Utdanning nummer 07 2013 - Utdanningsnytt.no

Aktuell bok ANMELDT AV Liv Bøyesen, seniorrådgiver, Nasjonalt senter for fl erkulturell opplæring
Bedre språkutvikling med to språk
Jeg deltok en gang før årtusenskiftet på en konferanse
om lesing i Stavanger. Følgende utveksling
fant sted: «Tosproget undervisning, det er et
politisk spørgsmål», uttalte lærerutdanneren fra
Danmark. «Nähä – det är det inte! Det är en facklig
fråga!» svarte den svenske læreren. En kunne
registrere en forskjell i syn på tospråklig opplæring,
faglig eller politisk vinkling. Denne boka
handler om implementeringen av tospråklig opplæring
på to områder i Sverige. Forfatterne trekker
fram nettopp to syn blant skolefolk og skolepolitisk
ansvarlige. Det dreier seg om enten å se på
opplæringen som et faglig og akademisk spørsmål,
der tospråklig opplæring anbefales som et
resultat av pedagogisk teori og praksis, mens den
andre vinklingen representerer en motideologi
der fl erspråklige elevers annetspråk er det eneste
som teller. Morsmålet spiller ingen rolle. Denne
siste ideologien får langt lettere politiske oppslutning.
Tre framtredende forskere på feltet, Kenneth
Hyltenstam og Veli Tuomela i Sverige og or Ola
Engen i Norge, har uttalt at morsmålsopplæring
har en sterk politisk symboleff ekt. Den signaliserer
et syn som går langt ut over selve opplæringen.
Det gjelder synet på innvandringspolitikken i sin
helhet. Faget kan betraktes som politisert.
Morsomt er det da at det er kommet en fagbok
som er relativt lettlest og kort, men likevel grundig
og omfattende. I den første delen dekker den
32 | UTDANNING nr. 7/12. april 2013
På tavla
Bøker
Flerspråkighet i skolan
– språklig utveckling
och undervisning
Av Eva Kristina
Salameh (red.)
Natur & Kultur förlag,
Stockholm 2012
267 sider
Langvarig deltakelse i morsmålsopplæring
gir best uttelling, ifølge
svensk bok om tospråklighet i
skolen.
språklig sosialisering, tidlig tospråklig utvikling og
vurdering av denne, leseutvikling på to språk og
dysleksi i en fl erspråklig kontekst. I tillegg presenteres
og drøftes en type tospråklig opplæring
som har gått over minst tre år i to områder i Sverige.
I denne delen får en presentert synspunkter
og erfaringer fra skolelederne som var med, fra
lærerne, foreldrene og elevene. De to siste kapitlene
dokumenterer og sammenligner språk- og
leseferdigheter hos de fl erspråklige elevene som
deltok, med fl erspråklige elever i samme sosioøkonomiske
og språklige gruppe i områdene som
ikke deltok.
Her trekkes fram to funn: Forskerne som
fulgte prosjektet, fant ikke at bruk av morsmålet
i tospråklig opplæring ga en umiddelbar faglig
gevinst etter tre år i form av bedre resultater på
nasjonale prøver. Ut fra dokumentasjon trukket
fram i Skolverkets rapporter, er det langvarig deltakelse
i morsmålsopplæring som gir uttelling,
altså på høyere trinn enn dette. Elevenes utvikling
på morsmålet fortsatte slik at elevene så ut
til å få et språk ekstra, uten at dette gikk ut over
andrespråkslæringen deres. I tillegg viste det seg
at de fl erspråklige elevene som fi kk tospråklig
opplæring, hadde et ordforråd på morsmål som i
langt større grad var hierarkisert enn elever som
ikke var med. Denne leksikale organiseringen av
ordforrådet så ut til å være overført til annetspråket.
Der var hierarkiseringen også bedre hos de
fl erspråklige elevene som var med, enn for de
fl erspråklige elevene som ikke fi kk denne typen
opplæring. Ingen av gruppene med fl erspråklige
elever, enten de var med i denne typen opplæring
eller ikke, hadde bredde i ordforrådet som
tilsvarte majoritetsspråklige elever. Forutsetningene
for fagtilegnelse var imidlertid bedre hos
dem som hadde fått den tospråklige opplæringen.
Andre faktorer som også ser ut til å bidra til bedre
skoleresultater, handler om motivasjon og foreldremedvirkning:
Elevenes selvbilde ble styrket
og foreldrene ble langt mer involverte i elevenes
skolegang.
Boka er kommet ut i en serie kalt «Lärare lär»,
beregnet på svenske lærere og skoleledere. Jeg vil
anta at den i tillegg anbefales lærerstudenter og
lærerutdannere i Sverige. De samme gruppene i
Norge kan ha nytte av den.
Aktuell bok ANMELDT AV Finn Stoveland
Er det bare sånn –
eller …?
I februar i år ble debattboka
«Sånn er det bare» lansert.
Utgivelsen markerer at det er
100 år siden norske kvinner fi kk
stemmerett.
Boka er en gave fra regjeringen og Stortinget til
alle elever i andre og tredje klasse på videregående
skole, som er førstegangsvelgere ved høstens
stortingsvalg.
I tillegg til å være utgitt i bokform er innholdet
også fritt tilgjengelig for alle på Internett,
sammen med diverse ekstramateriale, blant
annet tilhørende arbeidsoppgaver og lærerveiledning.
Å gå til en så økonomisk krevende
øvelse som å utgi en bok til alle landets elever
i andre og tredje klasse i videregående skole
er et stort økonomisk løft. Tanken bak en slik
donasjon må vel være å gi elevene et håndfast
bevis på at landets politiske myndigheter ønsker
at dette skal betraktes som en personlig gave
til den enkelte elev, og ikke som et upersonlig
nettprodukt. Resultatet er blitt en moderne liten
bok med variert layout og fancy illustrasjoner.
Annette Münch, redaktør for boka, håper at den
unge leseren blir engasjert. Ifølge forordet håper
hun at boka får leserne til både å «nikke samtykkende
og føle behov for å slenge boka i veggen».
Hun burde ha en viss kunnskap om dette,
siden hun tidligere var ansvarlig for Aftenpostens
ungdomsstoff under vignetten Si;D, en spalte
som viser at dagens ungdom fra 13 år og oppover
ofte er mer refl ekterte enn voksne når de tar opp
problemer vi her snakker om.
Redaktøren har samlet en rekke profi lerte
skribenter, vi fi nner blant annet artikler av økonomen
Silje Sandmæl, kjønnsforskeren Jørgen
Lorentzen, forfatteren Harald Rosenløw Eeg,
«sjefen over alle sjefer» Aslak Borgersrud, forfatteren
Helga Flatland, journalist i Aftenposten
Kristin Solberg, forfatteren Olaug Nilsen («Få