Utdanning nummer 07 2013 - Utdanningsnytt.no

More documents

Recommendations

Info

Aktuelt Nokon for dei som treng Kven skal arbeide med dei mest sårbare og krevjande elevane? I Ålesund har dei svært gode erfaringar med ei supplerande kompetanse til lærarane: miljøterapeutane. TEKST OG FOTO John Roald Pettersen – Miljøterapeutane skal ikkje erstatte lærarane, men vi har ein kompetanse som kan supplere den kompetansen lærarane har. Saman kan vi få til ein betre kvardag og eit betre opplæringstilbod til dei elevane som treng det mest, seier miljøterapeut i Ressursteamet i Ålesund kommune, Anne Hilde Lystad. Lystad, som sjølv er barnevernspedagog, sit som leiar i Fellesorganisasjonen (FO) si faggruppe for FO-medlemer i skule, barnehage, skulefritidsordning (SFO) og pedagogisk-psykologisk teneste (PPT). I samarbeid med Utdanningsforbundet har dei 24 | UTDANNING nr. 7/12. april 2013 nyleg utarbeidd ei brosjyre om tverrfagleg samarbeid i skulen, mellom anna for å trekkje grenseliner mellom dei ulike profesjonane og for å klargjere nokre område der tverrfagleg samarbeid kan gje gode resultat. – På landsplan arbeider truleg meir enn 1000 miljøterapeutar i skulen. I Ålesund har vi nytta miljøterapeutar i skulen sidan 2004, og vi har svært gode erfaringar med det. Miljøterapeutane er anten sosionomar, vernepleiarar eller barnevernspedagogar, det vil seie at dei har minimum treårig høgskuleutdanning, til skilnad frå assistentar, som vanlegvis ikkje har utdanning på det nivået, seier Lystad. Tre arbeidsmåtar Miljøterapeutane arbeider i hovudsak på tre måtar. Anten førebyggande, som ein tilgjengeleg ressurs på skulen for elevar, lærarar, leiing og foreldre, eller med enkeltelevar etter sakkyndig vurdering/ enkeltvedtak, eller i eit tverrfagleg, ambulerande kommuneteam. Sosionom Pål Andre Silseth arbeider ved Skarbøvika ungdomsskule i Ålesund, ein skule med rundt 250 elevar og ein historikk med relativt store utfordringar. – I utgangspunktet skal eg arbeide med alle elevane, men dei eg arbeider mest med, er elevar som eg sjølv eller kontaktlærar ser treng noko ekstra. Det kan vere at eleven treng nokon å snakke med, at eleven har meistringsproblem, eller at foreldra eller læraren treng rettleiing og nokon å snakke med. Svært ofte handlar det om at eleven er skulelei, men ikkje greier å sette ord på kva som er problemet. Skulevegring er ofte ein del av biletet. Til liks med dei andre miljøterapeutane samarbeider Silseth også med etatar utanfor skulen, til dømes pedagogisk-psykologisk teneste (PTT), barnevernet, barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) og politiet. Ifølge Anne Hilde Lystad meiner politiet at ungdomskriminaliteten i bydelen har gått markert tilbake etter at skulen sette inn førebyggande tiltak. I tillegg ser ressursteamet på sin side at behov for deira assistanse går ned når det førebyggande arbeidet blir prioritert. Lena Maria Silva Giske, miljøterapeut ved Spjelkavik ungdomsskule, arbeider med elevar som har enkeltvedtak. Åtferdsendrande tiltak, sosial dugleikstrening og kontakt med foreldra er nokre av oppgåvene. – Vi ser mange døme på at det som skjer heime,
I Ålesund kommune arbeider no 19 miljøterapeutar i skulen. Erfaringane er svært gode. det mest og det som skjer i det sosiale livet utanfor skulen, påverkar elevkvardagen. Difor blir det ei viktig oppgåve å følgje opp eleven og hjelpe til med å skape ein god heilskap i tilværet deira, seier Giske. Ressursteamet som Anne Hilde Lystad arbeider i, er samansett av to spesialpedagogar og tre miljøterapeutar. Dei får tilvist saker frå kontaktlærar eller rektor, og byrjar oftast med å observere korleis læringsmiljøet rundt eleven er. Det å finne ut kvifor eleven slit, er avgjerande for å kome vidare. – Aktuelle tiltak kan vere å vere til stades under undervisninga for å lage til og sette i gang støttetiltak, og å rettleie lærar og assistent. Samarbeid med heimen for ei positiv utvikling og endring er også viktig, og ikkje minst å samtale med eleven. Mykje av arbeidet vårt handlar om å snakke med folk. Det er det mange som kan ha behov for i ein krevjande situasjon, seier Lystad. – I dag har vi 19 miljøterapeutar som arbeider i skulane i Ålesund. Erfaringane er gjennomgåande gode, og vi ser mange døme på at godt samarbeid gjev gode resultat. Eit barn som ikkje er i kjenslemessig balanse, til dømes, er ikkje i stand til å ta i mot den læringa det skal. Difor er det nødvendig at fleire faggrupper samarbeider til barnets beste, seier Anne Hilde Lystad. – Vi har ein kompetanse som kan supplere den kompetansen lærarane har, meiner miljøterapeutane som arbeider i skulen i Ålesund. Frå v. Anne Hilde Lystad, Lena Maria Suilva Giske og Pål Andre Silseth. – Ein kompetanse vi treng Ved Blindheim barneskule i Ålesund er dei i gang med å tilsette sin andre vernepleiar. Av di dei har så gode erfaringar med miljøterapeuten dei allereie har på plass, fortel rektor Kenneth Gunnar Skårn. – Vi har hatt litt blanda erfaringar med miljøterapeutar tidlegare, mest fordi vi ikkje har vore nok bevisste på kva vi treng. Men dei siste par åra har vi sett at kompetansen som vernepleiaren vår, Torgeir Slinning, har når det gjeld store åtferdsutfordringar, er ein kompetanse vi treng. Torgeir Slinning arbeider no på heiltid med éin elev, i eit team med lærar, spesialpedagog og assistent. Han har berre gode erfaringar med å jobbe tett med dei andre profesjonane. – Så lenge vi har avklart kva som er den enkelte sine oppgåver, veit kor dei ulike profesjonane har sin styrke og kompetanse, og er samkjørte på at vi arbeider for eleven sitt beste, så går det fint. Eg har fått gode tilbakemeldingar frå lærarane. Dei ser at eg mellom anna har kompetanse i å arbeide med system som ein elev med desse utfordringane treng, seier Slinning. – Eg opplever at skulen får fleire og fleire elevar med utfordringar som lærarane ikkje kan meistre åleine. Skal vi gje desse elevane eit godt tilbod i nærskulen, må vi supplere med andre fagfolk, seier rektor Kennet Gunnar Skårn. Rektor Kenneth Gunnar Skårn ved Blindheim barneskule (t.v.) er så godt nøgd med vernepleiar Torgeir Slinning at skulen no vil tilsette ein ny miljøterapeut med same utdanning. Brosjyra som Utdanningsforbundet og FO har utarbeidd, ligg tilgjengeleg på www.udf.no/hovedmeny/publikasjoner/brosjyrer 25 | UTDANNING nr. 7/12. april 2013
Page 1 and 2: Min favorittlærer | 20 Idealistens
Page 3 and 4: Utdanning på nettet På Utdannings
Page 5 and 6: Tilsyn med barnevernet førte til p
Page 7 and 8: ng Lærer barnehagebarn om sex og s
Page 9 and 10: Bekymret over flukt fra tømrerlinj
Page 11 and 12: Da er det klart - norske skoleeleve
Page 14 and 15: 14 | UTDANNING nr 7/12. april 2013
Page 16 and 17: Hovedsaken DE UTSATTE ELEVENE - Jeg
Page 18 and 19: Dikt 18 | UTDANNING nr 7/12. april
Page 20 and 21: FOTO BO MATHISEN Eleven Hvem Audun
Page 22 and 23: - Fri leik inn, skjemaveld 22 | UTD
Page 26 and 27: 26 | UTDANNING nr. x/x. xxx 2011 Fo
Page 28 and 29: Skipark Alle elevene som går på s
Page 30 and 31: Petit PERSONALROMMET av Jorunn Hant
Page 32 and 33: Aktuell bok ANMELDT AV Liv Bøyesen
Page 34 and 35: 34 | UTDANNING nr. 7/12. april 2013
Page 36 and 37: Innspill En fi nsk leksjon 36 | UTD
Page 38 and 39: Til «De nye spesialskolene/Svært
Page 40 and 41: Disiplin 40 | UTDANNING nr. 7/12. a
Page 48 and 49: Annonser Øst-Norge Fredrikstad er
Page 50 and 51: Annonser Øst-Norge/Vest-Norge/ Nor
Page 52 and 53: Annonser Kunngjøringer PP-klinisk
Page 54 and 55: Minneord Hans Peter Gamnes Lørdag
Page 56 and 57: Fra forbundet Utdanningsforbundet R
Page 58 and 59: Fra forbundet Dette spør medlemmen
Page 60: Nytt engelskverk for barnetrinnet

Utdanning nummer 07 2013 - Utdanningsnytt.no

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?