Utdanning nummer 07 2013 - Utdanningsnytt.no
Utdanning nummer 07 2013 - Utdanningsnytt.no
Utdanning nummer 07 2013 - Utdanningsnytt.no
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
44 | UTDANNING nr. 7/12. april <strong>2013</strong><br />
Kronikk<br />
«Ledelse tett på» som kompetanseutvikling<br />
Kjell Caspersen<br />
Førsteamanuensis<br />
Høgskolen i Vestfold<br />
Geir Halland<br />
Universitetslektor<br />
Norges teknisk-naturvitenskapelige<br />
universitet<br />
FOTO: ERLING PLINGA JOHANSEN<br />
«Utvikling av den<br />
kompetente og robuste<br />
elev står i sentrum for<br />
skolens virksomhet.»<br />
Skolevandring identifi serer og<br />
bekrefter god praksis. Korte<br />
observasjoner bidrar til deling<br />
av erfaringer og videreutvikler<br />
handlingsrettet kompetanse –<br />
en profesjonalisering med hverdagen<br />
som pensum.<br />
ILLUSTRASJON Lars Aurtande | lars@aurtande.<strong>no</strong><br />
Lærere i klasserom og verksted står i en konstant<br />
handlingstvang. De har et sterkt ønske om å få<br />
tilført kunnskap og kompetanse som kan hjelpe<br />
dem til å gjøre valg som fører til bedre mestring<br />
av hverdagens utfordringer. Samspill mellom<br />
teori, trening, erfaringer, observasjoner og refl eksjon<br />
kan bidra til mer innsiktsfulle valg. Men like<br />
lite som forskningsbasert kunnskap kan komme<br />
til direkte anvendelse, kan praksisanbefalinger<br />
kopieres og utøves instrumentelt. Den etterspurte<br />
handlingsrettede kompetansen kan bare utvikles<br />
av lærerne selv. Alle innspill av teoretisk eller<br />
praktisk art må betraktes som prefabrikata. Den<br />
enkelte lærer må integrere innspillene i sin egen<br />
forståelse og erfaring, og må selv gjøre de siste og<br />
nødvendige tilpasningene knyttet til egen praksis.<br />
Handlingsrettet kompetanse<br />
Forskningsperspektivene er som oftest smale og<br />
gir bidrag til teoriutvikling. Praksisutfordringene<br />
er svært sammensatte og roper etter utvikling av<br />
hensiktsmessige handlinger. Enhver klasse, elev,<br />
time og situasjon har mange likhetstrekk som gjør<br />
det mulig å etablere <strong>no</strong>en prinsipper og prosedyrer<br />
for arbeidet i skolen. Samtidig har alle hendelser<br />
<strong>no</strong>en unike trekk som også må tas med i<br />
betraktning for å få til et godt samspill. Derfor må<br />
den enkelte lærer bli god til å lese situasjoner og<br />
elever der og da og gjøre små, men nødvendige<br />
tilpasninger.<br />
Skolevandring<br />
Skolevandring kan være et godt virkemiddel for<br />
videreutvikling av lærernes kompetanse, og styrke<br />
en felles forståelse av profesjonalitet i undervisning<br />
og læring. Kompetent skolevandring kan<br />
bidra til bevisstgjøring, erkjennelse og synliggjøring<br />
av sammenhenger som er vanskelige å<br />
oppdage for den som står midt i praksisfeltet. Det<br />
forutsetter trening i å observere og gi stimulerende<br />
tilbakemeldinger. Nøkkelen til suksess vil være i<br />
hvilken grad praksis bekreftes og utfordres. Utfordrerjobben<br />
krever kunnskaper i veiledning og<br />
didaktikk, og prosessforståelse knyttet til lærende<br />
samspill i klassen. Ønsket eff ekt er bevisstgjøring<br />
av god praksis, formidling av konstruktive utfordringer<br />
og styrking av relasjonene mellom de som<br />
deltar.<br />
Handlingsrelevant kunnskap?<br />
Hvor fi nnes kunnskapskildene for praktisk handling?<br />
Professor i pedagogikk omas Nordahl,<br />
Høgskolen i Hedmark, bruker termene erfarings-,<br />
bruker- og forskningsbasert kunnskap i et foredrag<br />
om læringsmiljø (se hjemmesiden til <strong>Utdanning</strong>sdirektoratet).<br />
Professor i klinisk barne- og<br />
ungdomspsykologi, Karl Jacobsen, NTNU, bruker<br />
termene tidstypisk tenkning (sunt folkevett), ideologier<br />
og empirisk kunnskap i en kronikk (Adresseavisen)<br />
om skolen og grunnlagsdebatter. Dosent<br />
Knut Roald, Høgskolen i Sogndal (konferanse om<br />
skoleledelse 2010), sier det er vanskelig å frembringe<br />
handlingsrelevant kunnskap fra forskning.<br />
Forskningsbasert kunnskap kan gi viktige bidrag<br />
til teoriutvikling, analyse og forståelse. Samtidig gir<br />
den ikke direkte anvisning for handling.<br />
Et utviklingsprosjekt i videregående<br />
skoler i Nord-Trøndelag<br />
Ett av fl ere utviklingsmål for utdanningssektoren<br />
2012–2015 er: Lærerne i Nord-Trøndelag skal<br />
være tydelige pedagogiske ledere i klasserommet.<br />
Målet er faglig framgang og bedre gjen<strong>no</strong>mføring.<br />
Med dette som fokus ble vi bedt om å utvikle en<br />
modell for kompetanseutvikling tett på praksis. Vi<br />
valgte skolevandring som utgangspunkt, det vil si<br />
at avdelingsledere er ute og observerer i klasserom<br />
og verksted, og gir konstruktive tilbakemeldinger<br />
til lærerne. Gjen<strong>no</strong>m denne tilnærmingen styrkes<br />
ledelsens rolle knyttet til skolens kjernevirksomhet,<br />
undervisning og læring. Samtidig forankres<br />
den systematiske kompetanseutviklingen bedre i<br />
både ledelsen og i skolen som organisasjon. I tillegg<br />
kan det bedre relasjonen mellom ledere og<br />
lærere og gi ledelsen nyttig styringsinformasjon.<br />
>