Utdanning nummer 07 2013 - Utdanningsnytt.no

More documents

Recommendations

Info

Innspill En fi nsk leksjon 36 | UTDANNING nr. 7/12. april 2013 Øyvind Sørreime rektor ved Skeie skole FOTO: TOM-EGIL JENSEN Norsk utdanningssystem påvirkes av det suksessrike fi nske utdanningssystemet. Den avgjørende fi nske påvirkningen i norsk utdanningssystem skjer likevel først når skolepolitikk ikke lenger blir partipolitikk, når læring ikke lenger knyttes til resultatstyring, og når fellesskapets ansvar for barns og unges læring overtar for konkurransens utilstrekkelighet. Pasi Sahlberg, direktør i det fi nske Utdanningsdepartementets nasjonale senter for internasjonal mobilitet og samarbeid, og en internasjonal størrelse innen utdanningssystemer og skoleutvikling, ga i 2011 ut boka «Finnish Lessons – What Can the World Learn from Educational Change in Finland?». En delegasjon fra Utdanningsforbundet møtte Sahlberg på en lærerkonferanse i Edmonton, Alberta, Canada i februar, der han formidlet essensen i boka til fl ere hundre lærere. Bokas formål har vært å forklare suksessen i det fi nske skolesystemet. Artikkelen forfølger spørsmålet i bokas tittel. Finnene ble selv såpass overrasket over den vedvarende internasjonale oppmerksomheten de fi kk ved å innta topplasseringene i OECDs PISA-undersøkelser (Programme for International Student Assessment), at de ifølge Sahlberg valgte å analysere årsakene til plasseringen for på en måte å forstå seg selv. På underlig vis, eller kanskje på typisk fi nsk vis, er fi nnene selv på grensen til å være ukomfortable med den internasjonale oppmerksomheten plasseringene har skapt. Ikke fordi de er unødvendig beskjedne, men fordi de mener at skole og læring dreier seg om mye mer enn det som blir målt der. I løpet av det siste tiåret har både OECDs egne PISA-forskere (eksempelvis Andreas Schleicher og Peter Mortimore) og andre internasjonale tungvektere innen utdanningsforskning, som professor Andy Hargreaves, studert fenomenet fi nsk utdanningssystem. Alle konkluderer med at Finlands utdanningssystem skiller seg ut ved å ha små sprik mellom de dårligste og beste skoleprestasjonene; ved å ha høyest skår på elevenes leseferdigheter, matematikk og naturfag gjennom drøyt ti år; topp yrkesstatus og tillit til lærerne, høyest søkning til lærerutdanningen, og konsensus i utdanningspolitikken. Skolepolitikk er i ubetydelig grad blitt partipolitikk. I mine øyne en ønsketilstand i et norsk utdanningssystem også. Kjennetegn på den fi nske suksessen Den fi nske suksessen forklares med langsiktighet, kontinuitet, utholdenhet, standhaftighet, like muligheter for alle, tillit og fellesskap. Sahlberg legger vekt på at skolen i Finland lykkes fordi utdanning i lang tid har hatt en betydningsfull plass i utviklingen av det fi nske samfunnet. Da den fi nske økonomien på begynnelsen av 1990- tallet var presset, ble brei satsing på utdanning et av hovedgrepene i den nødvendige nasjonaløkonomiske snuoperasjonen. Videre, da de fl este utdanningssystemene på samme tid ble påvirket av Den tredje veis fi losofi (Anthony Giddens teori om å kople markedets resultatstyring med off entlig politisk styring), valgte ikke Finland å følge den retningen. Der fl ertallet av angloamerikanske utdanningssystemer og deres meningsfeller, Norge inkludert, innførte resultatstyring og konkurranse som tillegg til off entlig styring i utdanningssystemet, holdt Finland fast på sitt autonome, samarbeidende off entlige system. Fram til i dag bruker Finland verken nasjonale prøver, store bruker- og elevundersøkelser eller andre nasjonale standardiserte tester og undersøkelser. Dermed bruker de heller ikke off entliggjøring av skoleresultater og konkurranse mellom skoler og kommuner som styringsverktøy for å sikre høy kvalitet i skolen. Og fi nske elever presterer likevel best. Det paradoksale er også at der testing, standardisering, off entliggjøring og konkurranse brukes mest, i England og USA, ser man ikke de forventede resultatene i barns og unges læring. I Finland er det vanskeligere å komme inn på lærerutdanningen enn på legeutdanningen. Skolene gis dermed høyt kvalifi serte mastergradsutdannede lærere. Masterutdanningen sikrer at undervisningen i klasserommet bygger på både teori, forskning og erfaring. Skolene har høy tillit, og stort eget handlingsrom gir plass for kreativ eksperimentering. Omkring halvparten av elevene har i løpet av grunnskoletiden i perioder fått spesielt tilrettelagt undervisning. Antallet elever som slutter før tiden på videregående skole, er lavt. Den nåværende nasjonale rammeplanen bygger på de grunnleggende ideene om en felles fi nsk folkeskole som ble utviklet allerede på 1970-tallet. Hva lærer vi av Finland? Professor Andy Hargreaves, forsker, forfatter, foreleser og leder ved lærerutdanningen ved Boston College i USA, har etter fl ere studier av fi nsk skole blitt inspirert av det fi nske utdanningssystemet. I sin bok «Den erde vei – en inspirasjon til endring i skolen» (2012), skriver han sammen med forskerkollega Dennis Shirley, at «skoleforskningen har gjennom en årrekke vist at de fl este årsakene til store forskjeller i elevenes resultater skyldes forhold utenfor skolen.» Skolene kan, sier de, løse mange av problemene, men ikke alle, ikke engang de fl este. For å lykkes med danningen og læringen er skolene «avhengige av å samarbeide med nærmiljøet og storsamfunnet.» Det er dette Hargreaves og Shirley mener at Finland har fått til. Vi omsetter god praksis fra Finland til Norge, gradvis og langsomt, slik en bærekraftig utvikling skal fungere. Ett fi nsk inspirert grep innført i norsk utdanningssystem er Tidlig innsats. Tidlig innsats betyr å sette inn spesialpedagogiske tiltak rettet mot elever så tidlig som mulig, gjerne så tidlig som i barnehagealderen. Gjennom Tidlig innsats bygges også tilliten opp mellom skole og samfunn. Den nasjonale satsingen Gnist er et annet grep. Gnist er navnet på en brei satsing for å styrke kvaliteten på lærerutdanningen og videreutvikle lærerprofesjonen. I Gnist jobbes det for å øke statusen til lærerne og rekruttere fl ere gode lærere for fremtiden. Politiske signaler fra regjeringspartier og opposisjon tyder på at nasjonale læreplaner ikke lenger skiftes ut hvert tiende år. Kontinuitet i utdanningen sikres. Men det avgjørende steget har vi ennå ikke tatt. For, som Sahlberg sier, « e Finnish Way of educational change should be encouraging to those who have found the path of competition, choice, test-based accountability, and performance-based pay to be a dead end». Den forestående valgkampen vil vise om vi tør å tro på det.
Boligpolitikk på dagsorden Odd Arild Viste tillitsvalgt i Utdanningsforbundet og stortingskandidat for Rødt Hordaland FOTO PRIVAT I 1978 kjøpte min mor en treroms leilighet i et relativt nybygget borettslag i Trondheim for 28.000 kroner. Hun var da uføretrygdet alenemor med to barn. I 2013 kan du ha tre års høyskoleutdanning og fast jobb som leder uten å ha den samme muligheten. En enslig og nyutdannet barnehagelærer vil ikke ha mye å stille opp med i en budrunde i dag, når den samme leiligheten koster 2,5 millioner, med mindre hun har pengesterke foreldre i ryggen. Noe dramatisk har skjedd i mellomtida, og dette påvirker våre medlemmers livsvilkår i stadig større grad. Bolig er det nordmenn bruker den største andelen av lønna si på. Det hjelper ikke så mye med 4 prosent i lønnstillegg, når prisene har steget i gjennomsnitt med 9–10 prosent hvert eneste år de siste 20 årene. For mange av våre medlemmer må dette føre til at stadig flere enten er prisgitt et brutalt utleiemarked, eller at de pådrar seg en gjeldsbelastning som ikke er bærekraftig. Flere økonomer har den siste tida advart mot at norske husholdningers gjeldssituasjon kan være en boble som står i stor fare for å sprekke. Det er mye som påvirker boligprisene, men et viktig vendepunkt ser ut til å være dereguleringene på 1980-tallet. Siden den gang har markedskreftene i stor grad fått råde alene, og i mangel på verktøy er mangelen på boliger – tilbud og etterspørsel – stort sett det eneste politikerne er villige til å snakke om. Det samme har skjedd på leiemarkedet. I stedet for at det offentlige bidrar til å dempe de ville utleieprisene gjennom å ta en større del av markedet og leie ut til kostpris, er offentlige utleieboliger blitt innsnevret til å være et tilbud kun til «vanskeligstilte». Resten overlates til de såkalt frie markedskreftene. På bakgrunn av dette mener jeg at en fagforening ikke kan ivareta sine medlemmers interesser på en skikkelig måte uten å gripe fatt i boligpolitikk. Vi bør stille krav om at en anstendig bolig skal være en rettighet, krav som tar utgangspunkt i at det må gjeninnføres politisk styring over dette området. Fellesorganisasjonen (FO) har utarbeidet politikk når det gjelder bolig. Trondheimskonferansen har satt dette på dagorden, og det vil bli et viktig tema under Landsorganisasjonen i Norges kongress (LO-kongressen) i mai. Flere partier har sagt at dette blir en stor sak i valgkampen. En annen viktig grunn til at Utdanningsforbundet bør bry seg om boligpolitikk, er interessene til de ungene vi jobber med i barnehager og skoler. Ifølge Aftenposten vokste 102.000 barn opp i lavinntektsfamilier i 2010. Mange av disse familiene vil være tapere på boligmarkedet, og sannsynligvis vil dette gjelde stadig flere. Når vi vet at bolig betyr mye for oppvekstvilkår, livskvalitet og dermed den enkeltes utviklingsmuligheter, bør dette engasjere oss også som pedagoger. Nå må Utdanningsforbundet komme på banen. Velkommen til vårens kurs for videregående Vi har mange spennende kurs: NYHETER FELLESFAG ENGELSK YF NORSK YF NORSK SF MATEMATIKK NATURFAG SF OG YF ANDRE NYHETER HISTORIE HELSE- OG OPPVEKSTFAG BIOLOGI Påmelding og kursinnhold www.gyldendal.no/kurs 37 | UTDANNING nr. 7/12. april 2013
Page 1 and 2: Min favorittlærer | 20 Idealistens
Page 3 and 4: Utdanning på nettet På Utdannings
Page 5 and 6: Tilsyn med barnevernet førte til p
Page 7 and 8: ng Lærer barnehagebarn om sex og s
Page 9 and 10: Bekymret over flukt fra tømrerlinj
Page 11 and 12: Da er det klart - norske skoleeleve
Page 14 and 15: 14 | UTDANNING nr 7/12. april 2013
Page 16 and 17: Hovedsaken DE UTSATTE ELEVENE - Jeg
Page 18 and 19: Dikt 18 | UTDANNING nr 7/12. april
Page 20 and 21: FOTO BO MATHISEN Eleven Hvem Audun
Page 22 and 23: - Fri leik inn, skjemaveld 22 | UTD
Page 24 and 25: Aktuelt Nokon for dei som treng Kve
Page 26 and 27: 26 | UTDANNING nr. x/x. xxx 2011 Fo
Page 28 and 29: Skipark Alle elevene som går på s
Page 30 and 31: Petit PERSONALROMMET av Jorunn Hant
Page 32 and 33: Aktuell bok ANMELDT AV Liv Bøyesen
Page 34 and 35: 34 | UTDANNING nr. 7/12. april 2013
Page 38 and 39: Til «De nye spesialskolene/Svært
Page 40 and 41: Disiplin 40 | UTDANNING nr. 7/12. a
Page 48 and 49: Annonser Øst-Norge Fredrikstad er
Page 50 and 51: Annonser Øst-Norge/Vest-Norge/ Nor
Page 52 and 53: Annonser Kunngjøringer PP-klinisk
Page 54 and 55: Minneord Hans Peter Gamnes Lørdag
Page 56 and 57: Fra forbundet Utdanningsforbundet R
Page 58 and 59: Fra forbundet Dette spør medlemmen
Page 60: Nytt engelskverk for barnetrinnet

Utdanning nummer 07 2013 - Utdanningsnytt.no

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?