Utdanning nummer 07 2013 - Utdanningsnytt.no
Utdanning nummer 07 2013 - Utdanningsnytt.no
Utdanning nummer 07 2013 - Utdanningsnytt.no
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Frisonen<br />
Med smalahove og hjemmelaget øl tar lærer<br />
Geir Follesø og fi re naboer vare på gamle tradisjoner.<br />
TEKST Marianne Ruud | mr@utdanningsnytt.<strong>no</strong><br />
Hvert år samles rundt 25 voksne til fest i en<br />
nedlagt skole på Risasjøen i Nordhordland. Der<br />
serveres det smalahove, røkt, tørket, saltet og tilberedt<br />
på tradisjonelt vis. Til sauekjøttet drikkes<br />
«Humørbrygg» fra Risasjøen, et egenprodusert øl<br />
brygget etter gammel oppskrift.<br />
– Smalahovene kjøper vi fra slakteri. Vi setter<br />
dem på staur og svir dem på bål. Etter å ha skrapt<br />
av ulla, saltes hodene og tørkes. For sju år siden<br />
fi kk vi ideen om å lage vårt eget øl, forteller Geir<br />
Follesø.<br />
– Svigerfaren til min nærmeste nabo, Atle,<br />
kommer fra en gård med lange ølbryggingstradisjoner<br />
og eget bryggerhus. Gården ligger i jordbruksbygda<br />
Yndesdal i Gulen kommune i Sogn og<br />
Fjordane. Hilmar Yndesdal tilbød seg å lære oss<br />
ølbrygging, forklarer Follesø.<br />
– Hvordan foregår ølbryggingen?<br />
– Friske einekvister kokes til såkalt «einelog».<br />
I denne spalten forteller<br />
våre lesere om hva de trives<br />
med å gjøre i fritiden.<br />
Naboene Atle Leknes og Øyvind Borlaug er her i ferd med å hurtignedkjøle brygget slik at det kan tilsettes gjær. FOTO GEIR FOLLESØ<br />
Brygger sitt eget øl<br />
Deretter blandes varmt vann og maltkort til en<br />
tynn grøt. Blandingen pakkes inn i dyner, så den<br />
holder 60–70 grader i <strong>no</strong>en timer. Det kalles mesking.<br />
Sukkeret i kornet, som senere blir næring<br />
til gjærcellene, trekkes ut av mesken. Så siles<br />
væsken gjen<strong>no</strong>m einekvister for ekstra god smak.<br />
Uttappingen skal foregå rolig, som når en gammel<br />
mann tisser.<br />
– Fra en liten tøypose, kalt humlepung, tilsettes<br />
humlen. Neste steg er at væsken avkjøles til rundt<br />
20 grader. Deretter helles den på vinballonger. Så<br />
tilsettes ølgjær, gjærlås monteres, og ølet skal<br />
gjære ut et par uker.<br />
– Hva bør man passe på under ølbryggingen?<br />
– Å være ekstremt renslig. Kommer det uønskede<br />
bakterier ned i brygget, ødelegges gjæringen.<br />
– Har dere mislykkes med <strong>no</strong>e?<br />
– Nei, ølbryggingen har gått etter planen fra første<br />
gang vi prøvde.<br />
– Hilmar var altså en god læremester?<br />
– Utvilsomt. Sjekking av nettsteder var unødvendig,<br />
men nå er ølbrygging og mikrobryggerier<br />
blitt så populært at det fi nnes mange oppskrifter<br />
på nett.<br />
Follesø forteller at ølbryggingen skjer i septem-<br />
Mine<br />
tips<br />
Geir Follesø<br />
(48)<br />
Hvem<br />
Lærer ved Kalland<br />
barne- og ungdomsskole<br />
i Austrheim i<br />
Nordhordland.<br />
Hva<br />
Brygger øl etter gammel<br />
oppskrift. Det er<br />
lov å brygge øl hjemme,<br />
så lenge det ikke er for<br />
salg.<br />
Dette trenger du:<br />
Vann, malt, humle, gjær,<br />
eventuelt einekvister,<br />
vinballong og fl asker.<br />
ber eller oktober. Deretter godgjør ølet seg på fl asker<br />
til smalahovefesten ved juletider.<br />
Læreren er også medlem av ølklubben «Bjørgvin<br />
mjødlaug».<br />
– Vi er fem gutter som gikk sammen på gymnaset<br />
og som alle bor i Bergensområdet. Ølklubben møtes<br />
tre ganger i året. Ølsmakingen tar vi enten på en pub<br />
eller hjemme hos hverandre.<br />
– Har mjødlauget smakt «Humørbrygg» fra<br />
Risasjøen?<br />
– Nei. Det vil de gjerne, så jeg får <strong>no</strong>k invitere dem<br />
på smalahove.<br />
– Hva med dem som ikke liker smalahove?<br />
– De får ikke komme på festen. Å spise smalahove<br />
er en forutsetning for å få være med.<br />
– Hvorfor akkurat ølbrygging?<br />
– Ølbrygging har dype røtter på Vestlandet. I<br />
Gulatingsloven, som eksisterte allerede før år<br />
1000, var det påbud om å brygge øl til gudene. Ølet<br />
skulle drikkes til deres ære. En bonde kunne miste<br />
alt han eide, halvparten til biskopen og halvparten<br />
til kongen, hvis han ikke hadde brygget øl på tre år.<br />
Vi synes det er artig å ta vare på en gammel tradisjon,<br />
sier Follesø.<br />
31 | UTDANNING nr. 7/12. april <strong>2013</strong>