Utdanning nummer 07 2013 - Utdanningsnytt.no

More documents

Recommendations

Info

Til «De nye spesialskolene/Svært få tilsyn» på utdanningsnytt.no For oss med barn i slike deler av skoleverket er dette ikke overraskende stoff i det hele tatt. Det oppleves som en vanvittig kamp mot vindmøller å skulle stille spørsmål ved både omfanget og kvaliteten på skoletilbudet, og det er svært vanskelig å få skolen i tale på disse områdene. De er fullstendig eneveldige i sine beslutninger og står svært steilt på at deres tilbud er forsvarlig. De er ikke interessert i diskusjoner om verken form eller innhold. Har kontaktet fylkesmannen, kommuneledelse, foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) og hele maskineriet nå, men når jeg leser denne saken, må jeg jammen si jeg mister motet. Hvor er politikerne i disse sakene? Barbro Holth 38 | UTDANNING nr. 7/12. april 2013 Debatt Ikke overraskende Å joda, en god del av reformene har blitt satt ut i livet, ikke minst «Ansvar for egen læring» (Afel) og troen på den enkelte elevs selvplukkmuligheter på nettet som det eneste saliggjørende. En forsiktig kritikk av dette på et seminar i Afels ånd førte til at undertegnede ble anbefalt å forlate kurset! Heldigvis har fl ere enn meg etter hvert blitt skeptiske, men avleggere av Afel, som for eksempel prosjektundervisning langt ned i barneskolen, er da fremdeles i kritthuset. Mange av reformene har hatt som utgangspunkt at læringen skal være lettvint, morsom, treffe eleven hjemme og spille på elevens egne interesseområder. Alt dette er selvfølgelig veldig humant og sympatisk, men få har vært villige til å innrømme at svært mange barn og unge voksne har dårlig utviklet evne til å vite hva som gagner dem på sikt, slik at det de velger å interessere seg for på skolen, faktisk kan gi dem et magert utgangspunkt for videre utdanning og voksenliv. Se for øvrig innspillet «Forskjellsskolens foreskrevne forutsetninger» på utdanningsnytt. no. Det har også vært uheldig at mange reformer og anbefalte nyvinninger i pedagogikken så ofte har blitt slukt rått og heiet fram av «frelste», som – Skolene er fullstendig eneveldige i sine beslutninger, skriver Barbro Holth. FOTO SXC Til innspillet «Reformiveren i norsk skole» på utdanningsnytt.no Reformer og bekymringsfull utvikling i skolen ikke har sett det nødvendig å gå dypt nok i materien. Dette gjelder for eksempel et fenomen som Deweys «Learning by doing», som har mye for seg om man ikke, som altfor mange, bare bruker det overfl atisk for å slippe unna teori. Uansett er det vanskelig å se bort fra at reformiveren har en del å gjøre med de bekymringsfulle utviklingstrekk vi ser i dagens skole: En forskjellsutvikling mellom godt og dårlig presterende som er større enn i land vi liker å sammenligne oss med. En forskjellsutvikling mellom jenter og gutter. Et skremmende høyt frafall i videregående, igjen størst for gutter. Trolig henger disse trekkene sammen med at kravene til egeninnsats, jevn jobbing, god atferd og frammøte er svekket, selv om de fl este som har jobba noen år i skolen, vet at de er essensielle for læringen. Dette rammer særlig de elevene som ikke har slikt med seg hjemmefra, og gutter, av genetiske eller kulturelle årsaker. Den svake lærerrekrutteringen kan også trolig forklares med en del av det forannevnte, foruten en generell og villet degradering av lærerens posisjon både i klasserom og samfunn. Bjørn Høvik Nynorsk Krev nynorsk-løft Kunnskapsminister Kristin Halvorsen må gjere som ho lova i valkampen. I 2009 gjekk ho til val på å styrke nynorsken, både som hovudmål og sidemål. Så blei ho kunnskapsminister. Alle lovnadene om betre sidemålsundervisning har berre resultert i eit læreplanutkast som legg opp til ei brutal svekking av sidemålet. Landsmøtet i Norsk Målungdom vedtok nyleg samrøystes ei fråsegn som retter seg til kunnskapsminister Kristin Halvorsen, og ber ho innfri valløfta ho og SV gjekk til val på i 2009. Målungdomen meiner at sidemålsundervisinga må begynne tidlegare om ein skal få til heva kompetanse og jamstilling mellom dei to norske skriftspråka. Det er særleg viktig at bokmålselevane får møte sidemålet sitt tidleg. Då vil dei få eit mykje betre forhold til nynorsken enn kva ein får når ein begynner så seint som i 9. klasse. For at elevane skal kunne båe språka godt, må dei også ha god undervisning. Ein viktig del av dette er tidlegare sidemålsstart. Målungdomen leverte høyringssvar til læreplanen i februar, og er svært skeptiske til fl eire av punkta Utdanningsdirektoratet har foreslått. Det er oftast at nynorskbrukaren må bøye seg når ein til dømes samarbeider om ei oppgåve på universitetet. Om ein vil at nynorskbrukarar skal kunne bruke språket sitt, kan ein ikkje senke krava til bokmålsbrukarane. Det er heilt tydeleg at ordninga i dag ikkje fungerer skikkeleg. Halvorsen lova å gjere noko med det, og Norsk Målungdom forventar at ho justerer læreplanen i tråd med lovnadene ho gav i 2009. Vebjørn Sture, leiar for Norsk Målungdom Til «Digital dømmekraft inn i skolen» på utdanningsnytt.no Slutt på kursing Kursing av lærere er det ikke mye igjen av i norsk skole. Hos oss bruker vi en del samrådingstid til Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling (Pals). Å dra på eksterne kurs for å lære nettvett er jeg redd vi bare kan glemme. Torodd Lybeck
Har du mykje på hjartet? Det er du ikkje åleine om. Utdanning tek imot store mengder kortare og lengre debattinnlegg, innspel og kronikkar. Men det er trongt om plassen. Difor går det ofte lang tid før tekstane kjem på trykk, nokre gonger så lang tid at dei vert uaktuelle. Vårt tips er: Skriv kort! Held du debattinnlegget ditt på under 2500 teikn (tal på teikn inklusive mellomrom), er sjansen større for å få plass. Redaksjonen set retten til å kutte i innlegga som vilkår. For innlegg på innspelplass er lengda 3000–10.000 teikn, og kronikkar kan ha ei lengd på mellom 12.000 og 17.000 teikn. Redaksjonen tek imot debattstoff på denne adressa: debatt@utdanningsnytt.no Til innspillet «Som kvinner, så jenter?» på utdanningsnytt.no Til «Kan nynorsken reddes med karakterer» Styrt maktesløshet? SV og Kristin Halvorsen tok sammen med Utdanningsdirektoratet grep høsten 2009 og avskaffet fraværstaket for elevene i videregående skole. De brøt med det forbindelsen mellom oppmøte til undervisningen og karaktersettingen. Privatistmodellen ble altså mer normalen enn avviket, slik det hadde vært tidligere. «Innstrammingen» året etter gikk bare på hvor mye elevene kunne trekke fra av fraværsdager på vitnemålet, altså mer eller mindre en ubetydelighet. Om undervisningsfraværet i videregående skole har økt etter dette, kan bare skolene svare på. Men frafallet på normert tid, altså etter videregående trinn tre, har økt totalt i videregående skole hele tiden siden Kristin Halvorsen overtok i Kunnskapsdepartementet (kilde: Ny giv). Likevel ønsker ikke Kristin Halvorsen Viet Tri i Vietnam – yrkesskole for ungdom Siteki i Swaziland – barnehage Juliaca i Peru – SOS-barneby innrapportering av elevfravær for eksempel til Skoleporten (Udir) – med begrunnelsen at det blir så mye «byråkrati». Men et par tastetrykk ekstra sammen med karakterinnberetningene hadde nok skolene antakelig greid dersom skolestatsråden hadde ønsket tallene. Maktesløsheten som beskrives over, virker altså å være initiert ovenfra – av skolepartiet SV – og det var kanskje ett av de siste skolegrepene de tok. Knut Michelsen «Internasjonale studier» «Svake elever oppfatter dårlige karakterer som en bekreftelse på at de mangler evner til å lære, mens sterke elever fokuserer på konkurranse i stedet for samarbeid.» Etter Fjørtofts argumentasjon må ein konkludera at ingen elevar har godt av karakterar i skulen. Det finst vel òg «internasjonale studier» som viser noko anna. Er det elles berre faget nynorsk «internasjonale studier» gjeld, eller skal me berre tolka «internasjonale studier» som eit ubunde pronomen og Fjørtofts private meining? Sergej Alexander Munkvold Ønsker din videregående skole å samle seg om et felles prosjekt? • Det er meningsfylt og trygt å støtte SOS-barnebyer • Velg mellom tre ulike prosjekter i tre verdensdeler • Våre aksjonsskoler forteller om ny glød blant engasjerte elever • Ta elevene dine med på en reise de aldri vil glemme Vil du vite mer? Send mail til skole@sos-barnebyer.no eller ring 920 11 008 Se også Facebook.com/sosbarnebyerskole 39 | UTDANNING nr. 7/12. april 2013
Page 1 and 2: Min favorittlærer | 20 Idealistens
Page 3 and 4: Utdanning på nettet På Utdannings
Page 5 and 6: Tilsyn med barnevernet førte til p
Page 7 and 8: ng Lærer barnehagebarn om sex og s
Page 9 and 10: Bekymret over flukt fra tømrerlinj
Page 11 and 12: Da er det klart - norske skoleeleve
Page 14 and 15: 14 | UTDANNING nr 7/12. april 2013
Page 16 and 17: Hovedsaken DE UTSATTE ELEVENE - Jeg
Page 18 and 19: Dikt 18 | UTDANNING nr 7/12. april
Page 20 and 21: FOTO BO MATHISEN Eleven Hvem Audun
Page 22 and 23: - Fri leik inn, skjemaveld 22 | UTD
Page 24 and 25: Aktuelt Nokon for dei som treng Kve
Page 26 and 27: 26 | UTDANNING nr. x/x. xxx 2011 Fo
Page 28 and 29: Skipark Alle elevene som går på s
Page 30 and 31: Petit PERSONALROMMET av Jorunn Hant
Page 32 and 33: Aktuell bok ANMELDT AV Liv Bøyesen
Page 34 and 35: 34 | UTDANNING nr. 7/12. april 2013
Page 36 and 37: Innspill En fi nsk leksjon 36 | UTD
Page 40 and 41: Disiplin 40 | UTDANNING nr. 7/12. a
Page 48 and 49: Annonser Øst-Norge Fredrikstad er
Page 50 and 51: Annonser Øst-Norge/Vest-Norge/ Nor
Page 52 and 53: Annonser Kunngjøringer PP-klinisk
Page 54 and 55: Minneord Hans Peter Gamnes Lørdag
Page 56 and 57: Fra forbundet Utdanningsforbundet R
Page 58 and 59: Fra forbundet Dette spør medlemmen
Page 60: Nytt engelskverk for barnetrinnet

Utdanning nummer 07 2013 - Utdanningsnytt.no

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?