Utdanning nummer 07 2013 - Utdanningsnytt.no

More documents

Recommendations

Info

Fra forbundet Utdanningsforbundet Ragnhild Lied | leiar FOTO TOM-EGIL JENSEN Lærarrekruttering Situasjonen i skulen er i ferd med å bli dramatisk. Følgjegruppa for lærarutdanningsreforma vil framover granske rekruttering, fråfall og fagval. «Følgjegruppa er sterkt uroa for rekrutteringa til grunnskulelærarutdanninga (GLU). Auken i talet på studentar som vel GLU er mindre enn den nasjonale studentauken, samtidig som fråfallet frå utdanninga er stort. Det er vanskeleg å vurdere eff ekten av Gnist og andre lokale rekrutteringstiltak, då me ikkje veit kva som ville ha skjedd utan desse tiltaka. Men det er tydeleg at det samla sett ikkje er nok. Læraryrket må bli meir attraktivt for å tiltrekkje seg fl eire søkjarar.» Sitatet er henta frå den siste rapporten (nummer 3) frå Følgjegruppa for lærarutdanningsreforma. Rapporten vart lagt fram rett før påske. Kunnskapsdepartementet skal ha ros for at dei etablerte denne følgjegruppa ved oppstart av lærarutdanningsreforma. No får dei gode tilrådingar, som byggjer på både observasjonar, intervju og konkrete undersøkingar. Den planen følgjegruppa har vedteke for arbeidet sitt, tek sikte på å følgje nokre tema gjennomgåande for heile perioden. Dette gjeld rekruttering, fråfall og fagval. Så har dei i tillegg nokre utvalde tema som vert løfta fram spesielt for kvart av dei fem åra. Eg er glad for at rekruttering og fråfall vert granska fortløpande. Det trengst, fordi situasjonen er i ferd med å bli dramatisk. Skule og utdanning har vore sentralt tema i alle valkampar sidan tusenårsskiftet. Slik vil det bli også i det komande stortingsvalet. Dei politiske partia kappast om å løfte fram viktigheita av gode lærarar. Likevel har vi store rekrutteringsutfordringar. Ein del av forklåringa på det er at all velviljen hittil har manifestert seg meir i ord enn i handling. 56 | UTDANNING nr. 7/12. april 2013 Vi treng 18.000 nye lærarar i løpet av dei neste sju åra. Skal vi lukkast med det, må det satsast på fl eire tiltak samstundes. God og heilskapleg strategi for lærarrekruttering må ha fi re hovudelement: det gjeld rekruttering av gode studentar til utdanningane, det gjeld tiltak for å sikre at fl est mogleg av desse studentane vel å fullføre utdanninga, det gjeld tiltak for å sikre at fl est mogleg av dei nyutdanna vel å ta seg arbeid som lærarar og det gjeld tiltak for å halde på dei som har starta opp i læraryrket, både dei nyutdanna og dei som har vore i yrket over tid. Vårt samfunn treng kompetanse på mange område i åra som kjem. Ulike grupper er framme i media og peikar på heilt reelle rekrutteringsbehov. Likevel vil eg hevde at lærarrekruttering må bli prioritert. Det skuldast at vi er føresetnaden for den samfunnsmessige kompetanseutviklinga. Legar, ingeniørar, sjukepleiarar og økonomar har alle starta med grunnleggjande utdanning av den typen vi tek ansvar for i barnehage og skule. Lærarane er så å seie grunnmuren i kunnskapssamfunnet. På somme felt kan vi seie at vi i det minste er på rett veg, sjølv om vi ikkje på langt nær er nøgde med farta og omfanget. Det er rett å satse på kvalitetsutvikling i lærarutdanninga. Det er bra at ordningar med rettleiing av nyutdanna er under oppbygging. Vi har også tru på at det svarar seg å gjennomføre kampanjar retta mot ungdom for å fremje interessa for læraryrket. Det største ansvaret ligg likevel hos kommunane og hos KS. Læraryrket må bli meir attraktivt, seier følgjegruppa. Dei viktigaste tiltaka for å oppnå det, handlar om betre løns- og arbeidstilhøve. Og gevinsten kan bli stor. Som kjent har vi omtrent ikkje lærarmangel her i landet dersom alle dei som har utdanninga også tek seg jobb i skular og barnehagar. Det skal vel noko til for å få fatt i alle. Men om ein erdepart hadde latt seg rekruttere, ville vi berre med den dekt opp for halvparten av dei 18.000 vi manglar. «Lærarane er så å seie grunnmuren i kunnskapssamfunnet.»
Disse sidene er utarbeidet av kommunikasjonsavdelingen i Utdanningsforbundet. Redaksjonen: Rikke Bjurstrøm og Stig Kåre Brusegard Utdanningsforbundet hjelper deg – her er de vanligste spørsmålene Medlemmer i Utdanningsforbundet har rett til å få råd og hjelp i saker som er knyttet til stillingen eller til lønns- og arbeidsvilkår. Utdanningsforbundet har et godt utbygd tillitsvalgtapparat med skolerte tillitsvalgte i alle kommuner og fylkeskommuner. Dersom du har et spørsmål eller et problem knyttet til arbeidsforholdet ditt, oppfordrer vi deg til å ta kontakt med nærmeste tillitsvalgte. Du kan også ta kontakt med fylkeslaget i Utdanningsforbundet som vil vurdere hvordan vi kan hjelpe deg. Saker av utpreget juridisk karakter vil så raskt som mulig bli kanalisert oppover i organisasjonen, om nødvendig helt opp til sentralleddet. Juristene vil da, i samråd med medlemmet og fylkeslaget, vurdere hvordan vi på best mulig måte kan hjelpe medlemmet. Utdanningsforbundets seksjon for juridiske spørsmål bistår hvert år medlemmer innenfor spørsmål om arbeidsrett, det vil si spørsmål og problemer som oppstår i arbeidsforholdet, gjerne mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Medlemmer kan også få hjelp til spørsmål vedrørende pensjon, yrkesskade og tolkning av tariffavtaler. På rettsområder som ikke er knyttet til arbeidsforhold, for eksempel samlivsbrudd, arv eller skifte, kan Utdanningsforbundet ikke gi juridisk hjelp. Vi vil likevel kunne gi råd om hvor du kan henvende deg for å få hjelp. Flere former for hjelp Hjelp til medlemmer kan gis av forbundet som skriftlig og muntlig rådgivning, forhandlinger med arbeidsgiver eller som bistand overfor myndighetene eller ombudsmannsordningene. Dersom en konflikt ikke lar seg løse uten å gå rettens vei, kan Utdanningsforbundet vurdere om det er grunnlag for rettslig prøving. I slike tilfeller gis rettshjelpen Utdanningsforbundets jurister i juridisk seksjon. Fra venstre: Kirsten Bache Dahl, Endre Lien, Bjørn Saugstad og Lene Stegarud Ryland. FOTO UTDANNINGSFORBUNDET/STIG BRUSEGARD av en av forbundets advokater eller av advokatfirmaet Raugland AS. Juridisk hjelp fra Utdanningsforbundet koster ikke noe for medlemmene. Mange arbeidsrettslige saker Hovedtyngden av sakene medlemmer henvender seg om, handler om arbeidsrettslige spørsmål. Sakene er svært ulike av både art og kompleksitet. Enkelte saker kan gå over år, mens andre saker løses i løpet av et par dager. Målsettingen er at man finner en utenrettslig løsning på pro- blemene, men et mindretall av sakene går også til retten. Sakene som går for domstolene, gjelder ofte stillingsvernsaker som avskjed, oppsigelser og midlertidig tilsetting. Slike saker finner ofte sin løsning før hovedforhandlingen, enten via rettsmekling eller ved ordinære forhandlinger. På de neste to sidene kan du se de vanligste problemstillingene medlemmene lurer på. > Trenger du bistand? Se mer på www.udf.no/juridisk 57 | UTDANNING nr. 7/12. april 2013
Page 1 and 2:
Min favorittlærer | 20 Idealistens
Page 3 and 4:
Utdanning på nettet På Utdannings
Page 5 and 6: Tilsyn med barnevernet førte til p
Page 7 and 8: ng Lærer barnehagebarn om sex og s
Page 9 and 10: Bekymret over flukt fra tømrerlinj
Page 11 and 12: Da er det klart - norske skoleeleve
Page 14 and 15: 14 | UTDANNING nr 7/12. april 2013
Page 16 and 17: Hovedsaken DE UTSATTE ELEVENE - Jeg
Page 18 and 19: Dikt 18 | UTDANNING nr 7/12. april
Page 20 and 21: FOTO BO MATHISEN Eleven Hvem Audun
Page 22 and 23: - Fri leik inn, skjemaveld 22 | UTD
Page 24 and 25: Aktuelt Nokon for dei som treng Kve
Page 26 and 27: 26 | UTDANNING nr. x/x. xxx 2011 Fo
Page 28 and 29: Skipark Alle elevene som går på s
Page 30 and 31: Petit PERSONALROMMET av Jorunn Hant
Page 32 and 33: Aktuell bok ANMELDT AV Liv Bøyesen
Page 34 and 35: 34 | UTDANNING nr. 7/12. april 2013
Page 36 and 37: Innspill En fi nsk leksjon 36 | UTD
Page 38 and 39: Til «De nye spesialskolene/Svært
Page 40 and 41: Disiplin 40 | UTDANNING nr. 7/12. a
Page 48 and 49: Annonser Øst-Norge Fredrikstad er
Page 50 and 51: Annonser Øst-Norge/Vest-Norge/ Nor
Page 52 and 53: Annonser Kunngjøringer PP-klinisk
Page 54 and 55: Minneord Hans Peter Gamnes Lørdag
Page 58 and 59: Fra forbundet Dette spør medlemmen
Page 60: Nytt engelskverk for barnetrinnet
show all

Utdanning nummer 07 2013 - Utdanningsnytt.no

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?