 and 59: Fra forbundet Dette spør medlemmen
Page 60: Nytt engelskverk for barnetrinnet

Utdanning nummer 07 2013 - Utdanningsnytt.no

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?