Utdanning nummer 07 2013 - Utdanningsnytt.no

Danmark
TEKST OG FOTO Fred Harald Nilssen, København
– Med null i inntekt så lenge utestenginga fra klasserommene
foregår, regner noen lærere med at de
må ta opp lån for å få hverdagen til å gå i hop, forteller
Maren Skjerlie Gilling (30).
Hun har arbeidet fem år som lærer og underviser
4. klasse på skolen på Nyhollændervej i Frederiksberg,
en kommune turister stort sett ser på som en
bydel i København. Skjerlie Gilling er gift med en
lærer. De har to småbarn, og et nytt familiemedlem
er på veg. Da Utdanning traff henne på lockoutens
dag tre, var mannen avgårde og hentet barna i
barnehagen. Skjerlie Gilling var med på en happening
hvor lærere fra skolen hennes og naboskolen
okkuperte plassen Frederiksberg Runddel.
Fokus på eff ekten
Hensikten var å vise hvilke konsekvenser den
4 | UTDANNING nr. 7/12. april 2013
Aktuelt
Lønnsgapet mellom undervisningssektoren og industrien øker
Undervisningspersonell fi kk en lønnsvekst på 4,0 prosent i fjor. Industriarbeidere økte lønna med
4,2 prosent, viser den endelige hovedrapporten fra Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene
(TBU), ifølge unio.no.
Lockout = null lønn
Lærerne i Frederiksberg kommune i Danmark vil gjerne undervise. Lockouten går ikke
bare utover den pedagogiske gløden. Null i inntekt tvinger noen av dem til å låne penger.
varslede folkeskolereformen ville få. Det lyktes
de godt med, da de demonstrerte hvordan
en time med fysisk aktivitet ville fortone seg på
store byskoler. En av drivkreftene for happeningen,
omas Brock, viste til at regjeringa har
bestemt at den nye skolereformen, hvor blant
annet heldagsskole og aktivitetstimer inngår, bare
kan bli gjennomført ved å gjøre noe med lærernes
arbeidstidsavtale.
– Det er derfor en nær sammenheng mellom
regjeringas skolereform og lærernes arbeidstidskonfl
ikt, sa Brock.
– Avtalt spill
I likhet med de fl este lærere mener Gilling at
regjeringa og KL driver et avtalt spill.
– KLs reklamekampanje om at vi bare underviser
elevene 16 timer per uke, likner mest en arrogant
svertekampanje, sier Gilling.
Presset mot arbeidsgiver øker
Utestenginga av danske lærere i vårens oppgjør
om arbeidstiden i skolen skaper splid innad
blant lokalpolitikerne i Danmark. Presset øker
på regjeringa om å gripe inn i konfl ikten.
Finansminister Bjarne Corydon (Socialdemokraterne)
benektet 3. april at det er noen avtale
mellom regjeringa og Kommunenes landsforening
(KL). Han avviste dessuten å kommentere om KL
og regjeringa har drøftet muligheten for at regjeringa
skal gripe inn i lærerkonfl ikten.
Lockouten har størst støtte blant Danmarks ordførere.
Ordfører Egon Fræhr (V) fra Vejens sier til TV2
at tida er inne for en ny arbeidstidsavtale for lærerne.
Ei rundspørring TV-kanalen har gjort blant landets
98 ordførere, viser at 62 av dem er enige med KL om
å bruke lockout-våpenet. Halvparten av dem vil at
regjeringa skal gripe inn i konfl ikten. Fire av ti ordførere
vil at regjeringa holder fi ngra av fatet.
Skader skolen
Ordføreren i Skive, Flemming Eskildsen (Venstre),
frykter at den pågående konfl ikten vil skade folkeskolens
framtid.
Ifølge nyhetsbyrået Ritzau vedtok et fl ertall
(Socialistisk Folkeparti, Socialdemokraterne og
De Konservative) i kommunen Lyngby-Taarbæk
– Vi arbeider for elevenes beste, og da teller
ikke jeg timer. Jeg skjønner ikke hvordan en lærers
arbeid kan bli gjort mellom klokka 8 og 16.
– Vil dere ikke få betalt for arbeid utover den daglige
arbeidstida?
– Nei.
– Hvorfor ikke det?
– Det har ikke kommunen råd til.
Et annet stridspunkt er at lærerne ikke vil at rektor
skal styre arbeidstida deres.
– Vil ikke en godt skikket rektor være i stand til å bidra
til gode arbeidsplaner?
– Det har jeg ikke noen tro på. Hvordan kan en
rektor på en stor skole med 70 lærere bli i stand til å
detaljregulere arbeidstida vår? Og om rektor skulle
ha gode intensjoner, vil ikke rektor få nok ressurser
fra kommunen til å gjøre en god jobb, sier Gilling.
på et ekstraordinært kommunestyremøte 2. april
en felles uttalelse til KL. Kommunen tar avstand
fra KLs og Danmarks Lærerforenings håndtering
av konfl ikten.
– Vi sier i klartekst at vi tar avstand fra retorikken
som har preget forhandlingene til nå, sier
byrådsmedlem Morten Normann Jørgensen (SF)
til Ritzau.
Det store spørsmålet er når regjeringa vil gripe
inn i konfl ikten.
– Vi appellerer kraftig til at KL og regeringa tenker
seg riktig godt om hvis det blir slik. Det må tenkes
godt før en endelig løsning faller på plass. Det er
altså lærerne som skal implementere den beslutningen
som kommer, sier Normann Jørgensen.
Danmarks Lærerforening kom med fl ere utspill i
siste fase før konfl ikten var et faktum 2. april, men
ingen av utspillene ble akseptert av motparten.
Blant annet kom det på bordet et forslag om å forlenge
dagens arbeidsavtale med ett år.