Utdanning nummer 07 2013 - Utdanningsnytt.no

«Den ene»
– Lavterskelprosjektet «Du kan være den ene»
skal hjelpe sårbare barn i Norge. Gjennom informasjonsaktiviteter
og kampanjer arbeider Unicef
Norge for å inspirere voksne til å ta ansvar for barn
rundt seg og bidra til at alle inkluderes i fellesskapet.
Budskapet er at én voksen som bryr seg, kan
være nok til å skape en avgjørende positiv forskjell
i et sårbart barns liv. Målet er at flere sårbare barn
blir sett og ivaretatt av voksne rundt seg.
– En ny undersøkelse fra Unicef Norge viser at
stadig flere voksne bryr seg om barn som har det
vanskelig. Nesten én av fire svarer at de alltid tar
initiativ og hjelper til hvis de ser at et barn har det
vanskelig. For tre år siden svarte kun 15 prosent
det samme.
tar seg tid, får den enkelte elev til å føle tilhørighet
til klassen og skolen, sier Danielsen.
Omsorg kan være noe så enkelt som å kunne
elevens navn, være interessert og rettferdig.
– Medelever er også viktige for at den enkelte
kan føle tilhørighet, men læreren er mye viktigere,
sier Danielsen.
Også for følelsen av mestring, og at en selv får
være med å bestemme, er læreren viktig. Danielsen
har forsket på barn med vanskelige hjemmeforhold
og deres forhold til skolen.
– Noen barn klarer seg bra, til tross for vanskelige
hjemmeforhold, sier Danielsen.
Forskernes forklaring på at disse barna blir fornøyde
og velfungerende voksne, er at de har hatt
en annen viktig voksen i livet sitt.
– Barn trenger minst én kompetent voksen i
livet. For barn som har det vanskelig hjemme, er
varme og omsorg fra læreren det viktigste med
skolen, sier Danielsen.
Danielsen har selv vært lærer i 15 år og har
undervist på lærerhøyskolen. Hun mener at det å
være lærer innebærer å bry seg om elevene som
hele mennesker.
– Det er mulig både å undervise og å være
omsorgsperson. Man bør være det. Møtet mellom
lærer og elev er et omsorgsmøte, sier Danielsen.
Marius’ råd til lærere med elever som sliter, er:
– Ingen venter seg at du skal ta med barnet
hjem. Du trenger ikke involvere deg i hele saken.
Det holder lenge at du er der for barnet på skolen,
sier han.
Kristin Oudmayer leder
prosjektet «Den ene»
i Unicef og er glad for
undersøkelsen som viser
at voksne bryr seg mer om
andres barn. FOTO UNICEF
– Barna trenger deg
Unicef-kampanjen «Den ene» henvender seg nå til
en av de viktigste personene i barns liv: læreren.
– Vi ønsker ikke å instruere lærere i hvordan de skal møte barn, sier Kristin
Oudmayer.
Hun er fagansvarlig for Unicef, prosjekt «Den ene». Prosjektet har eksistert
i noen år, og det tok utgangspunkt i hva voksne kan gjøre for andres barn.
Flere aviser har brakt historier om foreldre til venner, nabokona eller trenere
som har tatt seg spesielt av barn med vanskelige hjemmeforhold. Nå henvender
Unicef seg spesielt til norske lærere, blant annet ved å holde foredrag og
dele ut materiell.
– Se de sårbare barna
– Først tenkte vi at vi ikke ville gi råd til lærerne om hvordan de skal oppdage
at et barn ikke har det godt hjemme, men mange lærere vil gjerne ha informasjon
om dette, sier Oudmayer.
Unicef holder derfor kurs med dette som tema for ansatte i både skole og
barnehage.
– Det viktigste vi lærer dem, er å stille gode spørsmål og å være gode lyttere,
forklarer hun.
I tillegg kan lærerne lære noen enkle grep som kan bety mye for et barn.
– Noen barn har lite voksenkontakt og snakker nesten ikke med voksne, og
da er det helt dagligdagse ting som å bruke barnets navn og ha øyekontakt
som kan gjøre dagen bedre, sier Kristin Oudmayer.
Etter prosjektet «Den ene» har Unicef mottatt mange fine historier om
lærere som har betydd mye for barn, noen uten å vite det selv.
– Det dreier seg som regel ikke om de store, ekstraordinære tingene, men
ofte om lærere som har gitt elevene oppmerksomhet og vist at de «ser» dem,
påpeker hun.
Unicef har gjennom undersøkelsen «Du kan være den ene» funnet at når
voksne ser barn som sliter, henvender de seg til skolen og lærerne.
– Det er forståelig at foreldre er redde for å blande seg inn, men vi skulle
ønske terskelen for å ta direkte kontakt med andre foreldre var lavere, sier
Oudmayer.
Lærerne kan hjelpe foreldre med å senke den terskelen og dermed sørge
for at de selv slipper å være mellommann.
– Lærerne kan ikke løse alt, og det å være en god voksen for elevene trenger
ikke forplikte til så mye. I denne sammenhengen er det å inspirere foreldregruppa
til å se alle barna, det viktigste en lærer kan gjøre, mener hun.
– Mange lærere kan mye om dette fra før, men vi ønsker å være et supplement
og vise hvordan de blant annet kan oppdage barn som sliter og invitere
foreldre med i arbeidet med å bry seg om «hele klassen», sier Oudmayer.
Inspirere foreldre
– I all hovedsak ønsker vi å nå ut til foreldrene. Der ligger det mye ressurser,
sier Oudmayer.
Like viktig som å få lærerne til å se de utsatte barna, er det å hjelpe foreldre
til å se andres barn. Et av tipsene er å sette av tid til å prate om dette på
foreldremøtene.
– Mange har hatt foreldremøter med «Den ene» som tema, som det har
kommet mye godt ut av. For eksempel har lærere inspirert foreldre til å følge
regler om ikke å holde noen utenfor når de inviterer til barnebursdag, sier
hun.
– Et godt miljø i en klasse er ikke bare lærerens anliggende. Få med foreldrene.
Det at foreldre kan prate med hverandre uten alltid å gå via læreren,
hjelper i en travel arbeidsdag. avslutter hun.
17 | UTDANNING nr. 7/12. april 2013