Utdanning nummer 07 2013 - Utdanningsnytt.no

Fra forbundet
Utdanningsforbundet
Ragnhild Lied | leiar
FOTO TOM-EGIL JENSEN
Lærarrekruttering
Situasjonen i skulen er i ferd med å bli dramatisk.
Følgjegruppa for lærarutdanningsreforma
vil framover granske rekruttering,
fråfall og fagval.
«Følgjegruppa er sterkt uroa for rekrutteringa til grunnskulelærarutdanninga
(GLU). Auken i talet på studentar som
vel GLU er mindre enn den nasjonale studentauken, samtidig
som fråfallet frå utdanninga er stort. Det er vanskeleg å vurdere
eff ekten av Gnist og andre lokale rekrutteringstiltak, då
me ikkje veit kva som ville ha skjedd utan desse tiltaka. Men
det er tydeleg at det samla sett ikkje er nok. Læraryrket må bli
meir attraktivt for å tiltrekkje seg fl eire søkjarar.»
Sitatet er henta frå den siste rapporten (nummer 3) frå Følgjegruppa
for lærarutdanningsreforma. Rapporten vart lagt fram
rett før påske. Kunnskapsdepartementet skal ha ros for at dei
etablerte denne følgjegruppa ved oppstart av lærarutdanningsreforma.
No får dei gode tilrådingar, som byggjer på både observasjonar,
intervju og konkrete undersøkingar.
Den planen følgjegruppa har vedteke for arbeidet sitt, tek
sikte på å følgje nokre tema gjennomgåande for heile perioden.
Dette gjeld rekruttering, fråfall og fagval. Så har dei i tillegg
nokre utvalde tema som vert løfta fram spesielt for kvart
av dei fem åra.
Eg er glad for at rekruttering og fråfall vert granska fortløpande.
Det trengst, fordi situasjonen er i ferd med å bli dramatisk. Skule
og utdanning har vore sentralt tema i alle valkampar sidan
tusenårsskiftet. Slik vil det bli også i det komande stortingsvalet.
Dei politiske partia kappast om å løfte fram viktigheita av gode
lærarar. Likevel har vi store rekrutteringsutfordringar. Ein del
av forklåringa på det er at all velviljen hittil har manifestert seg
meir i ord enn i handling.
56 | UTDANNING nr. 7/12. april 2013
Vi treng 18.000 nye lærarar i løpet av dei neste sju åra. Skal
vi lukkast med det, må det satsast på fl eire tiltak samstundes.
God og heilskapleg strategi for lærarrekruttering må ha
fi re hovudelement: det gjeld rekruttering av gode studentar til
utdanningane, det gjeld tiltak for å sikre at fl est mogleg av desse
studentane vel å fullføre utdanninga, det gjeld tiltak for å sikre
at fl est mogleg av dei nyutdanna vel å ta seg arbeid som lærarar
og det gjeld tiltak for å halde på dei som har starta opp i læraryrket,
både dei nyutdanna og dei som har vore i yrket over tid.
Vårt samfunn treng kompetanse på mange område i åra som
kjem. Ulike grupper er framme i media og peikar på heilt reelle
rekrutteringsbehov. Likevel vil eg hevde at lærarrekruttering
må bli prioritert. Det skuldast at vi er føresetnaden for den
samfunnsmessige kompetanseutviklinga. Legar, ingeniørar,
sjukepleiarar og økonomar har alle starta med grunnleggjande
utdanning av den typen vi tek ansvar for i barnehage og skule.
Lærarane er så å seie grunnmuren i kunnskapssamfunnet.
På somme felt kan vi seie at vi i det minste er på rett veg, sjølv
om vi ikkje på langt nær er nøgde med farta og omfanget. Det er
rett å satse på kvalitetsutvikling i lærarutdanninga. Det er bra at
ordningar med rettleiing av nyutdanna er under oppbygging. Vi
har også tru på at det svarar seg å gjennomføre kampanjar retta
mot ungdom for å fremje interessa for læraryrket.
Det største ansvaret ligg likevel hos kommunane og hos KS.
Læraryrket må bli meir attraktivt, seier følgjegruppa. Dei viktigaste
tiltaka for å oppnå det, handlar om betre løns- og arbeidstilhøve.
Og gevinsten kan bli stor. Som kjent har vi omtrent ikkje
lærarmangel her i landet dersom alle dei som har utdanninga
også tek seg jobb i skular og barnehagar. Det skal vel noko til for
å få fatt i alle. Men om ein erdepart hadde latt seg rekruttere,
ville vi berre med den dekt opp for halvparten av dei 18.000
vi manglar.
«Lærarane
er så å seie
grunnmuren
i kunnskapssamfunnet.»